Om to uker blir det klart om forslaget til full konkurranseutsetting i Moss kommune vinner fram i bystyret. Flertallskoalisjonen i østfoldbyen, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Pensjonistpartiet, ber nå rådmannen om å vurdere konkurranseutsetting av alle kommunale virksomheter allerede fra nyttår. Det dreier seg om rundt 30 ulike virksomheter, blant annet skoler, barnehager, omsorgstjenester, voksenopplæring og flyktningmottak.

Moss kommune er som mange andre norske kommuner på dypt vann økonomisk. Så langt i år er underskuddet på 50 millioner kroner, og det kan komme opp i 100 millioner innen årsskiftet.

Eiendomsskatten

Et av svarene fra opposisjonen er å øke eiendomsskatten maksimalt, og slik ta inn rundt 30 millioner ekstra i året. Sosialistisk Venstrepartis gruppeleder Knut Lindelien sier at nettopp eiendomsskatten er en av hjertesakene til den borgerlige koalisjonen, og at det derfor er lite trolig at det blir noe flertall for dette forslaget.

? Man blir litt matt av år etter år å måtte kutte, å måtte fjerne masse av de tilbudene kommunen gir som ikke er lovpålagt, sier Lindelien.

Moss kommune har hatt borgerlig flertall i sju år, og var blant de første til å sette ut tjenester på anbud. Mest kjent er Melløsparken sykehjem, som i dag drives av Norlandia-konsernet.

Lindelien sier det er alliansen mellom Frp og Høyre som har gjort dette mulig, med KrF, Venstre og Pensjonistpartiet som klakører.

? Tidligere var det jo Os kommune i Hordaland under Terje Søviknes' styre som var Frps utstillingsvindu, men der ramler det stadig nye skjeletter ut av skapet. Derfor er det sikkert greit å finne seg et nytt utstillingsvindu, sier han.

Farvel til velferd

RV og SV i Moss har jobbet sammen mot privatiseringsiveren hos flertallet. RV-representant Bjørn Grønna mener Moss er på vei mot amerikanske og engelske tilstander.

? I lang tid har vi sett i hvilken retning dette bærer. Vi advarte i fjor mot at innføringen av bestiller/utførermodellen var å legge til rette for konkurranseutsetting, men det ble tilbakevist. Nå ser vi at advarselen var riktig, sier Grønna. Han mener det politiske flertallet i bystyret ser på mossingene som kunder, og ikke som deltakere i et demokrati.

? Vi forlater velferdsstaten når innbyggerne skal kjøpe alle tjenester ut fra egen lommebok, sier Grønna.

Luftpenger

SVs Knut Lindelien understreker at det ikke er slik at venstresiden ikke mener at kommunale tjenester kan gjøres bedre og annerledes. Men han mener det er flere grunner til å stille seg kritisk til den borgerlige koalisjonens måte å saldere budsjettet på.

? De har hatt for vane å saldere med luftpenger, for eksempel tatt inn forventet rentenedgang eller statlige overføringer som aldri kom i budsjettet, sier han.

Lindelien påpeker også at det er svært vanskelig å si om det virkelig er noe særlig å spare på konkurranseutsetting og privatisering.

? En av byens omsorgssoner som er konkurranseutsatt driver med et slags overskudd. Men så lenge en av grunnene til det er at de mer «ulønnsomme» brukerne overføres ut av sonen og inn i et annet kommunalt tilbud, er det ikke godt å si om kommunen som helhet sparer noe, sier han.

Om to uker blir det klart om forslaget til full konkurranseutsetting i Moss kommune vinner fram i bystyret. Flertallskoalisjonen i østfoldbyen, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Pensjonistpartiet, ber nå rådmannen om å vurdere konkurranseutsetting av alle kommunale virksomheter allerede fra nyttår. Det dreier seg om rundt 30 ulike virksomheter, blant annet skoler, barnehager, omsorgstjenester, voksenopplæring og flyktningmottak.

Moss kommune er som mange andre norske kommuner på dypt vann økonomisk. Så langt i år er underskuddet på 50 millioner kroner, og det kan komme opp i 100 millioner innen årsskiftet.

Eiendomsskatten
Et av svarene fra opposisjonen er å øke eiendomsskatten maksimalt, og slik ta inn rundt 30 millioner ekstra i året. Sosialistisk Venstrepartis gruppeleder Knut Lindelien sier at nettopp eiendomsskatten er en av hjertesakene til den borgerlige koalisjonen, og at det derfor er lite trolig at det blir noe flertall for dette forslaget.

? Man blir litt matt av år etter år å måtte kutte, å måtte fjerne masse av de tilbudene kommunen gir som ikke er lovpålagt, sier Lindelien.

Moss kommune har hatt borgerlig flertall i sju år, og var blant de første til å sette ut tjenester på anbud. Mest kjent er Melløsparken sykehjem, som i dag drives av Norlandia-konsernet.

Lindelien sier det er alliansen mellom Frp og Høyre som har gjort dette mulig, med KrF, Venstre og Pensjonistpartiet som klakører.

? Tidligere var det jo Os kommune i Hordaland under Terje Søviknes' styre som var Frps utstillingsvindu, men der ramler det stadig nye skjeletter ut av skapet. Derfor er det sikkert greit å finne seg et nytt utstillingsvindu, sier han.

Farvel til velferd
RV og SV i Moss har jobbet sammen mot privatiseringsiveren hos flertallet. RV-representant Bjørn Grønna mener Moss er på vei mot amerikanske og engelske tilstander.

? I lang tid har vi sett i hvilken retning dette bærer. Vi advarte i fjor mot at innføringen av bestiller/utførermodellen var å legge til rette for konkurranseutsetting, men det ble tilbakevist. Nå ser vi at advarselen var riktig, sier Grønna. Han mener det politiske flertallet i bystyret ser på mossingene som kunder, og ikke som deltakere i et demokrati.

? Vi forlater velferdsstaten når innbyggerne skal kjøpe alle tjenester ut fra egen lommebok, sier Grønna.

Luftpenger
SVs Knut Lindelien understreker at det ikke er slik at venstresiden ikke mener at kommunale tjenester kan gjøres bedre og annerledes. Men han mener det er flere grunner til å stille seg kritisk til den borgerlige koalisjonens måte å saldere budsjettet på.

? De har hatt for vane å saldere med luftpenger, for eksempel tatt inn forventet rentenedgang eller statlige overføringer som aldri kom i budsjettet, sier han.

Lindelien påpeker også at det er svært vanskelig å si om det virkelig er noe særlig å spare på konkurranseutsetting og privatisering.

? En av byens omsorgssoner som er konkurranseutsatt driver med et slags overskudd. Men så lenge en av grunnene til det er at de mer «ulønnsomme» brukerne overføres ut av sonen og inn i et annet kommunalt tilbud, er det ikke godt å si om kommunen som helhet sparer noe, sier han.