Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Kan vitenskapen hjelpe sladrejournalistene?Kan vitenskapen hjelpe sladrejournalistene?

Kan vi bruke vitenskapen til å si noe om sjansene for jente eller gutt ved en fødsel? Spørsmålet er blitt aktualisert ? både av papegøyer i New Zealand, og et velkjent par i NorgeVil det bli gutt eller jente? Spørsmålet er spesielt aktuelt i dag, grunnet et visst par, og kan vi si noe om sjansene? Noen forskere mener vi kan det, ut fra faktorer som personlighet og lengden på ringfingeren!I utgangspunktet burde sjansene være 50-50. Det som avgjør barnets kjønn, er hvorvidt det får et X eller et Y-kromosom fra faren: to X gir jente, X pluss Y gir gutt (og fra moren kommer det nesten alltid et X-kromosom). Og siden faren har like mange Y som X burde sjansene altså være like. Men i virkeligheten er det annerledes. På verdensbasis blir det født omtrent 106 gutter for hver 100. jente, og når det gjelder befruktede egg, er forholdet enda skjevere: 130 mot 100.Når det gjelder konkrete foreldrepar, kan skjevheten gå i begge retninger: Noen synes å være «predisponerte» for å få jenter, andre for å få gutter. Det har for eksempel lenge vært en «sannhet» at menn som er ledere får flere gutter (av én eller annen grunn ser ikke dette ut til å gjelde nyere amerikanske presidenter), mens testpiloter, dykkere, prester og sagbruksarbeidere får flere jenter. I tillegg spiller spesielle omstendigheter inn: Under og etter kriger fødes det gjerne flere gutter.Mange vil kanskje tro at dette bare er overtro, men studier bekrefter denne skjevheten. Og fra dyreriket vet vi at det er mange måter dyrene (ubevisst) kan kontrollere avkommets kjønn på. Legger krokodiller eggene sine på et varmt sted, blir det gutter, mens kalde egg gir jenter.Og nylig (Nature, 19. september 2002) kunne forskere i New Zealand vise hvordan matsituasjonen spiller inn: Papegøyearten kakapo er en truet art, og for å hjelpe den til å overleve, har man hjulpet den med fôr. Men dette har hatt en uheldig bivirkning: Det ble født for mange gutte-kakapoer, noe som raskt ble reversert da man kuttet ned på foringen igjen.Dette er ingen overraskelse for biologer som er kjent med den såkalte Trivers-Willard-effekten. Robert Trivers (Rutgers) og Dan Willard (Harvard) foreslo i 1973 at det finnes mekanismer hos pattedyr som kan forskyve kjønnsbalansen etter omstendighetene, slik at sjansene for å få barnebarn blir bedre.Teorien gjelder i særlig grad polygame dyr. Der er det slik at de reproduktive mulighetene for hanner er urettferdig fordelt: De dominante hannene stikker av med gevinsten, mens mange hanner ikke får avkom i det hele tatt. Slik har det også vært blant menneskene, i større eller mindre grad. Også i såkalte monogame kulturer har sidesprangene vært mye viktigere enn den offisielle sannheten tilsier.I en slik situasjon vil sjansene for å få barnebarn være store dersom man kan få vellykkede (sterke, pene, intelligente) sønner, men tilsvarende små med mindre utrustede guttebarn. Med døtre, derimot, vil sjansene være omtrent de samme uansett. Så dersom du ikke kan få sterke guttebarn, er det lurere å satse på jenter i stedet.Dette er selvsagt ikke noe mødre (eller fedre) tenker bevisst. Det er innebygde mekanismer i kroppen det er snakk om ? dersom teorien stemmer. Men hittil har studiene som har vært gjort, gitt uklare og motstridende resultater, i hvert fall når det gjelder mennesker.Nå kan det imidlertid være at også forskningen har vært skjev: Man har utelukkende (og typisk nok) lagt vekt på faren. Teorien har vært at dominante fedre vil få flere sønner, noe som ofte ser ut til å stemme. Men ikke alltid ? og noen forskere har derfor begynt å se på det åpenbare alternativet ? moren. Som Valerie Grant fra universitet i Auckland (også hun fra New Zealand) peker på: Det er faktisk moren som investerer mest av sitt liv og sine ressurser i avkommet, så det er naturlig at hun har større innflytelse på kjønnsvalget enn faren.Grants hypotese er at dominante mødre føder flere sønner. Dette er bekreftet gjennom flere studier, og dersom mødrene er dominante nok, har de 80 prosent sjanse for å få sønner! Grant mener dette skyldes ikke bare Trivers-Willard-effekten, men også det faktum at det er gunstig for mor og barn at personlighetene deres matcher. For et guttebarn vil en dominant mor være best, med en jente vil det lettere kunne bli gnisninger.Men hvordan skjer dette «valget»? Gjennom testosteron, mener Grant. Det er påvist at dominante kvinner har et høyere testosteronnivå, og Grant mener dette nivået kan gjøre mødrenes egg mer mottakelige for sæd med Y-kromosomer. Men her er det foreløpig kun gjetninger.Grant får delvis støtte fra John Manning på Liverpool-universitet, som har påvist at foreldre med lang ringfinger får flere sønner! Denne forbindelsen kan virke absurd, men lengden på ringfingeren har faktisk sammenheng med testosteronnivået i livmoren, har Manning funnet ut.Så nå har alle sladrejournalister fått et hint: Hvordan er det med lengden på ringfingrene hos det lykkelige paret? Og er den vordende moren dominant eller ikke? Kanskje de frekkeste til og med vil prøve å få fatt i en blodprøve for å teste testosteronnivået? Noen vil kanskje også se på matinntaket til den vordende moren ? med referanse til kakapoene i New Zealand. Men husk: Uansett vil slike faktorer kun si noe om sjansen. Man kan aldri bli 100 prosent sikker. Så det vil alltid være plass for gjetninger.Bjørn Vassnes skriver om vitenskap hver onsdag i Klassekampen.

Kan vi bruke vitenskapen til å si noe om sjansene for jente eller gutt ved en fødsel? Spørsmålet er blitt aktualisert ? både av papegøyer i New Zealand, og et velkjent par i NorgeVil det bli gutt eller jente? Spørsmålet er spesielt aktuelt i dag, grunnet et visst par, og kan vi si noe om sjansene? Noen forskere mener vi kan det, ut fra faktorer som personlighet og lengden på ringfingeren!I utgangspunktet burde sjansene være 50-50. Det som avgjør barnets kjønn, er hvorvidt det får et X eller et Y-kromosom fra faren: to X gir jente, X pluss Y gir gutt (og fra moren kommer det
nesten alltid et X-kromosom). Og siden faren har like mange Y som X burde sjansene altså være like. Men i virkeligheten er det annerledes. På verdensbasis blir det født omtrent 106 gutter for hver 100. jente, og når det gjelder befruktede egg, er forholdet enda skjevere: 130 mot 100.Når det gjelder konkrete foreldrepar, kan skjevheten gå i begge retninger: Noen synes å være «predisponerte» for å få jenter, andre for å få gutter. Det har for eksempel lenge vært en «sannhet» at menn som er ledere får flere gutter (av én eller annen grunn ser ikke dette ut til å gjelde nyere amerikanske presidenter), mens testpiloter, dykkere, prester og sagbruksarbeidere får flere jenter. I tillegg spiller spesielle omstendigheter inn: Under og etter kriger fødes det gjerne flere gutter.Mange vil kanskje tro at dette bare er overtro, men studier bekrefter denne skjevheten. Og fra dyreriket vet vi at det er mange måter dyrene (ubevisst) kan kontrollere avkommets kjønn på. Legger krokodiller eggene sine på et varmt sted, blir det gutter, mens kalde egg gir jenter.Og nylig (
Nature, 19. september 2002) kunne forskere i New Zealand vise hvordan matsituasjonen spiller inn: Papegøyearten kakapo er en truet art, og for å hjelpe den til å overleve, har man hjulpet den med fôr. Men dette har hatt en uheldig bivirkning: Det ble født for mange gutte-kakapoer, noe som raskt ble reversert da man kuttet ned på foringen igjen.Dette er ingen overraskelse for biologer som er kjent med den såkalte
Trivers-Willard-effekten. Robert Trivers (Rutgers) og Dan Willard (Harvard) foreslo i 1973 at det finnes mekanismer hos pattedyr som kan forskyve kjønnsbalansen etter omstendighetene, slik at sjansene for å få barnebarn blir bedre.Teorien gjelder i særlig grad polygame dyr. Der er det slik at de reproduktive mulighetene for hanner er urettferdig fordelt: De dominante hannene stikker av med gevinsten, mens mange hanner ikke får avkom i det hele tatt. Slik har det også vært blant menneskene, i større eller mindre grad. Også i såkalte monogame kulturer har sidesprangene vært mye viktigere enn den offisielle sannheten tilsier.I en slik situasjon vil sjansene for å få barnebarn være store dersom man kan få vellykkede (sterke, pene, intelligente) sønner, men tilsvarende små med mindre utrustede guttebarn. Med døtre, derimot, vil sjansene være omtrent de samme uansett. Så dersom du ikke kan få sterke guttebarn, er det lurere å satse på jenter i stedet.Dette er selvsagt ikke noe mødre (eller fedre) tenker bevisst. Det er innebygde mekanismer i kroppen det er snakk om ? dersom teorien stemmer. Men hittil har studiene som har vært gjort, gitt uklare og motstridende resultater, i hvert fall når det gjelder mennesker.Nå kan det imidlertid være at også forskningen har vært skjev: Man har utelukkende (og typisk nok) lagt vekt på faren. Teorien har vært at dominante fedre vil få flere sønner, noe som ofte ser ut til å stemme. Men ikke alltid ? og noen forskere har derfor begynt å se på det åpenbare alternativet ? moren. Som Valerie Grant fra universitet i Auckland (også hun fra New Zealand) peker på: Det er faktisk moren som investerer mest av sitt liv og sine ressurser i avkommet, så det er naturlig at hun har større innflytelse på kjønnsvalget enn faren.Grants hypotese er at dominante mødre føder flere sønner. Dette er bekreftet gjennom flere studier, og dersom mødrene er dominante nok, har de 80 prosent sjanse for å få sønner! Grant mener dette skyldes ikke bare Trivers-Willard-effekten, men også det faktum at det er gunstig for mor og barn at personlighetene deres matcher. For et guttebarn vil en dominant mor være best, med en jente vil det lettere kunne bli gnisninger.Men hvordan skjer dette «valget»? Gjennom testosteron, mener Grant. Det er påvist at dominante kvinner har et høyere testosteronnivå, og Grant mener dette nivået kan gjøre mødrenes egg mer mottakelige for sæd med Y-kromosomer. Men her er det foreløpig kun gjetninger.Grant får delvis støtte fra John Manning på Liverpool-universitet, som har påvist at foreldre med lang ringfinger får flere sønner! Denne forbindelsen kan virke absurd, men lengden på ringfingeren har faktisk sammenheng med testosteronnivået i livmoren, har Manning funnet ut.Så nå har alle sladrejournalister fått et hint: Hvordan er det med lengden på ringfingrene hos det lykkelige paret? Og er den vordende moren dominant eller ikke? Kanskje de frekkeste til og med vil prøve å få fatt i en blodprøve for å teste testosteronnivået? Noen vil kanskje også se på matinntaket til den vordende moren ? med referanse til kakapoene i New Zealand. Men husk: Uansett vil slike faktorer kun si noe om sjansen. Man kan aldri bli 100 prosent sikker. Så det vil alltid være plass for gjetninger.
Bjørn Vassnes skriver om vitenskap hver onsdag i Klassekampen.


Onsdag 17. september 2014
PÅ TOPPEN: Gjennom tre år har danske forskere kartlagt landets maktelite. Næringslivet dominerer, men også fagbevegelsen er mer innflytelsesrik enn politikerne i en nordisk velferdsstat.
Tirsdag 16. september 2014
UENIG: Statsminister Erna Solberg fortviler over Sverigedemokraternas brakvalg. Men i Frp tar flere topper til orde for å reinvaske det kontroversielle partiet.
Mandag 15. september 2014
TRANGT: Etter at husleia er betalt, har politistudent Eira Skotland 2500 kroner i måneden å leve for. Nå krever politistudentene lønn i praksisåret.
Lørdag 13. september 2014
TETT: Aps popularitet i hovedstaden bykser etter meldingen om at Raymond Johansen blir partiets frontfigur i neste års valg. – Gledelig og inspirerende, sier Johansen om knalltallene.
Fredag 12. september 2014
NULL: Selv om Frp styrer asylpolitikken, har UDI ingen tro på at det vil komme færre asylsøkere til Norge. I tillegg forventer UDI at en høyere andel av dem som søker får opphold.
Torsdag 11. september 2014
SPLID: På høyreekstreme nettsider og sosiale medier hersker full ordkrig om hvilken side som har rett i Ukraina-­krigen. En svensk fremmedkriger ­driver aktiv rekruttering på Twitter.
Onsdag 10. september 2014
KRIGER: Den norsk-russiske 27-åringen bosatt i Tønsberg kjemper med en russisk milits i Ukraina. Han har svært tette bånd til det norske nynazistmiljøet.
Tirsdag 9. september 2014
SNUR: Tidligere har LO sagt at man må være medlem av Ap for å delta på Sammen-akademiet. – Det er en misforståelse, sier Øivind Hansen i LO.
Mandag 8. september 2014
MÅ NED: Elevar ved private vidaregåande skular får oftare karakteren trekt ned på eksamen, enn i offentlege skular, ifølge ny undersøking. Svært alvorleg, meiner SV.
Lørdag 6. september 2014
REDDE: Frp-topp Ulf Leirstein har blitt hengt ut i media, mener partikollega Christian Tybring-Gjedde. – Det har blitt en heksejakt på meninger, og folk er redde for å si det de mener, sier han.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide