I sin årlige rapport om hiv/aids slår FN programmet UNaids fast at vi bare har sett begynnelsen på aids-epidemien. FN varsler nye katastrofeområder i hiv- og aids-epidemiens kjølvann.

I tillegg til det hardt rammede sørlige Afrika utpekes nå Asia og øst-europa som områder hvor det må settes inn spesielle tiltak for å hindre videre utbredelse av viruset.

Rapporten er utarbeidet i samsvar med verdens helseorganisasjon (WHO) og bygger på tall fra lokale klinikker og fødestuer over hele verden.

Alarmerende i Asia

UNaids er spesielt bekymret over utviklingen i verdens to mest folkerike stater, Kina og India. India er det landet i verden med flest infiserte etter Sør-Afrika.

Det indiske subkontinentet registrerte ifjor nesten 4 millioner infiserte. Landet har også 1,2 millioner foreldreløse som følge av epidemien. Forverrede levekår og sosiale omveltninger i India er ventet å sette ytterligere fart på infeksjonsratene.

I Kina har lignende mekanismer allerede ført til en kraftig vekst i antall smittede. Som i Afrika får flytting til byene og oppløsning av jordbrukssamfunn mye av skylda for at hiv/aids høster nye ofre.

Både Kina og India opplever rene epidemier i enkelte lokalsamfunn. UNaids og WHO er nå bekymret for at disse lokale epidemiene skal spre seg til storsamfunnet.

Store sosiale følger

Ifølge UNaids og WHO har den pågående epidemien i sørlige Afrika bidratt til matvarekrisa flere av landene nå er rammet av. Hardest rammet av epidemien er aldersgruppene som normalt ville tatt av seg produksjonen på landsbygda.

Mangelen på frisk arbeidskraft er dermed en av årsakene til svak produksjon i jordbruket. Ifølge FN organisasjonen kan sju millioner jordbruksarbeidere ha bukket under for viruset de siste 17 årene i 25 afrikanske land.

Bare i 2001 skal 500 000 mennesker ha bukket under for viruset på landsbygda i landa Swaziland, Mosambik, Zambia, Malawi, Lesotho og Zimbabwe.

Den samlede voksne befolkningen i disse landene er 26 millioner, hvorav 5 millioner enten er hiv-smittede eller har utviklet sykdommen aids.

Matvaremangel fører på sin side til at effekten av viruset forsterkes og flere dør.

Leder av UNaids, Peter Piot, sier at det som skjer i dag viser at aids ikke kan behandles isolert fra resten av samfunnet. Han mener at reaksjonene på aids må ta med i beregningen at epidemien har en innflytelse på alle økonomiske og sosiale sektorer.

42 millioner med virus

Rundt fem millioner mennesker ble infisert i løpet av 2002, heter det i rapporten, noe som bringer det samlede tallet infiserte opp i 42 millioner. Samtidig døde 3,1 millioner mennesker av sykdommen i fjor.

Virusets omfang vokser raskest i Russland, Baltikum og sentral-Asia mens veksten i land i øst-Afrika og sørøst-Asia har stagnert. I enkelte land, som Thailand og Uganda meldes det at antallet infiserte er på tilbakegang.

I sin årlige rapport om hiv/aids slår FN programmet UNaids fast at vi bare har sett begynnelsen på aids-epidemien. FN varsler nye katastrofeområder i hiv- og aids-epidemiens kjølvann.

I tillegg til det hardt rammede sørlige Afrika utpekes nå Asia og øst-europa som områder hvor det må settes inn spesielle tiltak for å hindre videre utbredelse av viruset.

Rapporten er utarbeidet i samsvar med verdens helseorganisasjon (WHO) og bygger på tall fra lokale klinikker og fødestuer over hele verden.

Alarmerende i Asia
UNaids er spesielt bekymret over utviklingen i verdens to mest folkerike stater, Kina og India. India er det landet i verden med flest infiserte etter Sør-Afrika.

Det indiske subkontinentet registrerte ifjor nesten 4 millioner infiserte. Landet har også 1,2 millioner foreldreløse som følge av epidemien. Forverrede levekår og sosiale omveltninger i India er ventet å sette ytterligere fart på infeksjonsratene.

I Kina har lignende mekanismer allerede ført til en kraftig vekst i antall smittede. Som i Afrika får flytting til byene og oppløsning av jordbrukssamfunn mye av skylda for at hiv/aids høster nye ofre.

Både Kina og India opplever rene epidemier i enkelte lokalsamfunn. UNaids og WHO er nå bekymret for at disse lokale epidemiene skal spre seg til storsamfunnet.

Store sosiale følger
Ifølge UNaids og WHO har den pågående epidemien i sørlige Afrika bidratt til matvarekrisa flere av landene nå er rammet av. Hardest rammet av epidemien er aldersgruppene som normalt ville tatt av seg produksjonen på landsbygda.

Mangelen på frisk arbeidskraft er dermed en av årsakene til svak produksjon i jordbruket. Ifølge FN organisasjonen kan sju millioner jordbruksarbeidere ha bukket under for viruset de siste 17 årene i 25 afrikanske land.

Bare i 2001 skal 500 000 mennesker ha bukket under for viruset på landsbygda i landa Swaziland, Mosambik, Zambia, Malawi, Lesotho og Zimbabwe.

Den samlede voksne befolkningen i disse landene er 26 millioner, hvorav 5 millioner enten er hiv-smittede eller har utviklet sykdommen aids.

Matvaremangel fører på sin side til at effekten av viruset forsterkes og flere dør.

Leder av UNaids, Peter Piot, sier at det som skjer i dag viser at aids ikke kan behandles isolert fra resten av samfunnet. Han mener at reaksjonene på aids må ta med i beregningen at epidemien har en innflytelse på alle økonomiske og sosiale sektorer.

42 millioner med virus
Rundt fem millioner mennesker ble infisert i løpet av 2002, heter det i rapporten, noe som bringer det samlede tallet infiserte opp i 42 millioner. Samtidig døde 3,1 millioner mennesker av sykdommen i fjor.

Virusets omfang vokser raskest i Russland, Baltikum og sentral-Asia mens veksten i land i øst-Afrika og sørøst-Asia har stagnert. I enkelte land, som Thailand og Uganda meldes det at antallet infiserte er på tilbakegang.