Sist uke deltok forsvarsminister Kristin Krohn Devold undre Natos toppmøte i Praha. Da Nato hadde sagt sitt om Norges prioriteringer, kom Devold fram til at en del av de planlagte investeringene til Forsvaret må omprioriteres.

Devold vil bruke 900 millioner kroner av investeringsmidlene raskere enn Stortinget la opp til i budsjettrammen for Forsvaret, som ble fastsatt til 118 milliarder kroner over fire år under et forlik i vår.

Dette går fram av uttalelser gjengitt på Forsvarets hjemmeside. Grunnen til at Devold lover et forsterket krafttak for Forsvaret, er en uro i Nato over at de europeiske medlemslandene har vist materielle svakheter ved kriginnsats i fjerntliggende områder. Europa mangler militære transportfly, og er dermed i liten grad i stand til å flytte tropper og nødvendig materiell til steder som Afghanistan og Kirgisistan. I stor grad har europeerne måttet lene seg på amerikanske fly ved disse operasjonene.

Innkjøp av nye transportfly har lenge stått på Forsvarets ønskeliste, men har ikke vært høyt prioritert.

USA krever imidlertid ikke bare at de europeiske Nato-landene skaffer flere egne transportfly. De vil også at europeerne skal skaffe egne tankfly, som kan gi påfyll av drivstoff til F16-fly og andre kampfly i luften.

Budsjett-krøll?

Devolds uttalelser i Praha falt omtrent samtidig som Fremskrittspartiet fredag inngikk et forlik med regjeringspartiene om neste års statsbudsjett. Klassekampen forsøkte i går å få Fremskrittspartiets kommentar til hvordan større omprioriteringer av Forsvarsbudsjettet påvirker budsjettforliket.

? Dette kan jeg ikke si noe om nå, du får ringe Carl I. Hagen eller Per Ove Witdh som representerer oss i Forsvarskomiteen, sier finanspolitisk talskvinne Siv Jensen i Frp til Klassekampen.

Verken Carl I.Hagen eller Per Ove Width var tilgjengelige i går. Det var heller ikke Forsvarskomiteens leder Marit Nybakk (Ap), som regjeringen inngikk forsvarsforliket med i vår.

Har ikke spurt

Etter klasebombeskandalen er ikke Stortingets tillit til Devold den sterkest tenkelige. Muligens blir ikke situasjonen bedre av at Stortinget ikke har fått fremlagt noen forespørsel fra forsvarsministeren om å godkjenne omprioriteringene Devold lovet i Praha.

? Jeg har som medlem av Forsvarskomiteen ikke registrert noen forespørsler om å få godkjent omprioriteringer av investeringsrekkefølgen for omleggingen av Forsvaret, konstaterer Kjetil Bjørklund i SV.

Før Klassekampen gikk i trykken i går, kunne ingen i Forsvarsdepartementet redegjøre for hvor mye av de lovte 900 millionene som havner på budsjettet for neste år. I følge pressetalsmann Kåre Helland-Olsen er det i tillegg til transportfly, snakk om å framskynde investeringer i ubemannede dronefly og fregatter.

Låner fremtidige midler

For å imøtekomme behovet for flere tankfly og transportfly, vurderer de europeiske Nato-landene nå et spleiselag for å lease eller leie amerikanske fly i en overgangsperiode.

? Det er også snakk om noen kapasiteter i tillegg der vi vil lage felles finansieringsordninger mellom medlemslandene. Dette har alle landene nå forpliktet seg til på møtet, og mange vil nok forsøke å gjøre som oss og foreta en ny prioritering av prosjekter innenfor budsjettplanene. Dermed vil de med enkle midler kunne bidra til kapasiteter som de ellers ikke hadde klart, forklarte forsvarsminister Krohn Devold i Praha, skriver Forsvarets Overkommando på sine nettsider.

Hun mener at det ikke skulle være noe i veien for å bytte om på materiellprosjekter, selv om det kan bety å bruke 900 millioner kroner av rammen på 118 milliarder tidligere enn beregnet.

For å få til dette i praksis, må Devold utvide neste års budsjettramme på bekostning av fremtidige statsbudsjett.

LYDHØR: Forsvarsminister Kristin Krohn Devold presenterte i oktober statsbudsjettet mens hun gjestet Natos hovedkvarter i Brussel. Natos generalsekretær Lord George Roberston deltok ivrig under framleggelsen. foto: bård idås/scanpix

Sist uke deltok forsvarsminister Kristin Krohn Devold undre Natos toppmøte i Praha. Da Nato hadde sagt sitt om Norges prioriteringer, kom Devold fram til at en del av de planlagte investeringene til Forsvaret må omprioriteres.

Devold vil bruke 900 millioner kroner av investeringsmidlene raskere enn Stortinget la opp til i budsjettrammen for Forsvaret, som ble fastsatt til 118 milliarder kroner over fire år under et forlik i vår.

Dette går fram av uttalelser gjengitt på Forsvarets hjemmeside. Grunnen til at Devold lover et forsterket krafttak for Forsvaret, er en uro i Nato over at de europeiske medlemslandene har vist materielle svakheter ved kriginnsats i fjerntliggende områder. Europa mangler militære transportfly, og er dermed i liten grad i stand til å flytte tropper og nødvendig materiell til steder som Afghanistan og Kirgisistan. I stor grad har europeerne måttet lene seg på amerikanske fly ved disse operasjonene.

Innkjøp av nye transportfly har lenge stått på Forsvarets ønskeliste, men har ikke vært høyt prioritert.

USA krever imidlertid ikke bare at de europeiske Nato-landene skaffer flere egne transportfly. De vil også at europeerne skal skaffe egne tankfly, som kan gi påfyll av drivstoff til F16-fly og andre kampfly i luften.

Budsjett-krøll?
Devolds uttalelser i Praha falt omtrent samtidig som Fremskrittspartiet fredag inngikk et forlik med regjeringspartiene om neste års statsbudsjett. Klassekampen forsøkte i går å få Fremskrittspartiets kommentar til hvordan større omprioriteringer av Forsvarsbudsjettet påvirker budsjettforliket.

? Dette kan jeg ikke si noe om nå, du får ringe Carl I. Hagen eller Per Ove Witdh som representerer oss i Forsvarskomiteen, sier finanspolitisk talskvinne Siv Jensen i Frp til Klassekampen.

Verken Carl I.Hagen eller Per Ove Width var tilgjengelige i går. Det var heller ikke Forsvarskomiteens leder Marit Nybakk (Ap), som regjeringen inngikk forsvarsforliket med i vår.

Har ikke spurt
Etter klasebombeskandalen er ikke Stortingets tillit til Devold den sterkest tenkelige. Muligens blir ikke situasjonen bedre av at Stortinget ikke har fått fremlagt noen forespørsel fra forsvarsministeren om å godkjenne omprioriteringene Devold lovet i Praha.

? Jeg har som medlem av Forsvarskomiteen ikke registrert noen forespørsler om å få godkjent omprioriteringer av investeringsrekkefølgen for omleggingen av Forsvaret, konstaterer Kjetil Bjørklund i SV.

Før Klassekampen gikk i trykken i går, kunne ingen i Forsvarsdepartementet redegjøre for hvor mye av de lovte 900 millionene som havner på budsjettet for neste år. I følge pressetalsmann Kåre Helland-Olsen er det i tillegg til transportfly, snakk om å framskynde investeringer i ubemannede dronefly og fregatter.

Låner fremtidige midler
For å imøtekomme behovet for flere tankfly og transportfly, vurderer de europeiske Nato-landene nå et spleiselag for å lease eller leie amerikanske fly i en overgangsperiode.

? Det er også snakk om noen kapasiteter i tillegg der vi vil lage felles finansieringsordninger mellom medlemslandene. Dette har alle landene nå forpliktet seg til på møtet, og mange vil nok forsøke å gjøre som oss og foreta en ny prioritering av prosjekter innenfor budsjettplanene. Dermed vil de med enkle midler kunne bidra til kapasiteter som de ellers ikke hadde klart, forklarte forsvarsminister Krohn Devold i Praha, skriver Forsvarets Overkommando på sine nettsider.

Hun mener at det ikke skulle være noe i veien for å bytte om på materiellprosjekter, selv om det kan bety å bruke 900 millioner kroner av rammen på 118 milliarder tidligere enn beregnet.

For å få til dette i praksis, må Devold utvide neste års budsjettramme på bekostning av fremtidige statsbudsjett.

LYDHØR: Forsvarsminister Kristin Krohn Devold presenterte i oktober statsbudsjettet mens hun gjestet Natos hovedkvarter i Brussel. Natos generalsekretær Lord George Roberston deltok ivrig under framleggelsen. foto: bård idås/scanpix