? Roma-vedtektene strider med den norske grunnloven, og ratifikasjonen er således grunnlovsstridig, hevder professor Eivind Smith ved Universitet i Oslo. Han mener ratifiseringen av den internasjonale straffedomstolen absolutt pålegger Norge å endre vesentlige punkter i grunnloven, vedrørende straffeforfølgelse av myndighetspersoner, som i grunnloven er gitt hel eller en viss grad av immunitet.

Tradisjonell rettslære tilsier at det ikke kan inngås traktater som går ut på at det skal begås grunnlovsstridige handlinger, ifølge Smith. I artikkel 27 i Roma-vedtektene heter det at disse skal gjelde likt for alle personer, og immunitet knyttet til en persons offisielle stilling ikke skal hindre domstolen å utøve sin jurisdiksjon.

Absolutt fritak

Grunnloven gir Kongen et absolutt fritak fra straffeforfølgelse, samtidig som den gir Stortinget makt til å bestemme hvorvidt Stortingets egne politikere, regjeringsmedlemmer og medlemmer av høyesterett skal straffeforfølges.

? Av Roma-vedtektene framgår det klart at denne typen nasjonale regler ikke kan fungere i kombinasjon med straffedomstolen. Statene kan ikke ta forbehold om rettsforfølgelse av egne politikere, sier Smith til Klassekampen.

Norge har påtatt seg en plikt til å utlevere egne borgere til straffedomstolen, dersom ikke vi selv tar et straffeoppgjør, understreker Smith. ? Jeg har ikke funnet noe annet land i mine undersøkelser som har slike bestemmelser, og dette er klart et demokratisk problem, ifølge Smith.

? Det er Stortingets ansvar å endre Grunnloven, dersom dette er nødvendig. Nå opplever vi isteden at jurister og saksbehandlere i Justisdepartementet og Utenriksdepartementet tolker Grunnloven «i moderne lys», dithen at endringer ikke er nødvendige, sier Smith.

Eivind Smith påpeker at den absolutte oppslutningen om Roma-vedtektene i Stortinget betyr at en grunnlovsendring ikke ville by på problemer for regjeringen.

Svekker Grunnloven

Smith debatterer disse spørsmålsstillingene i en ny bok som presenteres i Sverige i dag, og understreker at hans befatning med saken ikke på noen måte handler om å arbeide mot den internasjonale straffedomstolen, men snarere for at Stortinget gjennomfører en demokratisk grunnlovsendring, som ifølge Smith kun ville forsinket prosessen med en norsk ratifikasjon av Roma-vedtektene med ett år.

«Proposisjonen om Norges forhold til Roma-vedtektene kan leses som uttrykk for den holdning at Grunnloven er noe man tolker seg bort fra, men ikke endrer. Et slikt program vil ikke kunne gjennomføres uten at Grunnlovens potensiale som redskap for politisk handling blir ytterligere svekket.» skriver Smith i artikkelen Grunnlovstolkning - opportunistisk eller lojal? som offentliggjøres i dag i boken Grundlagens makt. Konstitutionen som politiskt redskap och som rättslig norm, som Smith er redaktør for.

? Roma-vedtektene strider med den norske grunnloven, og ratifikasjonen er således grunnlovsstridig, hevder professor Eivind Smith ved Universitet i Oslo. Han mener ratifiseringen av den internasjonale straffedomstolen absolutt pålegger Norge å endre vesentlige punkter i grunnloven, vedrørende straffeforfølgelse av myndighetspersoner, som i grunnloven er gitt hel eller en viss grad av immunitet.

Tradisjonell rettslære tilsier at det ikke kan inngås traktater som går ut på at det skal begås grunnlovsstridige handlinger, ifølge Smith. I artikkel 27 i Roma-vedtektene heter det at disse skal gjelde likt for alle personer, og immunitet knyttet til en persons offisielle stilling ikke skal hindre domstolen å utøve sin jurisdiksjon.

Absolutt fritak
Grunnloven gir Kongen et absolutt fritak fra straffeforfølgelse, samtidig som den gir Stortinget makt til å bestemme hvorvidt Stortingets egne politikere, regjeringsmedlemmer og medlemmer av høyesterett skal straffeforfølges.

? Av Roma-vedtektene framgår det klart at denne typen nasjonale regler ikke kan fungere i kombinasjon med straffedomstolen. Statene kan ikke ta forbehold om rettsforfølgelse av egne politikere, sier Smith til Klassekampen.

Norge har påtatt seg en plikt til å utlevere egne borgere til straffedomstolen, dersom ikke vi selv tar et straffeoppgjør, understreker Smith. ? Jeg har ikke funnet noe annet land i mine undersøkelser som har slike bestemmelser, og dette er klart et demokratisk problem, ifølge Smith.

? Det er Stortingets ansvar å endre Grunnloven, dersom dette er nødvendig. Nå opplever vi isteden at jurister og saksbehandlere i Justisdepartementet og Utenriksdepartementet tolker Grunnloven «i moderne lys», dithen at endringer ikke er nødvendige, sier Smith.

Eivind Smith påpeker at den absolutte oppslutningen om Roma-vedtektene i Stortinget betyr at en grunnlovsendring ikke ville by på problemer for regjeringen.

Svekker Grunnloven
Smith debatterer disse spørsmålsstillingene i en ny bok som presenteres i Sverige i dag, og understreker at hans befatning med saken ikke på noen måte handler om å arbeide mot den internasjonale straffedomstolen, men snarere for at Stortinget gjennomfører en demokratisk grunnlovsendring, som ifølge Smith kun ville forsinket prosessen med en norsk ratifikasjon av Roma-vedtektene med ett år.

«Proposisjonen om Norges forhold til Roma-vedtektene kan leses som uttrykk for den holdning at Grunnloven er noe man tolker seg bort fra, men ikke endrer. Et slikt program vil ikke kunne gjennomføres uten at Grunnlovens potensiale som redskap for politisk handling blir ytterligere svekket.» skriver Smith i artikkelen Grunnlovstolkning - opportunistisk eller lojal? som offentliggjøres i dag i boken Grundlagens makt. Konstitutionen som politiskt redskap och som rättslig norm, som Smith er redaktør for.