I femti år har FN vært den eneste instansen i verden som har kunnet gi mandat for krig.

? USAs omlegging fra en defensiv til en offensiv linje i sikkerhetspolitikken kan undergrave hele institusjonen, frykter Janne Haaland Matlary, professor ved Universitetet i Oslo.

? Resultatet av rådets behandling av den nye Irak-resolusjonen blir et slags Sikkerhetsrådet light, når USA truer med alenegang dersom FN ikke støtter opp, sier Matlary. Hun understreker at dette bryter med malen, som tilsier at beslutningen ligger i rådet. Under den to måneder lange dragkampen om resolusjonsteksten flagget ikke Norge noe standpunkt i forhold til konflikten.

Taust

Matlary påpeker at det er taust i alle leire når det gjelder dagens norske utenrikspolitiske linje, men ønsker ikke å spekulere i årsakene til at blant andre utenrikskomiteens leder, Thorbjørn Jagland, ikke benytter anledningen til å profilere partiets politikk sterkere. I høstens utenrikspolitiske debatt i Stortinget har Jagland først og fremst manet til bredest mulig enighet om Norges utenrikspolitiske linje.

Regjeringens oppslutning om Natos nye offensive strategi begrunnes med Norges egne sikkerhetshensyn, blant annet i forhold til nordområdene. ? Det er ingen automatikk i at dette trygger vår egen stilling, påpeker Matlary, som var statssekretær i utenriksdepartementet under den første Bondevik-regjeringen.

Vurderer utspill

Utenriksepartementet ønsker ikke å kommentere hvilken holdning Norge inntar i den konflikten som oppstod i Sikkerhetsrådet natt til i går, da de femten medlemslandene ikke oppnådde enighet om en halvårig forlengelse av det irakiske Olje for mat-programmet.

? USA har fremmet et ønske om endringer i kontrollisten innen nitti dager. En slik endring krever enighet i rådet, og det eneste man lyktes å enes om onsdag var å bruke de neste ni dagene til å vurdere det amerikanske forslaget. Før den tid vil Norge ikke ta stilling til endringforslaget, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik til Klassekampen.

Etter at programmet ble reformert i mai i år, krever USA nå altså en ny gjennomgang og innstramming i løpet av 90 dager. Ifølge USAs FN-ambassadør, John Negroponte, ønsker landet at store mengder sprøyter og hjertemedisinen Atropin føres opp på listen. Atropin kan også brukes i behandlingen av nervegass, ifølge NTB.

Fra fred til krig

Samtidig som Norge i Sikkerhetsrådet er signaturpart for hardkjøret mot Saddam Hussein, som de fleste forventer ender opp i økt militært engasjement fra USA og dets allierte, toner Norge ned sitt engasjement i FNs fredsbevarende operasjoner ellers i verden. Særlig rammer dette Afrika.

Fra 1995 og frem til i dag har Norges deltagelse i slike operasjoner falt fra 1500 personer til under hundre. Endringen i norsk utenrikspolitisk satsing henger sammen med krigshandlingene i Bosnia. Norge valgte den gang aktivt å satse i Europa, framfor i Afrika, hvor blant annet Rwanda stod på dagsorden. I dag, kanskje mer enn noensinne, roper FN et varsku om et bidrag til internasjonale fredsoperasjoner er særdeles påkrevet.

Siste utslag av manglende vilje til å delta i fredsbevarende operasjoner har vi sett i Afghanistan. Det militære nærværet er todelt; den amerikanskledete angrepsstyrken og den internasjonale sikkerhetsstyrken ISAF. FNs generalsekretær Kofi Annan har ved gjentatte anledninger tatt til orde for at ISAF må utvides til også å vokte andre områder enn selve hovedstaden Kabul. Dette har hverken Norge eller andre av de krigførende partene ønsket, og har delvis forklart dette med personellmangel.

I femti år har FN vært den eneste instansen i verden som har kunnet gi mandat for krig.

? USAs omlegging fra en defensiv til en offensiv linje i sikkerhetspolitikken kan undergrave hele institusjonen, frykter Janne Haaland Matlary, professor ved Universitetet i Oslo.

? Resultatet av rådets behandling av den nye Irak-resolusjonen blir et slags Sikkerhetsrådet light, når USA truer med alenegang dersom FN ikke støtter opp, sier Matlary. Hun understreker at dette bryter med malen, som tilsier at beslutningen ligger i rådet. Under den to måneder lange dragkampen om resolusjonsteksten flagget ikke Norge noe standpunkt i forhold til konflikten.

Taust
Matlary påpeker at det er taust i alle leire når det gjelder dagens norske utenrikspolitiske linje, men ønsker ikke å spekulere i årsakene til at blant andre utenrikskomiteens leder, Thorbjørn Jagland, ikke benytter anledningen til å profilere partiets politikk sterkere. I høstens utenrikspolitiske debatt i Stortinget har Jagland først og fremst manet til bredest mulig enighet om Norges utenrikspolitiske linje.

Regjeringens oppslutning om Natos nye offensive strategi begrunnes med Norges egne sikkerhetshensyn, blant annet i forhold til nordområdene. ? Det er ingen automatikk i at dette trygger vår egen stilling, påpeker Matlary, som var statssekretær i utenriksdepartementet under den første Bondevik-regjeringen.

Vurderer utspill
Utenriksepartementet ønsker ikke å kommentere hvilken holdning Norge inntar i den konflikten som oppstod i Sikkerhetsrådet natt til i går, da de femten medlemslandene ikke oppnådde enighet om en halvårig forlengelse av det irakiske Olje for mat-programmet.

? USA har fremmet et ønske om endringer i kontrollisten innen nitti dager. En slik endring krever enighet i rådet, og det eneste man lyktes å enes om onsdag var å bruke de neste ni dagene til å vurdere det amerikanske forslaget. Før den tid vil Norge ikke ta stilling til endringforslaget, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik til Klassekampen.

Etter at programmet ble reformert i mai i år, krever USA nå altså en ny gjennomgang og innstramming i løpet av 90 dager. Ifølge USAs FN-ambassadør, John Negroponte, ønsker landet at store mengder sprøyter og hjertemedisinen Atropin føres opp på listen. Atropin kan også brukes i behandlingen av nervegass, ifølge NTB.

Fra fred til krig
Samtidig som Norge i Sikkerhetsrådet er signaturpart for hardkjøret mot Saddam Hussein, som de fleste forventer ender opp i økt militært engasjement fra USA og dets allierte, toner Norge ned sitt engasjement i FNs fredsbevarende operasjoner ellers i verden. Særlig rammer dette Afrika.

Fra 1995 og frem til i dag har Norges deltagelse i slike operasjoner falt fra 1500 personer til under hundre. Endringen i norsk utenrikspolitisk satsing henger sammen med krigshandlingene i Bosnia. Norge valgte den gang aktivt å satse i Europa, framfor i Afrika, hvor blant annet Rwanda stod på dagsorden. I dag, kanskje mer enn noensinne, roper FN et varsku om et bidrag til internasjonale fredsoperasjoner er særdeles påkrevet.

Siste utslag av manglende vilje til å delta i fredsbevarende operasjoner har vi sett i Afghanistan. Det militære nærværet er todelt; den amerikanskledete angrepsstyrken og den internasjonale sikkerhetsstyrken ISAF. FNs generalsekretær Kofi Annan har ved gjentatte anledninger tatt til orde for at ISAF må utvides til også å vokte andre områder enn selve hovedstaden Kabul. Dette har hverken Norge eller andre av de krigførende partene ønsket, og har delvis forklart dette med personellmangel.