Revolusjonsprosessen i El Salvador stanset ikke med fredsavtalen i 1992. Den tidligere frigjøringsbevegelsen FMLN fortsetter å lede prosessen som den viktigste sosiale kraften selv om partiet ikke sitter i regjeringsposisjon, understreker Carlos Palma overfor Klassekampen.

Han jobber med å koordinere arbeidet mellom de soiale bevegelsen og internasjonale organisasjoner for FMLN, og de folkelige bevegelsene er på gata som aldri før i El Salvador.

Helse for få

Kravene har ikke bare vært at president Francisco Flores trekker tilbake regjeringas privatiseringsplaner og innføring av høye egenandel i helsevesenet, men også at El Salvador vedtar lover som forbyr private i helsesektoren.

? På ett punkt har vi vunnet. Loven som forbyr privatiseringa av sjukehus er innført. Men streiken i helsesektoren fortsetter fordi de private selskapenes organisasjon har anket loven inn for høyesterett. Legene og helsepersonellet streiker også for at de mange oppsagte under streiken blir tatt inn igjen, og at det blir utbetalt lønn som er holdt tilbake under streiken, sier Palma til Klassekampen.

Helsearbeidernes fagforbund gikk ut i streik i midten av september . Siden har demonstrasjonene rullet gjennom hovedstaden San Salvador og andre byer. Den største samlet hele 200.000 23. oktober og fylte det gamle sentrum av hovedstaden til trengsel under den største demonstrasjonen i landets historie.

Helsearbeiderforbundet har sammen med FMLN fremmet et lovforslag som vil gi staten ansvaret for å gi et kvalifisert helsetilbud til alle salvadoranere i nærheten av deres hjem uavhengig av betalingsevne. Den er svak i et land hvor over halvparten av landets vel 6,2 millioner innbyggere lever under den offisielle fattigdomsgrensa på én dollar dagen. Mange familier er avhengig av penger som blir sendt fra det legale eller illegale arbeidsmarkedet i USA fra andre familiemedlemmer.

Storming

Ti år etter at fredsavtalen ble undertegnet har den politiske aktiviteten økt igjen. Den retter seg mot frihandelsavtalen FTAA (Alca på spansk), Plan Puebla Panama og Central America Free Trade Agreement (CAFTA). Men det politiske klimaet blir stadig hardere.

Forrige lørdag stormet fem bevæpnede menn huset til lederen for helsearbeiderforbundet, tok med seg dokumenter og truet ham på livet. 12. oktober rykket soldater og politi ut med helikoptere da mer enn 25.000 mennesker sperret tre grenseoverganger til Guatemala, Hondura og Nicaragua i protest mot de tre frihandelsavtalene.

Folk vil ikke la seg overrumple en gang til. Det skjedde da loven om innføringa av dollaren ble vedtatt.

? Loven ble innført på fire dager, og vedtaket ble fattet på det siste møtet i parlametet i 2000, med effekt fra 1. januar 2001. Verken FMLN eller den folkelige bevegelsen hadde muligheter til å mobilisere. Etterpå fikk FMLN organisert protester fra små og mellomstore bedrifter og fra småhandlerne på markedene. Men det tok slutt med jordskjelvene.

? El Salvador har ingen egen pengepolitikk lenger; den ligger i Washington. Vi kan ikke styre finanspolitikken i forhold til colónes, og vi har mistet kjøpekraft. Dollartransaksjonene blir gjort i kursen 1:8,75, som ikke er det riktige økonomiske målet. Dermed mister vi stadig centavos «underveis». De går rett til bankene, sier Palma.

Som venstreorganisasjon blir FMLN knyttet til «internasjonal terrorisme». Neste år er det parlaments- og kommunevalg; deretter presidentvalg i 2004.

? Med terroriststemplet hengende over seg vil FMLN trenge internasjonal oppmerksomhet, for det kommer til å bli mange hindringer i veien, varsler Palma.

Revolusjonsprosessen i El Salvador stanset ikke med fredsavtalen i 1992. Den tidligere frigjøringsbevegelsen FMLN fortsetter å lede prosessen som den viktigste sosiale kraften selv om partiet ikke sitter i regjeringsposisjon, understreker Carlos Palma overfor Klassekampen.

Han jobber med å koordinere arbeidet mellom de soiale bevegelsen og internasjonale organisasjoner for FMLN, og de folkelige bevegelsene er på gata som aldri før i El Salvador.

Helse for få
Kravene har ikke bare vært at president Francisco Flores trekker tilbake regjeringas privatiseringsplaner og innføring av høye egenandel i helsevesenet, men også at El Salvador vedtar lover som forbyr private i helsesektoren.

? På ett punkt har vi vunnet. Loven som forbyr privatiseringa av sjukehus er innført. Men streiken i helsesektoren fortsetter fordi de private selskapenes organisasjon har anket loven inn for høyesterett. Legene og helsepersonellet streiker også for at de mange oppsagte under streiken blir tatt inn igjen, og at det blir utbetalt lønn som er holdt tilbake under streiken, sier Palma til Klassekampen.

Helsearbeidernes fagforbund gikk ut i streik i midten av september . Siden har demonstrasjonene rullet gjennom hovedstaden San Salvador og andre byer. Den største samlet hele 200.000 23. oktober og fylte det gamle sentrum av hovedstaden til trengsel under den største demonstrasjonen i landets historie.

Helsearbeiderforbundet har sammen med FMLN fremmet et lovforslag som vil gi staten ansvaret for å gi et kvalifisert helsetilbud til alle salvadoranere i nærheten av deres hjem uavhengig av betalingsevne. Den er svak i et land hvor over halvparten av landets vel 6,2 millioner innbyggere lever under den offisielle fattigdomsgrensa på én dollar dagen. Mange familier er avhengig av penger som blir sendt fra det legale eller illegale arbeidsmarkedet i USA fra andre familiemedlemmer.

Storming
Ti år etter at fredsavtalen ble undertegnet har den politiske aktiviteten økt igjen. Den retter seg mot frihandelsavtalen FTAA (Alca på spansk), Plan Puebla Panama og Central America Free Trade Agreement (CAFTA). Men det politiske klimaet blir stadig hardere.

Forrige lørdag stormet fem bevæpnede menn huset til lederen for helsearbeiderforbundet, tok med seg dokumenter og truet ham på livet. 12. oktober rykket soldater og politi ut med helikoptere da mer enn 25.000 mennesker sperret tre grenseoverganger til Guatemala, Hondura og Nicaragua i protest mot de tre frihandelsavtalene.

Folk vil ikke la seg overrumple en gang til. Det skjedde da loven om innføringa av dollaren ble vedtatt.

? Loven ble innført på fire dager, og vedtaket ble fattet på det siste møtet i parlametet i 2000, med effekt fra 1. januar 2001. Verken FMLN eller den folkelige bevegelsen hadde muligheter til å mobilisere. Etterpå fikk FMLN organisert protester fra små og mellomstore bedrifter og fra småhandlerne på markedene. Men det tok slutt med jordskjelvene.

? El Salvador har ingen egen pengepolitikk lenger; den ligger i Washington. Vi kan ikke styre finanspolitikken i forhold til colónes, og vi har mistet kjøpekraft. Dollartransaksjonene blir gjort i kursen 1:8,75, som ikke er det riktige økonomiske målet. Dermed mister vi stadig centavos «underveis». De går rett til bankene, sier Palma.

Som venstreorganisasjon blir FMLN knyttet til «internasjonal terrorisme». Neste år er det parlaments- og kommunevalg; deretter presidentvalg i 2004.

? Med terroriststemplet hengende over seg vil FMLN trenge internasjonal oppmerksomhet, for det kommer til å bli mange hindringer i veien, varsler Palma.