Onsdag 30. oktober 2002
Gutt eller jente?
Kan vitenskapen hjelpe sladrejournalistene?Kan vitenskapen hjelpe sladrejournalistene?

Kan vi bruke vitenskapen til å si noe om sjansene for jente eller gutt ved en fødsel? Spørsmålet er blitt aktualisert ? både av papegøyer i New Zealand, og et velkjent par i NorgeVil det bli gutt eller jente? Spørsmålet er spesielt aktuelt i dag, grunnet et visst par, og kan vi si noe om sjansene? Noen forskere mener vi kan det, ut fra faktorer som personlighet og lengden på ringfingeren!I utgangspunktet burde sjansene være 50-50. Det som avgjør barnets kjønn, er hvorvidt det får et X eller et Y-kromosom fra faren: to X gir jente, X pluss Y gir gutt (og fra moren kommer det nesten alltid et X-kromosom). Og siden faren har like mange Y som X burde sjansene altså være like. Men i virkeligheten er det annerledes. På verdensbasis blir det født omtrent 106 gutter for hver 100. jente, og når det gjelder befruktede egg, er forholdet enda skjevere: 130 mot 100.Når det gjelder konkrete foreldrepar, kan skjevheten gå i begge retninger: Noen synes å være «predisponerte» for å få jenter, andre for å få gutter. Det har for eksempel lenge vært en «sannhet» at menn som er ledere får flere gutter (av én eller annen grunn ser ikke dette ut til å gjelde nyere amerikanske presidenter), mens testpiloter, dykkere, prester og sagbruksarbeidere får flere jenter. I tillegg spiller spesielle omstendigheter inn: Under og etter kriger fødes det gjerne flere gutter.Mange vil kanskje tro at dette bare er overtro, men studier bekrefter denne skjevheten. Og fra dyreriket vet vi at det er mange måter dyrene (ubevisst) kan kontrollere avkommets kjønn på. Legger krokodiller eggene sine på et varmt sted, blir det gutter, mens kalde egg gir jenter.Og nylig (Nature, 19. september 2002) kunne forskere i New Zealand vise hvordan matsituasjonen spiller inn: Papegøyearten kakapo er en truet art, og for å hjelpe den til å overleve, har man hjulpet den med fôr. Men dette har hatt en uheldig bivirkning: Det ble født for mange gutte-kakapoer, noe som raskt ble reversert da man kuttet ned på foringen igjen.Dette er ingen overraskelse for biologer som er kjent med den såkalte Trivers-Willard-effekten. Robert Trivers (Rutgers) og Dan Willard (Harvard) foreslo i 1973 at det finnes mekanismer hos pattedyr som kan forskyve kjønnsbalansen etter omstendighetene, slik at sjansene for å få barnebarn blir bedre.Teorien gjelder i særlig grad polygame dyr. Der er det slik at de reproduktive mulighetene for hanner er urettferdig fordelt: De dominante hannene stikker av med gevinsten, mens mange hanner ikke får avkom i det hele tatt. Slik har det også vært blant menneskene, i større eller mindre grad. Også i såkalte monogame kulturer har sidesprangene vært mye viktigere enn den offisielle sannheten tilsier.I en slik situasjon vil sjansene for å få barnebarn være store dersom man kan få vellykkede (sterke, pene, intelligente) sønner, men tilsvarende små med mindre utrustede guttebarn. Med døtre, derimot, vil sjansene være omtrent de samme uansett. Så dersom du ikke kan få sterke guttebarn, er det lurere å satse på jenter i stedet.Dette er selvsagt ikke noe mødre (eller fedre) tenker bevisst. Det er innebygde mekanismer i kroppen det er snakk om ? dersom teorien stemmer. Men hittil har studiene som har vært gjort, gitt uklare og motstridende resultater, i hvert fall når det gjelder mennesker.Nå kan det imidlertid være at også forskningen har vært skjev: Man har utelukkende (og typisk nok) lagt vekt på faren. Teorien har vært at dominante fedre vil få flere sønner, noe som ofte ser ut til å stemme. Men ikke alltid ? og noen forskere har derfor begynt å se på det åpenbare alternativet ? moren. Som Valerie Grant fra universitet i Auckland (også hun fra New Zealand) peker på: Det er faktisk moren som investerer mest av sitt liv og sine ressurser i avkommet, så det er naturlig at hun har større innflytelse på kjønnsvalget enn faren.Grants hypotese er at dominante mødre føder flere sønner. Dette er bekreftet gjennom flere studier, og dersom mødrene er dominante nok, har de 80 prosent sjanse for å få sønner! Grant mener dette skyldes ikke bare Trivers-Willard-effekten, men også det faktum at det er gunstig for mor og barn at personlighetene deres matcher. For et guttebarn vil en dominant mor være best, med en jente vil det lettere kunne bli gnisninger.Men hvordan skjer dette «valget»? Gjennom testosteron, mener Grant. Det er påvist at dominante kvinner har et høyere testosteronnivå, og Grant mener dette nivået kan gjøre mødrenes egg mer mottakelige for sæd med Y-kromosomer. Men her er det foreløpig kun gjetninger.Grant får delvis støtte fra John Manning på Liverpool-universitet, som har påvist at foreldre med lang ringfinger får flere sønner! Denne forbindelsen kan virke absurd, men lengden på ringfingeren har faktisk sammenheng med testosteronnivået i livmoren, har Manning funnet ut.Så nå har alle sladrejournalister fått et hint: Hvordan er det med lengden på ringfingrene hos det lykkelige paret? Og er den vordende moren dominant eller ikke? Kanskje de frekkeste til og med vil prøve å få fatt i en blodprøve for å teste testosteronnivået? Noen vil kanskje også se på matinntaket til den vordende moren ? med referanse til kakapoene i New Zealand. Men husk: Uansett vil slike faktorer kun si noe om sjansen. Man kan aldri bli 100 prosent sikker. Så det vil alltid være plass for gjetninger.Bjørn Vassnes skriver om vitenskap hver onsdag i Klassekampen.

Kan vi bruke vitenskapen til å si noe om sjansene for jente eller gutt ved en fødsel? Spørsmålet er blitt aktualisert ? både av papegøyer i New Zealand, og et velkjent par i NorgeVil det bli gutt eller jente? Spørsmålet er spesielt aktuelt i dag, grunnet et visst par, og kan vi si noe om sjansene? Noen forskere mener vi kan det, ut fra faktorer som personlighet og lengden på ringfingeren!I utgangspunktet burde sjansene være 50-50. Det som avgjør barnets kjønn, er hvorvidt det får et X eller et Y-kromosom fra faren: to X gir jente, X pluss Y gir gutt (og fra moren kommer det
nesten alltid et X-kromosom). Og siden faren har like mange Y som X burde sjansene altså være like. Men i virkeligheten er det annerledes. På verdensbasis blir det født omtrent 106 gutter for hver 100. jente, og når det gjelder befruktede egg, er forholdet enda skjevere: 130 mot 100.Når det gjelder konkrete foreldrepar, kan skjevheten gå i begge retninger: Noen synes å være «predisponerte» for å få jenter, andre for å få gutter. Det har for eksempel lenge vært en «sannhet» at menn som er ledere får flere gutter (av én eller annen grunn ser ikke dette ut til å gjelde nyere amerikanske presidenter), mens testpiloter, dykkere, prester og sagbruksarbeidere får flere jenter. I tillegg spiller spesielle omstendigheter inn: Under og etter kriger fødes det gjerne flere gutter.Mange vil kanskje tro at dette bare er overtro, men studier bekrefter denne skjevheten. Og fra dyreriket vet vi at det er mange måter dyrene (ubevisst) kan kontrollere avkommets kjønn på. Legger krokodiller eggene sine på et varmt sted, blir det gutter, mens kalde egg gir jenter.Og nylig (
Nature, 19. september 2002) kunne forskere i New Zealand vise hvordan matsituasjonen spiller inn: Papegøyearten kakapo er en truet art, og for å hjelpe den til å overleve, har man hjulpet den med fôr. Men dette har hatt en uheldig bivirkning: Det ble født for mange gutte-kakapoer, noe som raskt ble reversert da man kuttet ned på foringen igjen.Dette er ingen overraskelse for biologer som er kjent med den såkalte
Trivers-Willard-effekten. Robert Trivers (Rutgers) og Dan Willard (Harvard) foreslo i 1973 at det finnes mekanismer hos pattedyr som kan forskyve kjønnsbalansen etter omstendighetene, slik at sjansene for å få barnebarn blir bedre.Teorien gjelder i særlig grad polygame dyr. Der er det slik at de reproduktive mulighetene for hanner er urettferdig fordelt: De dominante hannene stikker av med gevinsten, mens mange hanner ikke får avkom i det hele tatt. Slik har det også vært blant menneskene, i større eller mindre grad. Også i såkalte monogame kulturer har sidesprangene vært mye viktigere enn den offisielle sannheten tilsier.I en slik situasjon vil sjansene for å få barnebarn være store dersom man kan få vellykkede (sterke, pene, intelligente) sønner, men tilsvarende små med mindre utrustede guttebarn. Med døtre, derimot, vil sjansene være omtrent de samme uansett. Så dersom du ikke kan få sterke guttebarn, er det lurere å satse på jenter i stedet.Dette er selvsagt ikke noe mødre (eller fedre) tenker bevisst. Det er innebygde mekanismer i kroppen det er snakk om ? dersom teorien stemmer. Men hittil har studiene som har vært gjort, gitt uklare og motstridende resultater, i hvert fall når det gjelder mennesker.Nå kan det imidlertid være at også forskningen har vært skjev: Man har utelukkende (og typisk nok) lagt vekt på faren. Teorien har vært at dominante fedre vil få flere sønner, noe som ofte ser ut til å stemme. Men ikke alltid ? og noen forskere har derfor begynt å se på det åpenbare alternativet ? moren. Som Valerie Grant fra universitet i Auckland (også hun fra New Zealand) peker på: Det er faktisk moren som investerer mest av sitt liv og sine ressurser i avkommet, så det er naturlig at hun har større innflytelse på kjønnsvalget enn faren.Grants hypotese er at dominante mødre føder flere sønner. Dette er bekreftet gjennom flere studier, og dersom mødrene er dominante nok, har de 80 prosent sjanse for å få sønner! Grant mener dette skyldes ikke bare Trivers-Willard-effekten, men også det faktum at det er gunstig for mor og barn at personlighetene deres matcher. For et guttebarn vil en dominant mor være best, med en jente vil det lettere kunne bli gnisninger.Men hvordan skjer dette «valget»? Gjennom testosteron, mener Grant. Det er påvist at dominante kvinner har et høyere testosteronnivå, og Grant mener dette nivået kan gjøre mødrenes egg mer mottakelige for sæd med Y-kromosomer. Men her er det foreløpig kun gjetninger.Grant får delvis støtte fra John Manning på Liverpool-universitet, som har påvist at foreldre med lang ringfinger får flere sønner! Denne forbindelsen kan virke absurd, men lengden på ringfingeren har faktisk sammenheng med testosteronnivået i livmoren, har Manning funnet ut.Så nå har alle sladrejournalister fått et hint: Hvordan er det med lengden på ringfingrene hos det lykkelige paret? Og er den vordende moren dominant eller ikke? Kanskje de frekkeste til og med vil prøve å få fatt i en blodprøve for å teste testosteronnivået? Noen vil kanskje også se på matinntaket til den vordende moren ? med referanse til kakapoene i New Zealand. Men husk: Uansett vil slike faktorer kun si noe om sjansen. Man kan aldri bli 100 prosent sikker. Så det vil alltid være plass for gjetninger.
Bjørn Vassnes skriver om vitenskap hver onsdag i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.32
Lørdag 19. august 2017
MANGFOLD: MDGs Lan Marie Nguyen Berg sier hun blir skremt av Sylvi Listhaugs (Frp) frykt­retorikk.
Fredag 18. august 2017
SAMMEN: De fire faglige hovedorganisasjonene lager nå et felles prosjekt for å få flere fagorganiserte i arbeidslivet. – Det handler om å sikre den norske modellen, sier LO-lederen.
Torsdag 17. august 2017
LØFTE: Ap sliter på meningsmålingene. Nå lover de tusenvis av nye lærere og vil bruke ti milliarder mer på skole de neste årene. Lærerorganisasjonene og SV gir Ap skryt.
Onsdag 16. august 2017
UTRYGGE: Mindre enn fire av ti ungdommer er trygge på at de ikke vil bli arbeidsledige i framtida.
Tirsdag 15. august 2017
UNØDVENDIG: Kun 58 av over en halv million nordmenn med formuesskatt søkte den nye ordningen med utsatt skatt for bedriftseiere som sliter. Regjeringen innrømmer at det var færre enn antatt.
Mandag 14. august 2017
LIKE BARN: Det er den politiske eliten som er mest ettertrakta når organisasjonane flokkar seg til Arendals­uka. Det er langt mindre viktig å møte vanlege folk, viser ny forsking.
Lørdag 12. august 2017
FLOTT: Lederen for de postansattes fagforbund får sponset en leilighet til 10,4 millioner kroner i et av Oslos dyreste strøk.
Fredag 11. august 2017
(U)AVHENGIG: Rasmus Hansson insisterer på at MDG kan samarbeide både til høgre og til venstre. Men han kan ikkje svare på korleis ei høgresideregjering skal oppstå utan Frp.
Torsdag 10. august 2017
KUTT: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener forsvarsministeren har feilinformert Stortinget om kutt i Heimevernet.
Onsdag 9. august 2017
KUTT: HV-sjef Tor Rune Raabye vil vurdere å trekke seg i protest om planene for kutt i Heimevernet blir stående.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk