Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Kan vitenskapen hjelpe sladrejournalistene?Kan vitenskapen hjelpe sladrejournalistene?

Kan vi bruke vitenskapen til å si noe om sjansene for jente eller gutt ved en fødsel? Spørsmålet er blitt aktualisert ? både av papegøyer i New Zealand, og et velkjent par i NorgeVil det bli gutt eller jente? Spørsmålet er spesielt aktuelt i dag, grunnet et visst par, og kan vi si noe om sjansene? Noen forskere mener vi kan det, ut fra faktorer som personlighet og lengden på ringfingeren!I utgangspunktet burde sjansene være 50-50. Det som avgjør barnets kjønn, er hvorvidt det får et X eller et Y-kromosom fra faren: to X gir jente, X pluss Y gir gutt (og fra moren kommer det nesten alltid et X-kromosom). Og siden faren har like mange Y som X burde sjansene altså være like. Men i virkeligheten er det annerledes. På verdensbasis blir det født omtrent 106 gutter for hver 100. jente, og når det gjelder befruktede egg, er forholdet enda skjevere: 130 mot 100.Når det gjelder konkrete foreldrepar, kan skjevheten gå i begge retninger: Noen synes å være «predisponerte» for å få jenter, andre for å få gutter. Det har for eksempel lenge vært en «sannhet» at menn som er ledere får flere gutter (av én eller annen grunn ser ikke dette ut til å gjelde nyere amerikanske presidenter), mens testpiloter, dykkere, prester og sagbruksarbeidere får flere jenter. I tillegg spiller spesielle omstendigheter inn: Under og etter kriger fødes det gjerne flere gutter.Mange vil kanskje tro at dette bare er overtro, men studier bekrefter denne skjevheten. Og fra dyreriket vet vi at det er mange måter dyrene (ubevisst) kan kontrollere avkommets kjønn på. Legger krokodiller eggene sine på et varmt sted, blir det gutter, mens kalde egg gir jenter.Og nylig (Nature, 19. september 2002) kunne forskere i New Zealand vise hvordan matsituasjonen spiller inn: Papegøyearten kakapo er en truet art, og for å hjelpe den til å overleve, har man hjulpet den med fôr. Men dette har hatt en uheldig bivirkning: Det ble født for mange gutte-kakapoer, noe som raskt ble reversert da man kuttet ned på foringen igjen.Dette er ingen overraskelse for biologer som er kjent med den såkalte Trivers-Willard-effekten. Robert Trivers (Rutgers) og Dan Willard (Harvard) foreslo i 1973 at det finnes mekanismer hos pattedyr som kan forskyve kjønnsbalansen etter omstendighetene, slik at sjansene for å få barnebarn blir bedre.Teorien gjelder i særlig grad polygame dyr. Der er det slik at de reproduktive mulighetene for hanner er urettferdig fordelt: De dominante hannene stikker av med gevinsten, mens mange hanner ikke får avkom i det hele tatt. Slik har det også vært blant menneskene, i større eller mindre grad. Også i såkalte monogame kulturer har sidesprangene vært mye viktigere enn den offisielle sannheten tilsier.I en slik situasjon vil sjansene for å få barnebarn være store dersom man kan få vellykkede (sterke, pene, intelligente) sønner, men tilsvarende små med mindre utrustede guttebarn. Med døtre, derimot, vil sjansene være omtrent de samme uansett. Så dersom du ikke kan få sterke guttebarn, er det lurere å satse på jenter i stedet.Dette er selvsagt ikke noe mødre (eller fedre) tenker bevisst. Det er innebygde mekanismer i kroppen det er snakk om ? dersom teorien stemmer. Men hittil har studiene som har vært gjort, gitt uklare og motstridende resultater, i hvert fall når det gjelder mennesker.Nå kan det imidlertid være at også forskningen har vært skjev: Man har utelukkende (og typisk nok) lagt vekt på faren. Teorien har vært at dominante fedre vil få flere sønner, noe som ofte ser ut til å stemme. Men ikke alltid ? og noen forskere har derfor begynt å se på det åpenbare alternativet ? moren. Som Valerie Grant fra universitet i Auckland (også hun fra New Zealand) peker på: Det er faktisk moren som investerer mest av sitt liv og sine ressurser i avkommet, så det er naturlig at hun har større innflytelse på kjønnsvalget enn faren.Grants hypotese er at dominante mødre føder flere sønner. Dette er bekreftet gjennom flere studier, og dersom mødrene er dominante nok, har de 80 prosent sjanse for å få sønner! Grant mener dette skyldes ikke bare Trivers-Willard-effekten, men også det faktum at det er gunstig for mor og barn at personlighetene deres matcher. For et guttebarn vil en dominant mor være best, med en jente vil det lettere kunne bli gnisninger.Men hvordan skjer dette «valget»? Gjennom testosteron, mener Grant. Det er påvist at dominante kvinner har et høyere testosteronnivå, og Grant mener dette nivået kan gjøre mødrenes egg mer mottakelige for sæd med Y-kromosomer. Men her er det foreløpig kun gjetninger.Grant får delvis støtte fra John Manning på Liverpool-universitet, som har påvist at foreldre med lang ringfinger får flere sønner! Denne forbindelsen kan virke absurd, men lengden på ringfingeren har faktisk sammenheng med testosteronnivået i livmoren, har Manning funnet ut.Så nå har alle sladrejournalister fått et hint: Hvordan er det med lengden på ringfingrene hos det lykkelige paret? Og er den vordende moren dominant eller ikke? Kanskje de frekkeste til og med vil prøve å få fatt i en blodprøve for å teste testosteronnivået? Noen vil kanskje også se på matinntaket til den vordende moren ? med referanse til kakapoene i New Zealand. Men husk: Uansett vil slike faktorer kun si noe om sjansen. Man kan aldri bli 100 prosent sikker. Så det vil alltid være plass for gjetninger.Bjørn Vassnes skriver om vitenskap hver onsdag i Klassekampen.

Kan vi bruke vitenskapen til å si noe om sjansene for jente eller gutt ved en fødsel? Spørsmålet er blitt aktualisert ? både av papegøyer i New Zealand, og et velkjent par i NorgeVil det bli gutt eller jente? Spørsmålet er spesielt aktuelt i dag, grunnet et visst par, og kan vi si noe om sjansene? Noen forskere mener vi kan det, ut fra faktorer som personlighet og lengden på ringfingeren!I utgangspunktet burde sjansene være 50-50. Det som avgjør barnets kjønn, er hvorvidt det får et X eller et Y-kromosom fra faren: to X gir jente, X pluss Y gir gutt (og fra moren kommer det
nesten alltid et X-kromosom). Og siden faren har like mange Y som X burde sjansene altså være like. Men i virkeligheten er det annerledes. På verdensbasis blir det født omtrent 106 gutter for hver 100. jente, og når det gjelder befruktede egg, er forholdet enda skjevere: 130 mot 100.Når det gjelder konkrete foreldrepar, kan skjevheten gå i begge retninger: Noen synes å være «predisponerte» for å få jenter, andre for å få gutter. Det har for eksempel lenge vært en «sannhet» at menn som er ledere får flere gutter (av én eller annen grunn ser ikke dette ut til å gjelde nyere amerikanske presidenter), mens testpiloter, dykkere, prester og sagbruksarbeidere får flere jenter. I tillegg spiller spesielle omstendigheter inn: Under og etter kriger fødes det gjerne flere gutter.Mange vil kanskje tro at dette bare er overtro, men studier bekrefter denne skjevheten. Og fra dyreriket vet vi at det er mange måter dyrene (ubevisst) kan kontrollere avkommets kjønn på. Legger krokodiller eggene sine på et varmt sted, blir det gutter, mens kalde egg gir jenter.Og nylig (
Nature, 19. september 2002) kunne forskere i New Zealand vise hvordan matsituasjonen spiller inn: Papegøyearten kakapo er en truet art, og for å hjelpe den til å overleve, har man hjulpet den med fôr. Men dette har hatt en uheldig bivirkning: Det ble født for mange gutte-kakapoer, noe som raskt ble reversert da man kuttet ned på foringen igjen.Dette er ingen overraskelse for biologer som er kjent med den såkalte
Trivers-Willard-effekten. Robert Trivers (Rutgers) og Dan Willard (Harvard) foreslo i 1973 at det finnes mekanismer hos pattedyr som kan forskyve kjønnsbalansen etter omstendighetene, slik at sjansene for å få barnebarn blir bedre.Teorien gjelder i særlig grad polygame dyr. Der er det slik at de reproduktive mulighetene for hanner er urettferdig fordelt: De dominante hannene stikker av med gevinsten, mens mange hanner ikke får avkom i det hele tatt. Slik har det også vært blant menneskene, i større eller mindre grad. Også i såkalte monogame kulturer har sidesprangene vært mye viktigere enn den offisielle sannheten tilsier.I en slik situasjon vil sjansene for å få barnebarn være store dersom man kan få vellykkede (sterke, pene, intelligente) sønner, men tilsvarende små med mindre utrustede guttebarn. Med døtre, derimot, vil sjansene være omtrent de samme uansett. Så dersom du ikke kan få sterke guttebarn, er det lurere å satse på jenter i stedet.Dette er selvsagt ikke noe mødre (eller fedre) tenker bevisst. Det er innebygde mekanismer i kroppen det er snakk om ? dersom teorien stemmer. Men hittil har studiene som har vært gjort, gitt uklare og motstridende resultater, i hvert fall når det gjelder mennesker.Nå kan det imidlertid være at også forskningen har vært skjev: Man har utelukkende (og typisk nok) lagt vekt på faren. Teorien har vært at dominante fedre vil få flere sønner, noe som ofte ser ut til å stemme. Men ikke alltid ? og noen forskere har derfor begynt å se på det åpenbare alternativet ? moren. Som Valerie Grant fra universitet i Auckland (også hun fra New Zealand) peker på: Det er faktisk moren som investerer mest av sitt liv og sine ressurser i avkommet, så det er naturlig at hun har større innflytelse på kjønnsvalget enn faren.Grants hypotese er at dominante mødre føder flere sønner. Dette er bekreftet gjennom flere studier, og dersom mødrene er dominante nok, har de 80 prosent sjanse for å få sønner! Grant mener dette skyldes ikke bare Trivers-Willard-effekten, men også det faktum at det er gunstig for mor og barn at personlighetene deres matcher. For et guttebarn vil en dominant mor være best, med en jente vil det lettere kunne bli gnisninger.Men hvordan skjer dette «valget»? Gjennom testosteron, mener Grant. Det er påvist at dominante kvinner har et høyere testosteronnivå, og Grant mener dette nivået kan gjøre mødrenes egg mer mottakelige for sæd med Y-kromosomer. Men her er det foreløpig kun gjetninger.Grant får delvis støtte fra John Manning på Liverpool-universitet, som har påvist at foreldre med lang ringfinger får flere sønner! Denne forbindelsen kan virke absurd, men lengden på ringfingeren har faktisk sammenheng med testosteronnivået i livmoren, har Manning funnet ut.Så nå har alle sladrejournalister fått et hint: Hvordan er det med lengden på ringfingrene hos det lykkelige paret? Og er den vordende moren dominant eller ikke? Kanskje de frekkeste til og med vil prøve å få fatt i en blodprøve for å teste testosteronnivået? Noen vil kanskje også se på matinntaket til den vordende moren ? med referanse til kakapoene i New Zealand. Men husk: Uansett vil slike faktorer kun si noe om sjansen. Man kan aldri bli 100 prosent sikker. Så det vil alltid være plass for gjetninger.
Bjørn Vassnes skriver om vitenskap hver onsdag i Klassekampen.


Fredag 1. august 2014
FRYKT: Ketil Lund venter videre fullmakter til PST som følge av forrige ukes terroralarm.
Torsdag 31. juli 2014
ALT RETT: Regjeringa har gjort alt rett i terrorhandteringa. Det meiner dei tre som hadde jobben til Anders Anundsen før han.
Onsdag 30. juli 2014
GUTTEKLUBB: Ikke siden 2006 har ­Norges største ungdomsparti hatt ­kvinnelig leder. Også blant de ­øvrige ungdomspartiene er mannsdominansen nærmest total.
Tirsdag 29. juli 2014
SJEKK: Kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene vil gjennomgå PSTs og E-tjenestens arbeidsmetoder etter terroralarmen. Flere justispolitikere støtter en gjennomgang.
Mandag 28. juli 2014
KRITISK: Krisepsykolog Atle Dyregrov maner norske medier til varsomhet om terrortrusselen, og advarer mot «amerikanske tilstander» der terskelen for frykt i befolkningen er senket.
Lørdag 26. juli 2014
Trussel: Aps Hadia Tajik mener radikalisering av ungdommer har kommet overraskende på noen kommuner, og vil gi dem mer kompetanse og penger til oppfølging.
Fredag 25. juli 2014
UENIG: Utenriksministeren holder ikke regjerings-erklæringens løfte om en balansert holdning i Midt-østen-konflikten. Det mener Frps Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde.
Torsdag 24. juli 2014
SVIK: Norges nei til å ta imot skadde syriske flyktninger stemmer overhodet ikke overens med samfunnet vi sa vi ville være etter terroren i 2011. Det sier Geir Lippestad.
Onsdag 23. juli 2014
SLIPPER: Revisjonsgigantene er utskjelte for å hjelpe storselskaper å unngå skatt. En ny studie viser at også norske selskaper slipper billigere unna med «de fire store».
Tirsdag 22. juli 2014
UT: Mer enn 850.000 personer har skrevet under på oppropet som krever oljefondet ut av okkupasjonen. SV-­leder Audun Lysbakken støtter kampanjen helhjertet.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­