Ti øst- og sentraleuropeiske land kan ha kommet et steg nærmere medlemskap i Den europeiske unionen da EUs 15 utenriksministre avholdt møte i Helsingør denne helgen.Selv om det ikke ble gjort noen vedtak fastslo utenriksministrene at planen om å undertegne medlemskapsavtaler under EU-toppmøtet i København i desember står fast. Planen er imidlertid svært så ambisiøs og det er mye som skal på plass før avtaler om medlemskap er endelig.Vil overraskeDet er først og fremst de økonomiske konsekvensene av en utvidelse som truer med å velte den ambisiøse planen. Både fra EU-hold og blant søkerlandene knives det om økonomiske overføringer i milliardklassen.? Jeg kan vanskelig se for meg hvordan de skal kunne være ferdige med forhandlingene rundt dette. Det vil overraske meg om de kommer i mål.Dette sier Nei til EUs leder Sigbjørn Gjelsvik til Klassekampen. Han var til stede i Helsingør og deltok i demonstrasjoner under helgens utenriksministermøte.Gjelsvik har fulgt forhandlingene rundt utvidelsen og tror de vedvarende uenighetene rundt landbruksstøtte kan bli vanskelig å løse innen desember.Mens antall innbyggere vil stige fra rundt 370 millioner til omlag en halv milliard vil antall bønder i EU bli mer enn fordoblet som følge av utvidelsen.25 prosentEn rekke av EUs medlemsland, anført av Tyskland, frykter at EUs utgifter til landbruket vil eksplodere som følge av utvidelsen. For mange søkerland handler det om å unngå massenedleggelser i landbruket.Flere søkerland, med Polen i spissen, har i utgangspunktet krevd at de fra dag en skal få landbruksstøtte på linje med medlemslandene. EU har på sin side svart med å tilby søkerlandene en støtte til deres bønder som tilsvarer 25 prosent av det EU-bønder får i dag. I tillegg er det fra EUs side lagt inn begrensninger på hvor mye landene skal kunne gi i nasjonal støtte.? For Polen kan en slik ordning innebære at så mye som en million bønder må legge opp, sier Gjelsvik. Han viser til at Polen i dag har flere millioner bønder.Blant annet som følge av en mindre grad av kollektivisering innen det polske landbruket sammenlignet med andre øst-europeiske land, består polsk landbruk i stor grad av små bruk. Disse er lite modernisert og er avhengig av stor økonomisk støtte for å overleve i Polen dersom landet blir EU-medlem.MidlertidigSelv om støtten til bøndene i søkerlandene kan bli begrenset til 25 prosent er dette bare ment å være en midlertidig ordning. Dermed vil EU før eller senere bli tvunget til å øke budsjettet betraktelig.Alternativet er å kutte i støtten til dagens medlemsland, hvilket vil bli møtt med stor motstand i store landbruksland som Frankrike.For Polen er også et annet problem i forhandlingene knyttet til landbruksstøtten. Dette gjelder retten til kjøp av eiendommer på tvers av medlemslandene.EU ønsker full adgang fra dag en for hvem som helst i EU til å kunne kjøpe opp eiendommer, det være seg fritidseiendommer, skog eller gårdsbruk. Dette har møtt stor motstand i søkerlandene, et land som Polen frykter at dette vil medføre storstilt oppkjøp av mindre gårdsbruk. Mens søkerland som Polen har mange attraktive eiendommer, finnes det i EU-landene mange kjøpesterke privatpersoner.RegionstøtteDe økonomiske konsekvensene for EU handler imidlertid ikke bare om støtten til landbruket, også regionstøtten som skal sikre overføringer fra de rikeste til de fattigste regionene i EU er et hett tema i forhandlingene.Regionstøtten deles ut til de landene med svakere økonomi enn gjennomsnittet i EU. Mange av de landene som mottar støtte i dag, som Portugal og Spania, frykter for kutt i støtten som følge av at utvidelsen vil kreve et nytt gjennomsnitt. Dette vil skyve gjennomsnittet slik at land som i dag mottar støtte vil kunne miste denne til fordel for nye land.Støtten til landbruket representerer sammen med regionstøtten det aller meste av EUs felles budsjett i dag.@vignett-tekst2:espen.laukeland@klassekampen.noSigbjørn Gjelsvik, Nei til EU

Ti øst- og sentraleuropeiske land kan ha kommet et steg nærmere medlemskap i Den europeiske unionen da EUs 15 utenriksministre avholdt møte i Helsingør denne helgen.Selv om det ikke ble gjort noen vedtak fastslo utenriksministrene at planen om å undertegne medlemskapsavtaler under EU-toppmøtet i København i desember står fast. Planen er imidlertid svært så ambisiøs og det er mye som skal på plass før avtaler om medlemskap er endelig. Vil overraskeDet er først og fremst de økonomiske konsekvensene av en utvidelse som truer med å velte den ambisiøse planen. Både fra EU-hold og blant søkerlandene knives det om økonomiske overføringer i milliardklassen. ? Jeg kan vanskelig se for meg hvordan de skal kunne være ferdige med forhandlingene rundt dette. Det vil overraske meg om de kommer i mål.Dette sier Nei til EUs leder Sigbjørn Gjelsvik til Klassekampen. Han var til stede i Helsingør og deltok i demonstrasjoner under helgens utenriksministermøte.Gjelsvik har fulgt forhandlingene rundt utvidelsen og tror de vedvarende uenighetene rundt landbruksstøtte kan bli vanskelig å løse innen desember. Mens antall innbyggere vil stige fra rundt 370 millioner til omlag en halv milliard vil antall bønder i EU bli mer enn fordoblet som følge av utvidelsen.25 prosentEn rekke av EUs medlemsland, anført av Tyskland, frykter at EUs utgifter til landbruket vil eksplodere som følge av utvidelsen. For mange søkerland handler det om å unngå massenedleggelser i landbruket.Flere søkerland, med Polen i spissen, har i utgangspunktet krevd at de fra dag en skal få landbruksstøtte på linje med medlemslandene. EU har på sin side svart med å tilby søkerlandene en støtte til deres bønder som tilsvarer 25 prosent av det EU-bønder får i dag. I tillegg er det fra EUs side lagt inn begrensninger på hvor mye landene skal kunne gi i nasjonal støtte. ? For Polen kan en slik ordning innebære at så mye som en million bønder må legge opp, sier Gjelsvik. Han viser til at Polen i dag har flere millioner bønder.Blant annet som følge av en mindre grad av kollektivisering innen det polske landbruket sammenlignet med andre øst-europeiske land, består polsk landbruk i stor grad av små bruk. Disse er lite modernisert og er avhengig av stor økonomisk støtte for å overleve i Polen dersom landet blir EU-medlem. MidlertidigSelv om støtten til bøndene i søkerlandene kan bli begrenset til 25 prosent er dette bare ment å være en midlertidig ordning. Dermed vil EU før eller senere bli tvunget til å øke budsjettet betraktelig. Alternativet er å kutte i støtten til dagens medlemsland, hvilket vil bli møtt med stor motstand i store landbruksland som Frankrike.For Polen er også et annet problem i forhandlingene knyttet til landbruksstøtten. Dette gjelder retten til kjøp av eiendommer på tvers av medlemslandene.EU ønsker full adgang fra dag en for hvem som helst i EU til å kunne kjøpe opp eiendommer, det være seg fritidseiendommer, skog eller gårdsbruk. Dette har møtt stor motstand i søkerlandene, et land som Polen frykter at dette vil medføre storstilt oppkjøp av mindre gårdsbruk. Mens søkerland som Polen har mange attraktive eiendommer, finnes det i EU-landene mange kjøpesterke privatpersoner. RegionstøtteDe økonomiske konsekvensene for EU handler imidlertid ikke bare om støtten til landbruket, også regionstøtten som skal sikre overføringer fra de rikeste til de fattigste regionene i EU er et hett tema i forhandlingene.Regionstøtten deles ut til de landene med svakere økonomi enn gjennomsnittet i EU. Mange av de landene som mottar støtte i dag, som Portugal og Spania, frykter for kutt i støtten som følge av at utvidelsen vil kreve et nytt gjennomsnitt. Dette vil skyve gjennomsnittet slik at land som i dag mottar støtte vil kunne miste denne til fordel for nye land.Støtten til landbruket representerer sammen med regionstøtten det aller meste av EUs felles budsjett i dag.@vignett-tekst2:espen.laukeland@klassekampen.noSigbjørn Gjelsvik, Nei til EU