Spår aksjefall – igjen og igjen
Onsdag 16. oktober, 2002
Klassekampen rapporterte i førre veke at det norske oljefondet har tapt 83 milliardar kroner i aksjemarknaden sidan januar 2000. Talet kjem fram når vi samanliknar med avkastinga aksjepengane ville fått om dei var sett i statsobligasjonar.
I september utgjorde verdifallet på Oslo Børs sidan millenniumskiftet gigantiske 475 milliardar kroner. Nedgangen er på 200 milliardar berre i år. Alt dette er småpengar mot det globale verdifallet, der børsen i New York er lokomotiv både ved oppgang og i fritt fall.
? Fallet sidan toppen tidleg i 2000 er eit av dei største verdifalla vi har sett sidan krakket i 1929, seier sjefen for aksjeanalytikarane i DNB Markets, Sveinung Hartvedt til Klassekampen.
Ein av få som heva stemmen mot aksjejubelen siste halvdel av 1990-talet var professor Robert J. Shiller ved Yale University. Han hadde granska kurvene for aksjemarknaden heilt tilbake til 1871. USA var midt inne i ei gigantisk aksjeboble. Den kom til å sprekka, insisterte Shiller. Men alle satsa på aksjar, både vanlege amerikanarar og det norske oljefondet. I april 2000 presenterte Professor Shiller teoriane sine i boka Irrational Exuberance (Irrasjonell overentusiasme).
Så sprakk finansbobla.
Drastisk overprising
Materialet til Shiller viste at aksjemarknaden var drastisk overprisa. Tala var klare for alle som ville sjå: Overprisinga av børsen i New York hadde aldri nokon gong vore så kraftig, den var langt verre enn før det historiske krakket i 1929 (sjå Figur 1). Dette hadde han vist gjennom heile siste halvdel av 1990-talet.Likevel var det full fres på børsen. «Børs-boom innledet år 2000 ? rekorden ryker i januar!», skreiv Dagbladet 4. januar 2000. «En bred og god oppgang», konstaterte DnBs Hartvedt i Dagbladet 4. januar 2000. Han la til at veksten i IT-sektoren «vil avta noe».
? Du kan få rett, og du kan ta feil. Summen av marknaden trudde jo ikkje at alt snart skulle ned, på det tidspunktet. Slik kommenterer han tusenårsrusen i dag.
Og Hartvedt var ikkje åleine om å jubla på kanten av stupet.
«Børsene i tusenårsrus, og lokomotivet i New York drar ufortrødent videre mot nye rekordhøyder»» skreiv Aftenposten nyttårsaften 1999. Tre dagar ute i det nye millenniet fastslo samme avis at «Den nye økonomien fosser frem og skaper nye millionærer bak hver IT-busk». Tørrpinnar som professor Shiller fekk passet sitt påskrive:
«Spådommen fra pessimistene om at kursutviklingen på den toneangivende New York-børsen ville få en knekk innen årets utgang er gjort til skamme. [?] Styrken og stabiliteten i amerikansk økonomi har tatt pusten fra mange økonomer. Den historiske oppgangen har avdekket gryende tegn til en intellektuell tretthet blant analytikere», informerte Aftenpostens Ulf Peter Hellstrøm.
Irrasjonelt overmot
? Det er veldig vanskeleg å vita når prissettinga av aksjane er ute av lage, seier Hartvedt i dag.? Men når det gjeld prisinga av einskilde selskap, er det av og til noko som blir frikopla i hjernen til folk. Selskap kan bli sjukt overprisa, legg han til og viser til bokbutikken Amazone, som var verdsett til 3-4 gonger det totale boksalet i verda.
? Så det blir irrasjonelt overmot?
? Ja, i sånne prosessar kan både kundane og analytikarane kan blir irrasjonelle og fartsblinde. Når folk så oppdagar at keisaren ikkje har klede, får du ein valdsam negativ spiral.
? Tala til Shiller er veldig overtydande, og dei fanst i 1999. Var ikkje denne åtvaringa sterk nok?
? Vel, marknaden har jo teke dette inn over seg no, og har korrigert ganske kraftig for det. Men ein kort periode trur ein at ein har funne nye økonomiske reknemåtar som kan forsvara den veldig høge prissettinga.
Det sentrale forsvaret for prissettinga fram til bobla sprakk, var påstandar om Den nye økonomien. Aftenposten viste til datamaskiner og internett, som som ville endra tidsbruken. «Oppgaver blir løst på andre måter enn før. Tid er penger. Dette skaper en ny økonomi», skreiv avisa.
«Vi har fått en ny tidsregning der alt er mulig», fastslo Aftenposten 11. januar 2000. Sidan har alt stort sett gått ned og atter ned.
Grådighet
I mars 2000, like før den store nedturen, skreiv DNB Markets i sine analysar at «våre forventningar er positive når det gjeld utviklinga i den norske aksjemarknaden for resten av 2000». Men IT-fanatismen åtvara DNB mot i den rapporten. Det var det god grunn til.? Men vi var ikkje spesielt gode til å følgja dette opp i praksis, ved å tilrå sal på brei front for dei einskilde kundane, seier Hartvedt.
Han trur den enorme kursstiginga på slutten av 1990-talet i stor grad skjedde fordi det var eit overskot av risikovillig kapital. Rett og slett høg etterspørsel etter aksjar som førte til høg pris på aksjar, ikkje realistiske vurderingar av kva aksjane var verdt.
? Men heller enn å sjå dette, snakka din bransje om Ny økonomi. De rasjonaliserte det irrasjonelle overmotet ?
? Ja, det kan du seia.
? Korleis kan vi unngå dette neste gong?
? Det trur eg ikkje går.
? Kvifor ikkje?
? Grådigheten er så stor. Og overmotet blir så stort etter fleire år med stor vekst og høg avkasting. Historia gjentar seg. No var det internett og mobiltelefonar og hype rundt dette, ein annan gong var det tulipanar. Effekten blir den samme, sjuke prisstigingar, valdsam hype og investorane kastar seg på.
? Så det er ein veldig slapp historisk læringskurve i din bransje?
? Ja, det er nok det.
Dårlege råd
? Men er det ikkje noko moralsk problematisk ved at dei feila som ei lita gruppe gjer igjen og igjen faktisk får enorme konsekvensar for svært mange?? Sjølv om det er få vanlege folk som investerer i aksjar i Noreg, var det ein million svenskar som kjøpte i Telia. Og i USA er det ikkje uvanleg for folk flest å setja noko av sparepengane sine i aksjar, svarer Hartvedt.
? Så det du seier er at det siste den vanlege amerikanar burde gjera er å høyra på råd frå folk i ditt yrke?
? Ja, for så vidt.
? Men det blir jo gjeve ein masse råd her, og det vart det fram til bobla sprakk også?
? Det er sant, men det står fritt opp til folk om dei vil fylgja våre råd eller ikkje, seier Hartvedt.
No trur DNB Markets på gode tider igjen.
? Sist torsdag rådde vi folk til å gå breitt inn i aksjemarknaden. No er det stor sannsynlighet for hyggeleg, langsiktig avkasting, fortel Sveinung Hartvedt.
Klassekampen rapporterte i førre veke at det norske oljefondet har tapt 83 milliardar kroner i aksjemarknaden sidan januar 2000. Talet kjem fram når vi samanliknar med avkastinga aksjepengane ville fått om dei var sett i statsobligasjonar.
I september utgjorde verdifallet på Oslo Børs sidan millenniumskiftet gigantiske 475 milliardar kroner. Nedgangen er på 200 milliardar berre i år. Alt dette er småpengar mot det globale verdifallet, der børsen i New York er lokomotiv både ved oppgang og i fritt fall.
? Fallet sidan toppen tidleg i 2000 er eit av dei største verdifalla vi har sett sidan krakket i 1929, seier sjefen for aksjeanalytikarane i DNB Markets, Sveinung Hartvedt til Klassekampen.
Ein av få som heva stemmen mot aksjejubelen siste halvdel av 1990-talet var professor Robert J. Shiller ved Yale University. Han hadde granska kurvene for aksjemarknaden heilt tilbake til 1871. USA var midt inne i ei gigantisk aksjeboble. Den kom til å sprekka, insisterte Shiller. Men alle satsa på aksjar, både vanlege amerikanarar og det norske oljefondet. I april 2000 presenterte Professor Shiller teoriane sine i boka Irrational Exuberance (Irrasjonell overentusiasme).
Så sprakk finansbobla.
Drastisk overprising
Materialet til Shiller viste at aksjemarknaden var drastisk overprisa. Tala var klare for alle som ville sjå: Overprisinga av børsen i New York hadde aldri nokon gong vore så kraftig, den var langt verre enn før det historiske krakket i 1929
(sjå Figur 1). Dette hadde han vist gjennom heile siste halvdel av 1990-talet.
Likevel var det full fres på børsen. «Børs-boom innledet år 2000 ? rekorden ryker i januar!», skreiv Dagbladet 4. januar 2000. «En bred og god oppgang», konstaterte DnBs Hartvedt i Dagbladet 4. januar 2000. Han la til at veksten i IT-sektoren «vil avta noe».
? Du kan få rett, og du kan ta feil. Summen av marknaden trudde jo ikkje at alt snart skulle ned, på det tidspunktet. Slik kommenterer han tusenårsrusen i dag.
Og Hartvedt var ikkje åleine om å jubla på kanten av stupet.
«Børsene i tusenårsrus, og lokomotivet i New York drar ufortrødent videre mot nye rekordhøyder»» skreiv Aftenposten nyttårsaften 1999. Tre dagar ute i det nye millenniet fastslo samme avis at «Den nye økonomien fosser frem og skaper nye millionærer bak hver IT-busk». Tørrpinnar som professor Shiller fekk passet sitt påskrive:
«Spådommen fra pessimistene om at kursutviklingen på den toneangivende New York-børsen ville få en knekk innen årets utgang er gjort til skamme. [?] Styrken og stabiliteten i amerikansk økonomi har tatt pusten fra mange økonomer. Den historiske oppgangen har avdekket gryende tegn til en intellektuell tretthet blant analytikere», informerte Aftenpostens Ulf Peter Hellstrøm.
Irrasjonelt overmot
? Det er veldig vanskeleg å vita når prissettinga av aksjane er ute av lage, seier Hartvedt i dag.
? Men når det gjeld prisinga av einskilde selskap, er det av og til noko som blir frikopla i hjernen til folk. Selskap kan bli sjukt overprisa, legg han til og viser til bokbutikken Amazone, som var verdsett til 3-4 gonger det totale boksalet i verda.
? Så det blir irrasjonelt overmot?
? Ja, i sånne prosessar kan både kundane og analytikarane kan blir irrasjonelle og fartsblinde. Når folk så oppdagar at keisaren ikkje har klede, får du ein valdsam negativ spiral.
? Tala til Shiller er veldig overtydande, og dei fanst i 1999. Var ikkje denne åtvaringa sterk nok?
? Vel, marknaden har jo teke dette inn over seg no, og har korrigert ganske kraftig for det. Men ein kort periode trur ein at ein har funne nye økonomiske reknemåtar som kan forsvara den veldig høge prissettinga.
Det sentrale forsvaret for prissettinga fram til bobla sprakk, var påstandar om Den nye økonomien. Aftenposten viste til datamaskiner og internett, som som ville endra tidsbruken. «Oppgaver blir løst på andre måter enn før. Tid er penger. Dette skaper en ny økonomi», skreiv avisa.
«Vi har fått en ny tidsregning der alt er mulig», fastslo Aftenposten 11. januar 2000. Sidan har alt stort sett gått ned og atter ned.
Grådighet
I mars 2000, like før den store nedturen, skreiv DNB Markets i sine analysar at «våre forventningar er positive når det gjeld utviklinga i den norske aksjemarknaden for resten av 2000». Men IT-fanatismen åtvara DNB mot i den rapporten. Det var det god grunn til.
? Men vi var ikkje spesielt gode til å følgja dette opp i praksis, ved å tilrå sal på brei front for dei einskilde kundane, seier Hartvedt.
Han trur den enorme kursstiginga på slutten av 1990-talet i stor grad skjedde fordi det var eit overskot av risikovillig kapital. Rett og slett høg etterspørsel etter aksjar som førte til høg pris på aksjar, ikkje realistiske vurderingar av kva aksjane var verdt.
? Men heller enn å sjå dette, snakka din bransje om Ny økonomi. De rasjonaliserte det irrasjonelle overmotet ?
? Ja, det kan du seia.
? Korleis kan vi unngå dette neste gong?
? Det trur eg ikkje går.
? Kvifor ikkje?
? Grådigheten er så stor. Og overmotet blir så stort etter fleire år med stor vekst og høg avkasting. Historia gjentar seg. No var det internett og mobiltelefonar og hype rundt dette, ein annan gong var det tulipanar. Effekten blir den samme, sjuke prisstigingar, valdsam hype og investorane kastar seg på.
? Så det er ein veldig slapp historisk læringskurve i din bransje?
? Ja, det er nok det.
Dårlege råd
? Men er det ikkje noko moralsk problematisk ved at dei feila som ei lita gruppe gjer igjen og igjen faktisk får enorme konsekvensar for svært mange?
? Sjølv om det er få vanlege folk som investerer i aksjar i Noreg, var det ein million svenskar som kjøpte i Telia. Og i USA er det ikkje uvanleg for folk flest å setja noko av sparepengane sine i aksjar, svarer Hartvedt.
? Så det du seier er at det siste den vanlege amerikanar burde gjera er å høyra på råd frå folk i ditt yrke?
? Ja, for så vidt.
? Men det blir jo gjeve ein masse råd her, og det vart det fram til bobla sprakk også?
? Det er sant, men det står fritt opp til folk om dei vil fylgja våre råd eller ikkje, seier Hartvedt.
No trur DNB Markets på gode tider igjen.
? Sist torsdag rådde vi folk til å gå breitt inn i aksjemarknaden. No er det stor sannsynlighet for hyggeleg, langsiktig avkasting, fortel Sveinung Hartvedt.










