Onsdag 30. oktober 2002
Gutt eller jente?
Kan vitenskapen hjelpe sladrejournalistene?Kan vitenskapen hjelpe sladrejournalistene?

Kan vi bruke vitenskapen til å si noe om sjansene for jente eller gutt ved en fødsel? Spørsmålet er blitt aktualisert ? både av papegøyer i New Zealand, og et velkjent par i NorgeVil det bli gutt eller jente? Spørsmålet er spesielt aktuelt i dag, grunnet et visst par, og kan vi si noe om sjansene? Noen forskere mener vi kan det, ut fra faktorer som personlighet og lengden på ringfingeren!I utgangspunktet burde sjansene være 50-50. Det som avgjør barnets kjønn, er hvorvidt det får et X eller et Y-kromosom fra faren: to X gir jente, X pluss Y gir gutt (og fra moren kommer det nesten alltid et X-kromosom). Og siden faren har like mange Y som X burde sjansene altså være like. Men i virkeligheten er det annerledes. På verdensbasis blir det født omtrent 106 gutter for hver 100. jente, og når det gjelder befruktede egg, er forholdet enda skjevere: 130 mot 100.Når det gjelder konkrete foreldrepar, kan skjevheten gå i begge retninger: Noen synes å være «predisponerte» for å få jenter, andre for å få gutter. Det har for eksempel lenge vært en «sannhet» at menn som er ledere får flere gutter (av én eller annen grunn ser ikke dette ut til å gjelde nyere amerikanske presidenter), mens testpiloter, dykkere, prester og sagbruksarbeidere får flere jenter. I tillegg spiller spesielle omstendigheter inn: Under og etter kriger fødes det gjerne flere gutter.Mange vil kanskje tro at dette bare er overtro, men studier bekrefter denne skjevheten. Og fra dyreriket vet vi at det er mange måter dyrene (ubevisst) kan kontrollere avkommets kjønn på. Legger krokodiller eggene sine på et varmt sted, blir det gutter, mens kalde egg gir jenter.Og nylig (Nature, 19. september 2002) kunne forskere i New Zealand vise hvordan matsituasjonen spiller inn: Papegøyearten kakapo er en truet art, og for å hjelpe den til å overleve, har man hjulpet den med fôr. Men dette har hatt en uheldig bivirkning: Det ble født for mange gutte-kakapoer, noe som raskt ble reversert da man kuttet ned på foringen igjen.Dette er ingen overraskelse for biologer som er kjent med den såkalte Trivers-Willard-effekten. Robert Trivers (Rutgers) og Dan Willard (Harvard) foreslo i 1973 at det finnes mekanismer hos pattedyr som kan forskyve kjønnsbalansen etter omstendighetene, slik at sjansene for å få barnebarn blir bedre.Teorien gjelder i særlig grad polygame dyr. Der er det slik at de reproduktive mulighetene for hanner er urettferdig fordelt: De dominante hannene stikker av med gevinsten, mens mange hanner ikke får avkom i det hele tatt. Slik har det også vært blant menneskene, i større eller mindre grad. Også i såkalte monogame kulturer har sidesprangene vært mye viktigere enn den offisielle sannheten tilsier.I en slik situasjon vil sjansene for å få barnebarn være store dersom man kan få vellykkede (sterke, pene, intelligente) sønner, men tilsvarende små med mindre utrustede guttebarn. Med døtre, derimot, vil sjansene være omtrent de samme uansett. Så dersom du ikke kan få sterke guttebarn, er det lurere å satse på jenter i stedet.Dette er selvsagt ikke noe mødre (eller fedre) tenker bevisst. Det er innebygde mekanismer i kroppen det er snakk om ? dersom teorien stemmer. Men hittil har studiene som har vært gjort, gitt uklare og motstridende resultater, i hvert fall når det gjelder mennesker.Nå kan det imidlertid være at også forskningen har vært skjev: Man har utelukkende (og typisk nok) lagt vekt på faren. Teorien har vært at dominante fedre vil få flere sønner, noe som ofte ser ut til å stemme. Men ikke alltid ? og noen forskere har derfor begynt å se på det åpenbare alternativet ? moren. Som Valerie Grant fra universitet i Auckland (også hun fra New Zealand) peker på: Det er faktisk moren som investerer mest av sitt liv og sine ressurser i avkommet, så det er naturlig at hun har større innflytelse på kjønnsvalget enn faren.Grants hypotese er at dominante mødre føder flere sønner. Dette er bekreftet gjennom flere studier, og dersom mødrene er dominante nok, har de 80 prosent sjanse for å få sønner! Grant mener dette skyldes ikke bare Trivers-Willard-effekten, men også det faktum at det er gunstig for mor og barn at personlighetene deres matcher. For et guttebarn vil en dominant mor være best, med en jente vil det lettere kunne bli gnisninger.Men hvordan skjer dette «valget»? Gjennom testosteron, mener Grant. Det er påvist at dominante kvinner har et høyere testosteronnivå, og Grant mener dette nivået kan gjøre mødrenes egg mer mottakelige for sæd med Y-kromosomer. Men her er det foreløpig kun gjetninger.Grant får delvis støtte fra John Manning på Liverpool-universitet, som har påvist at foreldre med lang ringfinger får flere sønner! Denne forbindelsen kan virke absurd, men lengden på ringfingeren har faktisk sammenheng med testosteronnivået i livmoren, har Manning funnet ut.Så nå har alle sladrejournalister fått et hint: Hvordan er det med lengden på ringfingrene hos det lykkelige paret? Og er den vordende moren dominant eller ikke? Kanskje de frekkeste til og med vil prøve å få fatt i en blodprøve for å teste testosteronnivået? Noen vil kanskje også se på matinntaket til den vordende moren ? med referanse til kakapoene i New Zealand. Men husk: Uansett vil slike faktorer kun si noe om sjansen. Man kan aldri bli 100 prosent sikker. Så det vil alltid være plass for gjetninger.Bjørn Vassnes skriver om vitenskap hver onsdag i Klassekampen.

Kan vi bruke vitenskapen til å si noe om sjansene for jente eller gutt ved en fødsel? Spørsmålet er blitt aktualisert ? både av papegøyer i New Zealand, og et velkjent par i NorgeVil det bli gutt eller jente? Spørsmålet er spesielt aktuelt i dag, grunnet et visst par, og kan vi si noe om sjansene? Noen forskere mener vi kan det, ut fra faktorer som personlighet og lengden på ringfingeren!I utgangspunktet burde sjansene være 50-50. Det som avgjør barnets kjønn, er hvorvidt det får et X eller et Y-kromosom fra faren: to X gir jente, X pluss Y gir gutt (og fra moren kommer det
nesten alltid et X-kromosom). Og siden faren har like mange Y som X burde sjansene altså være like. Men i virkeligheten er det annerledes. På verdensbasis blir det født omtrent 106 gutter for hver 100. jente, og når det gjelder befruktede egg, er forholdet enda skjevere: 130 mot 100.Når det gjelder konkrete foreldrepar, kan skjevheten gå i begge retninger: Noen synes å være «predisponerte» for å få jenter, andre for å få gutter. Det har for eksempel lenge vært en «sannhet» at menn som er ledere får flere gutter (av én eller annen grunn ser ikke dette ut til å gjelde nyere amerikanske presidenter), mens testpiloter, dykkere, prester og sagbruksarbeidere får flere jenter. I tillegg spiller spesielle omstendigheter inn: Under og etter kriger fødes det gjerne flere gutter.Mange vil kanskje tro at dette bare er overtro, men studier bekrefter denne skjevheten. Og fra dyreriket vet vi at det er mange måter dyrene (ubevisst) kan kontrollere avkommets kjønn på. Legger krokodiller eggene sine på et varmt sted, blir det gutter, mens kalde egg gir jenter.Og nylig (
Nature, 19. september 2002) kunne forskere i New Zealand vise hvordan matsituasjonen spiller inn: Papegøyearten kakapo er en truet art, og for å hjelpe den til å overleve, har man hjulpet den med fôr. Men dette har hatt en uheldig bivirkning: Det ble født for mange gutte-kakapoer, noe som raskt ble reversert da man kuttet ned på foringen igjen.Dette er ingen overraskelse for biologer som er kjent med den såkalte
Trivers-Willard-effekten. Robert Trivers (Rutgers) og Dan Willard (Harvard) foreslo i 1973 at det finnes mekanismer hos pattedyr som kan forskyve kjønnsbalansen etter omstendighetene, slik at sjansene for å få barnebarn blir bedre.Teorien gjelder i særlig grad polygame dyr. Der er det slik at de reproduktive mulighetene for hanner er urettferdig fordelt: De dominante hannene stikker av med gevinsten, mens mange hanner ikke får avkom i det hele tatt. Slik har det også vært blant menneskene, i større eller mindre grad. Også i såkalte monogame kulturer har sidesprangene vært mye viktigere enn den offisielle sannheten tilsier.I en slik situasjon vil sjansene for å få barnebarn være store dersom man kan få vellykkede (sterke, pene, intelligente) sønner, men tilsvarende små med mindre utrustede guttebarn. Med døtre, derimot, vil sjansene være omtrent de samme uansett. Så dersom du ikke kan få sterke guttebarn, er det lurere å satse på jenter i stedet.Dette er selvsagt ikke noe mødre (eller fedre) tenker bevisst. Det er innebygde mekanismer i kroppen det er snakk om ? dersom teorien stemmer. Men hittil har studiene som har vært gjort, gitt uklare og motstridende resultater, i hvert fall når det gjelder mennesker.Nå kan det imidlertid være at også forskningen har vært skjev: Man har utelukkende (og typisk nok) lagt vekt på faren. Teorien har vært at dominante fedre vil få flere sønner, noe som ofte ser ut til å stemme. Men ikke alltid ? og noen forskere har derfor begynt å se på det åpenbare alternativet ? moren. Som Valerie Grant fra universitet i Auckland (også hun fra New Zealand) peker på: Det er faktisk moren som investerer mest av sitt liv og sine ressurser i avkommet, så det er naturlig at hun har større innflytelse på kjønnsvalget enn faren.Grants hypotese er at dominante mødre føder flere sønner. Dette er bekreftet gjennom flere studier, og dersom mødrene er dominante nok, har de 80 prosent sjanse for å få sønner! Grant mener dette skyldes ikke bare Trivers-Willard-effekten, men også det faktum at det er gunstig for mor og barn at personlighetene deres matcher. For et guttebarn vil en dominant mor være best, med en jente vil det lettere kunne bli gnisninger.Men hvordan skjer dette «valget»? Gjennom testosteron, mener Grant. Det er påvist at dominante kvinner har et høyere testosteronnivå, og Grant mener dette nivået kan gjøre mødrenes egg mer mottakelige for sæd med Y-kromosomer. Men her er det foreløpig kun gjetninger.Grant får delvis støtte fra John Manning på Liverpool-universitet, som har påvist at foreldre med lang ringfinger får flere sønner! Denne forbindelsen kan virke absurd, men lengden på ringfingeren har faktisk sammenheng med testosteronnivået i livmoren, har Manning funnet ut.Så nå har alle sladrejournalister fått et hint: Hvordan er det med lengden på ringfingrene hos det lykkelige paret? Og er den vordende moren dominant eller ikke? Kanskje de frekkeste til og med vil prøve å få fatt i en blodprøve for å teste testosteronnivået? Noen vil kanskje også se på matinntaket til den vordende moren ? med referanse til kakapoene i New Zealand. Men husk: Uansett vil slike faktorer kun si noe om sjansen. Man kan aldri bli 100 prosent sikker. Så det vil alltid være plass for gjetninger.
Bjørn Vassnes skriver om vitenskap hver onsdag i Klassekampen.


Torsdag 28. mai 2015
VISJON: Færre kommuner, sterkere departementer og svekket Riksrevisjon. Det er medisinen Tormod Hermansen skriver ut for en bedre styrt stat.
Onsdag 27. mai 2015
sier nei: Det er uaktuelt for regjeringen å tvinge kommunene til å ta imot flere syriske kvoteflyktninger. Så langt har Kommune-Norge sagt seg villig til å ta imot 752 flere over to år.
Tirsdag 26. mai 2015
greit: Eiendoms- og formuesskatt kommer nederst når bedriftsledere på Vestlandet lister opp sine utfordringer i ny studie. – Formuesskatten er ikke noe problem, sier NHH-professor.
Lørdag 23. mai 2015
REFS: Nye rapporter fra Riksrevisjonen har fått statsrådstaburetter til å vakle. Eksstatsråd Liv Signe Navarsete (Sp) frykter at Riksrevisjonen er i ferd med å bli en overdomstol for politikken.
Fredag 22. mai 2015
HAT: Halvparten av den muslimske befolkningen i land som Frankrike, Østerrike og Belgia har antisemittiske holdninger, ifølge ny rapport. Ervin Kohn frykter at problemet er like stort i Norge.
Torsdag 21. mai 2015
Brudd: Et nettverk av barnevernspedagoger vil prøve å dra yrkesgruppa ut av LO og forbundet Fellesorganisasjonen.
Onsdag 20. mai 2015
BAKSMELL: Trass raude tall skal Statoil betala 50 milliardar i utbytte dei neste to åra. Analytikar Christian Yggeseth trur selskapet må låna pengane, og åtvarar mot store kutt på sokkelen.
Tirsdag 19. mai 2015
TØFFE TIDER: Ubetalte rekningar hopar seg opp i Bedrifts-Noreg. I bransjar som jobbar opp mot olje betyr det kroken på døra for fleire bedrifter, melder inkassobyrået Lindorff.
Mandag 18. mai 2015
STOPP: Vi kaster dobbelt så mye farlig avfall som før, og snart har vi ikke noe sted å putte det. Resultatet er at vi kan bli nødt til å sende all giftig søppel ut av landet.
Lørdag 16. mai 2015
NAUDBREMS PÅ: Med Frp i regjering skulle talet på byråkratar kuttast kraftig. No får den blåblå jernbanereforma kritikk for å føre til kontorstyre og skjemavelde.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide