Mugne og råtne skolebygninger, bråk og uro, lesevansker, lav kvalitet på læringen, ingen penger til bøker eller turer, mobbing. Et år etter en valgkamp der partiene kaptes om å vinne velgernes gunst ved å love gull og grønne skoger til skolene, er det negative fokuset på situasjonen i skolen sterkere enn noensinne.

Nå viser en undersøkelse utført av Sentio-Norsk Statistikk for Klassekampen at et flertall i befolkningen har forståelse for at folk velger å sende barna sine til privatskoler dersom de mener kvaliteten er for dårlig i den offentlige skolen.

Det er særlig menn og folk under 30 år som har denne holdningen. Byfolk og de som tjener enten under 100.000 eller over 500.000 kroner i året er mest tilbøyelige til å forstå de som velger bort den offentlige skolen.

Rike sier ja

I den samme undersøkelsen kommer det fram at det er et lite flertall (46,6 prosent) som er for å bygge flere private skoler på barne- og ungdomstrinnet. 43 prosent er mot. Også her er det en overvekt av menn blant de som er positive (49 prosent, mot 44 prosent kvinner). Det er i aldersgruppene under 40 år at man finner flest tilhengere av nye privatskoler, samt i byer og tettsteder.

Tilbøyeligheten til å si ja til privatskoleetableringer er økende med inntektsnivået, fra 33 prosent blant dem under 100.000 til 50 prosent blant dem over en halv million. Vestlandet og Oslo ligger høyest på landsdelsstatistikken med henholdsvis 54 og 53 prosent, mens bare 35 prosent sier ja i Nord-Norge.

Høyres, Kristelig Folkepartis og Fremskrittspartiets velgere er mest positive, hele 70 prosent av H-velgerne vil ha flere privatskoler i Norge.

Det er Rød Valgallianses, Sosialistisk Venstrepartis (75 prosent) og Arbeiderpartiets (62 prosent) velgere som er mest skeptiske.

Overrasket SV

? Det overrasker meg at det er så mange som er positive til private skoler, sier Rolf Reikvam (Sosialistisk Venstreparti), leder i Stortingets utdanningskomite.

Selv om de nye tallene fra Sentio kan bidra til å svekke forsvarerne av den sterke offentlige enhetsskolen i troen, er Reikvam sikker på at ideen om en offentlig skole fortsatt står sterkt i Norge.

? Dersom den offentlige skolen står svekket i opinionen er det en kjempeutfordring for oss som er opptatt av en fellesskole. Vi må bare fortsette å slåss for mer ressurser, for en offentlig skole med mangfold og god kvalitet, sier Reikvam.

SV-eren tror meningsmålingen fra Sentio kan bygge opp om regjeringens iver etter å legge til rette for privatisering.

? Disse tallene kan jo gi en følelse av en støtte i folket. Men det er viktig å minne om erfaringer fra for eksempel København. Der går nå opp mot 20 prosent av barn fra etniske minoriteter i privatskoler. Også høyresiden bør bekymre seg for en utvikling i retning av mer segregering, sier Reikvam.

Sier nei

Heller ikke Arbeiderpartiets mann i utdanningskomiteen, Vidar Bjørnstad, akter å gi opp troen på enhetsskolen, eller fellesskolen, som han foretrekker å kalle den.

? Jeg tror nok mange er usikre på kvaliteten i den offentlige skolen. Men heller enn å bruke millioner på private må vi bruke ressursene til å bøte på manglene i fellesskolen, sier Bjørnstad.

Han tror det negative fokuset på skolene den siste tiden er en bevisst svartmaling som brukes i en politisk kamp.

? Ap er mot det forslaget til ny lov for private skoler, såkalte friskoler. Når folk får mer i lommeboka er det en utfordring for oss å understreke betydningen av den offentlige fellesskolen, sier han, og avslutter:

? Selvsagt vil folk det beste for barna sine, men vårt svar er ikke å dele opp ungene i grupper etter livssyn eller inntekt.

Mugne og råtne skolebygninger, bråk og uro, lesevansker, lav kvalitet på læringen, ingen penger til bøker eller turer, mobbing. Et år etter en valgkamp der partiene kaptes om å vinne velgernes gunst ved å love gull og grønne skoger til skolene, er det negative fokuset på situasjonen i skolen sterkere enn noensinne.

Nå viser en undersøkelse utført av Sentio-Norsk Statistikk for Klassekampen at et flertall i befolkningen har forståelse for at folk velger å sende barna sine til privatskoler dersom de mener kvaliteten er for dårlig i den offentlige skolen.

Det er særlig menn og folk under 30 år som har denne holdningen. Byfolk og de som tjener enten under 100.000 eller over 500.000 kroner i året er mest tilbøyelige til å forstå de som velger bort den offentlige skolen.

Rike sier ja
I den samme undersøkelsen kommer det fram at det er et lite flertall (46,6 prosent) som er for å bygge flere private skoler på barne- og ungdomstrinnet. 43 prosent er mot. Også her er det en overvekt av menn blant de som er positive (49 prosent, mot 44 prosent kvinner). Det er i aldersgruppene under 40 år at man finner flest tilhengere av nye privatskoler, samt i byer og tettsteder.

Tilbøyeligheten til å si ja til privatskoleetableringer er økende med inntektsnivået, fra 33 prosent blant dem under 100.000 til 50 prosent blant dem over en halv million. Vestlandet og Oslo ligger høyest på landsdelsstatistikken med henholdsvis 54 og 53 prosent, mens bare 35 prosent sier ja i Nord-Norge.

Høyres, Kristelig Folkepartis og Fremskrittspartiets velgere er mest positive, hele 70 prosent av H-velgerne vil ha flere privatskoler i Norge.

Det er Rød Valgallianses, Sosialistisk Venstrepartis (75 prosent) og Arbeiderpartiets (62 prosent) velgere som er mest skeptiske.

Overrasket SV
? Det overrasker meg at det er så mange som er positive til private skoler, sier Rolf Reikvam (Sosialistisk Venstreparti), leder i Stortingets utdanningskomite.

Selv om de nye tallene fra Sentio kan bidra til å svekke forsvarerne av den sterke offentlige enhetsskolen i troen, er Reikvam sikker på at ideen om en offentlig skole fortsatt står sterkt i Norge.

? Dersom den offentlige skolen står svekket i opinionen er det en kjempeutfordring for oss som er opptatt av en fellesskole. Vi må bare fortsette å slåss for mer ressurser, for en offentlig skole med mangfold og god kvalitet, sier Reikvam.

SV-eren tror meningsmålingen fra Sentio kan bygge opp om regjeringens iver etter å legge til rette for privatisering.

? Disse tallene kan jo gi en følelse av en støtte i folket. Men det er viktig å minne om erfaringer fra for eksempel København. Der går nå opp mot 20 prosent av barn fra etniske minoriteter i privatskoler. Også høyresiden bør bekymre seg for en utvikling i retning av mer segregering, sier Reikvam.

Sier nei
Heller ikke Arbeiderpartiets mann i utdanningskomiteen, Vidar Bjørnstad, akter å gi opp troen på enhetsskolen, eller fellesskolen, som han foretrekker å kalle den.

? Jeg tror nok mange er usikre på kvaliteten i den offentlige skolen. Men heller enn å bruke millioner på private må vi bruke ressursene til å bøte på manglene i fellesskolen, sier Bjørnstad.

Han tror det negative fokuset på skolene den siste tiden er en bevisst svartmaling som brukes i en politisk kamp.

? Ap er mot det forslaget til ny lov for private skoler, såkalte friskoler. Når folk får mer i lommeboka er det en utfordring for oss å understreke betydningen av den offentlige fellesskolen, sier han, og avslutter:

? Selvsagt vil folk det beste for barna sine, men vårt svar er ikke å dele opp ungene i grupper etter livssyn eller inntekt.