Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Kan vitenskapen hjelpe sladrejournalistene?Kan vitenskapen hjelpe sladrejournalistene?

Kan vi bruke vitenskapen til å si noe om sjansene for jente eller gutt ved en fødsel? Spørsmålet er blitt aktualisert ? både av papegøyer i New Zealand, og et velkjent par i NorgeVil det bli gutt eller jente? Spørsmålet er spesielt aktuelt i dag, grunnet et visst par, og kan vi si noe om sjansene? Noen forskere mener vi kan det, ut fra faktorer som personlighet og lengden på ringfingeren!I utgangspunktet burde sjansene være 50-50. Det som avgjør barnets kjønn, er hvorvidt det får et X eller et Y-kromosom fra faren: to X gir jente, X pluss Y gir gutt (og fra moren kommer det nesten alltid et X-kromosom). Og siden faren har like mange Y som X burde sjansene altså være like. Men i virkeligheten er det annerledes. På verdensbasis blir det født omtrent 106 gutter for hver 100. jente, og når det gjelder befruktede egg, er forholdet enda skjevere: 130 mot 100.Når det gjelder konkrete foreldrepar, kan skjevheten gå i begge retninger: Noen synes å være «predisponerte» for å få jenter, andre for å få gutter. Det har for eksempel lenge vært en «sannhet» at menn som er ledere får flere gutter (av én eller annen grunn ser ikke dette ut til å gjelde nyere amerikanske presidenter), mens testpiloter, dykkere, prester og sagbruksarbeidere får flere jenter. I tillegg spiller spesielle omstendigheter inn: Under og etter kriger fødes det gjerne flere gutter.Mange vil kanskje tro at dette bare er overtro, men studier bekrefter denne skjevheten. Og fra dyreriket vet vi at det er mange måter dyrene (ubevisst) kan kontrollere avkommets kjønn på. Legger krokodiller eggene sine på et varmt sted, blir det gutter, mens kalde egg gir jenter.Og nylig (Nature, 19. september 2002) kunne forskere i New Zealand vise hvordan matsituasjonen spiller inn: Papegøyearten kakapo er en truet art, og for å hjelpe den til å overleve, har man hjulpet den med fôr. Men dette har hatt en uheldig bivirkning: Det ble født for mange gutte-kakapoer, noe som raskt ble reversert da man kuttet ned på foringen igjen.Dette er ingen overraskelse for biologer som er kjent med den såkalte Trivers-Willard-effekten. Robert Trivers (Rutgers) og Dan Willard (Harvard) foreslo i 1973 at det finnes mekanismer hos pattedyr som kan forskyve kjønnsbalansen etter omstendighetene, slik at sjansene for å få barnebarn blir bedre.Teorien gjelder i særlig grad polygame dyr. Der er det slik at de reproduktive mulighetene for hanner er urettferdig fordelt: De dominante hannene stikker av med gevinsten, mens mange hanner ikke får avkom i det hele tatt. Slik har det også vært blant menneskene, i større eller mindre grad. Også i såkalte monogame kulturer har sidesprangene vært mye viktigere enn den offisielle sannheten tilsier.I en slik situasjon vil sjansene for å få barnebarn være store dersom man kan få vellykkede (sterke, pene, intelligente) sønner, men tilsvarende små med mindre utrustede guttebarn. Med døtre, derimot, vil sjansene være omtrent de samme uansett. Så dersom du ikke kan få sterke guttebarn, er det lurere å satse på jenter i stedet.Dette er selvsagt ikke noe mødre (eller fedre) tenker bevisst. Det er innebygde mekanismer i kroppen det er snakk om ? dersom teorien stemmer. Men hittil har studiene som har vært gjort, gitt uklare og motstridende resultater, i hvert fall når det gjelder mennesker.Nå kan det imidlertid være at også forskningen har vært skjev: Man har utelukkende (og typisk nok) lagt vekt på faren. Teorien har vært at dominante fedre vil få flere sønner, noe som ofte ser ut til å stemme. Men ikke alltid ? og noen forskere har derfor begynt å se på det åpenbare alternativet ? moren. Som Valerie Grant fra universitet i Auckland (også hun fra New Zealand) peker på: Det er faktisk moren som investerer mest av sitt liv og sine ressurser i avkommet, så det er naturlig at hun har større innflytelse på kjønnsvalget enn faren.Grants hypotese er at dominante mødre føder flere sønner. Dette er bekreftet gjennom flere studier, og dersom mødrene er dominante nok, har de 80 prosent sjanse for å få sønner! Grant mener dette skyldes ikke bare Trivers-Willard-effekten, men også det faktum at det er gunstig for mor og barn at personlighetene deres matcher. For et guttebarn vil en dominant mor være best, med en jente vil det lettere kunne bli gnisninger.Men hvordan skjer dette «valget»? Gjennom testosteron, mener Grant. Det er påvist at dominante kvinner har et høyere testosteronnivå, og Grant mener dette nivået kan gjøre mødrenes egg mer mottakelige for sæd med Y-kromosomer. Men her er det foreløpig kun gjetninger.Grant får delvis støtte fra John Manning på Liverpool-universitet, som har påvist at foreldre med lang ringfinger får flere sønner! Denne forbindelsen kan virke absurd, men lengden på ringfingeren har faktisk sammenheng med testosteronnivået i livmoren, har Manning funnet ut.Så nå har alle sladrejournalister fått et hint: Hvordan er det med lengden på ringfingrene hos det lykkelige paret? Og er den vordende moren dominant eller ikke? Kanskje de frekkeste til og med vil prøve å få fatt i en blodprøve for å teste testosteronnivået? Noen vil kanskje også se på matinntaket til den vordende moren ? med referanse til kakapoene i New Zealand. Men husk: Uansett vil slike faktorer kun si noe om sjansen. Man kan aldri bli 100 prosent sikker. Så det vil alltid være plass for gjetninger.Bjørn Vassnes skriver om vitenskap hver onsdag i Klassekampen.

Kan vi bruke vitenskapen til å si noe om sjansene for jente eller gutt ved en fødsel? Spørsmålet er blitt aktualisert ? både av papegøyer i New Zealand, og et velkjent par i NorgeVil det bli gutt eller jente? Spørsmålet er spesielt aktuelt i dag, grunnet et visst par, og kan vi si noe om sjansene? Noen forskere mener vi kan det, ut fra faktorer som personlighet og lengden på ringfingeren!I utgangspunktet burde sjansene være 50-50. Det som avgjør barnets kjønn, er hvorvidt det får et X eller et Y-kromosom fra faren: to X gir jente, X pluss Y gir gutt (og fra moren kommer det
nesten alltid et X-kromosom). Og siden faren har like mange Y som X burde sjansene altså være like. Men i virkeligheten er det annerledes. På verdensbasis blir det født omtrent 106 gutter for hver 100. jente, og når det gjelder befruktede egg, er forholdet enda skjevere: 130 mot 100.Når det gjelder konkrete foreldrepar, kan skjevheten gå i begge retninger: Noen synes å være «predisponerte» for å få jenter, andre for å få gutter. Det har for eksempel lenge vært en «sannhet» at menn som er ledere får flere gutter (av én eller annen grunn ser ikke dette ut til å gjelde nyere amerikanske presidenter), mens testpiloter, dykkere, prester og sagbruksarbeidere får flere jenter. I tillegg spiller spesielle omstendigheter inn: Under og etter kriger fødes det gjerne flere gutter.Mange vil kanskje tro at dette bare er overtro, men studier bekrefter denne skjevheten. Og fra dyreriket vet vi at det er mange måter dyrene (ubevisst) kan kontrollere avkommets kjønn på. Legger krokodiller eggene sine på et varmt sted, blir det gutter, mens kalde egg gir jenter.Og nylig (
Nature, 19. september 2002) kunne forskere i New Zealand vise hvordan matsituasjonen spiller inn: Papegøyearten kakapo er en truet art, og for å hjelpe den til å overleve, har man hjulpet den med fôr. Men dette har hatt en uheldig bivirkning: Det ble født for mange gutte-kakapoer, noe som raskt ble reversert da man kuttet ned på foringen igjen.Dette er ingen overraskelse for biologer som er kjent med den såkalte
Trivers-Willard-effekten. Robert Trivers (Rutgers) og Dan Willard (Harvard) foreslo i 1973 at det finnes mekanismer hos pattedyr som kan forskyve kjønnsbalansen etter omstendighetene, slik at sjansene for å få barnebarn blir bedre.Teorien gjelder i særlig grad polygame dyr. Der er det slik at de reproduktive mulighetene for hanner er urettferdig fordelt: De dominante hannene stikker av med gevinsten, mens mange hanner ikke får avkom i det hele tatt. Slik har det også vært blant menneskene, i større eller mindre grad. Også i såkalte monogame kulturer har sidesprangene vært mye viktigere enn den offisielle sannheten tilsier.I en slik situasjon vil sjansene for å få barnebarn være store dersom man kan få vellykkede (sterke, pene, intelligente) sønner, men tilsvarende små med mindre utrustede guttebarn. Med døtre, derimot, vil sjansene være omtrent de samme uansett. Så dersom du ikke kan få sterke guttebarn, er det lurere å satse på jenter i stedet.Dette er selvsagt ikke noe mødre (eller fedre) tenker bevisst. Det er innebygde mekanismer i kroppen det er snakk om ? dersom teorien stemmer. Men hittil har studiene som har vært gjort, gitt uklare og motstridende resultater, i hvert fall når det gjelder mennesker.Nå kan det imidlertid være at også forskningen har vært skjev: Man har utelukkende (og typisk nok) lagt vekt på faren. Teorien har vært at dominante fedre vil få flere sønner, noe som ofte ser ut til å stemme. Men ikke alltid ? og noen forskere har derfor begynt å se på det åpenbare alternativet ? moren. Som Valerie Grant fra universitet i Auckland (også hun fra New Zealand) peker på: Det er faktisk moren som investerer mest av sitt liv og sine ressurser i avkommet, så det er naturlig at hun har større innflytelse på kjønnsvalget enn faren.Grants hypotese er at dominante mødre føder flere sønner. Dette er bekreftet gjennom flere studier, og dersom mødrene er dominante nok, har de 80 prosent sjanse for å få sønner! Grant mener dette skyldes ikke bare Trivers-Willard-effekten, men også det faktum at det er gunstig for mor og barn at personlighetene deres matcher. For et guttebarn vil en dominant mor være best, med en jente vil det lettere kunne bli gnisninger.Men hvordan skjer dette «valget»? Gjennom testosteron, mener Grant. Det er påvist at dominante kvinner har et høyere testosteronnivå, og Grant mener dette nivået kan gjøre mødrenes egg mer mottakelige for sæd med Y-kromosomer. Men her er det foreløpig kun gjetninger.Grant får delvis støtte fra John Manning på Liverpool-universitet, som har påvist at foreldre med lang ringfinger får flere sønner! Denne forbindelsen kan virke absurd, men lengden på ringfingeren har faktisk sammenheng med testosteronnivået i livmoren, har Manning funnet ut.Så nå har alle sladrejournalister fått et hint: Hvordan er det med lengden på ringfingrene hos det lykkelige paret? Og er den vordende moren dominant eller ikke? Kanskje de frekkeste til og med vil prøve å få fatt i en blodprøve for å teste testosteronnivået? Noen vil kanskje også se på matinntaket til den vordende moren ? med referanse til kakapoene i New Zealand. Men husk: Uansett vil slike faktorer kun si noe om sjansen. Man kan aldri bli 100 prosent sikker. Så det vil alltid være plass for gjetninger.
Bjørn Vassnes skriver om vitenskap hver onsdag i Klassekampen.


Lørdag 20. desember 2014
NEI: Nordmenn flest vil ikkje ha regjeringas nye arbeidsmiljølov. – Stats­ministeren er ikkje i kontakt med folkemeininga, seier LO-nestleiaren.
Fredag 19. desember 2014
UTRYGT: Minoritetsungdom stanses gang på gang av politiet uten grunn. Nå frykter innvandrermiljøer at bevæpningen av politiet gjør gatene mer utrygge.
Torsdag 18. desember 2014
JUBEL: Den svekkede krona gir norsk industri et løft som tilsvarer å fjerne hele formuesskatten – tre ganger. ­Hydro vil tjene milliarder dersom ­kursen holder seg.
Onsdag 17. desember 2014
mer stat: Under de blåblå har kommunene mistet makt over skatteinnkreving, boplikt og spesialisthelsetjenesten. Nå kan brannvesenet havne på statens hender.
Tirsdag 16. desember 2014
PEKELEK: Både politiet og forsvaret nekter å ta skylda for at massiv mobilovervåking i Oslo har gått upåaktet hen. – Ikke akkurat betryggende, sier utvalget som har ansvar for å kontrollere de hemmelige tjenestene.
Mandag 15. desember 2014
endring: Med ei innstilling som kjem i morgon, varslar eit regjeringsoppnemnd utval krig mot ei av grunnlovene i Fiskeri-Noreg.
Lørdag 13. desember 2014
SKRØPELIG: Den norske modellen er mer skrøpelig enn vi liker å tro, mener Piketty. På sitt Norges-besøk advarer han mot å kutte i skatten for både selskaper og de rikeste.
Fredag 12. desember 2014
TVANG: Vimpelcom har ikke bare betalt presidentfamilien i Usbekistan for å få telelisenser. De donerer også penger når Karimov-regimet tvinger sine innbyggere til å plukke bomull for dem.
Torsdag 11. desember 2014
HARD: De blåblå fører en langt ­strengere arbeidslivspolitikk i regjering enn de gjorde før valget. Den gang sa Høyre og Frp nei til frislipp av midlertidige ansettelser.
Onsdag 10. desember 2014
STREIK: Erna Solberg har liten sans for den varslede generalstreiken mot ­endringene i arbeidsmiljøloven. – Dette har det norske folk faktisk stemt for, sier hun.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide