Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Bulgaria og Romania fikk som ventet ridderslaget på Nato-møtet i Praha i går, og er invitert til å bli medlemmer. Det vil ventelig skje i 2004, etter at myndighetene i kandidatlandene og de øvrige 19 Nato-landene har ratifisert utvidelsen.

Albania, Kroatia og Makedonia ble foreløpig satt på gangen, men USAs president George W. Bush åpnet onsdag døra for en ytterligere utvidelse og fikk i går lydig følge av statsminister Kjell Magne Bondevik.

? Norge er spesielt fornøyd med at de tre baltiske landene er blant de sju som trer inn i alliansen. Nato må fortsatt være en inkluderende allianse, og døren må stå åpen for andre land som ønsker å komme inn, sa Bondevik ifølge NTB.

Bush la onsdag fram de uformelle kriteriene: «Ethvert europeisk demokrati som søker Nato-medlemskap og er rede til å dele Natos forpliktelser, er velkomne i alliansen.»

Nisjebidrag

De sju nye medlemslandene blir invitert inn i et Nato for å kunne yte såkalte «nisjebidrag» til de militære operasjonene som Washington kan tenke seg i «krigen mot internasjonal terrorisme», og som ligge til grunn for opprettelsen av en hurtig utrykningsstyrke (Rapid Reaction Force) på inntil 21.000 mann. Styrken ble presentert av USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld på Nato-møtet i Warszawa i september, men forhandlinegen om omlegginga av Nato til mer såkalte «utenfor område»-operasjoner ble i det stille startet under Nato-møtet i Reykjavik på vårparten.

Her ble Nato-landene, i all hemmelighet, presentert for en amerikansk resolusjon om at alliansen «må bli i stand til å sende styrker som kan bevege seg raskt hvor enn det er behov for dem», ifølge Washington Post. Natos troverdighet er dens evne, lyder postulatet til generalsekretær Lord George Robertson.

? Vi bygger om det gamle Nato for å møte trusselen fra terrorisme og masseødeleggelsesvåpen, redegjør USAs Nato-ambassadør Nicholas Burns overforWashington Post. I det ligger det amerikanske kravet om at Euro-Nato bygger ut sin militære kapasitet om Nato skal fungere som et militært redskap, og at de nye medlemslandene blir brukt som «råvareleverandører» i form av spesialenheter sammen med de mindre Nato-landene, eksempelvis den norske Jegerbataljonen og rumenske fjellstyrker.

Relevanse

Utvidelsen av Nato østover har dermed ikke bare et geopolitisk perspektiv: Natos innrykk i øst fram til Russlands grense. Utvidelsen forsterker den ad hoc-bruken av Nato som Washington legger opp til, ikke minst ved at de nye medlemsstatene jevnt over har en nærmere militær-politisk tilknytning til USA enn flere av de europeiske Nato-landene.

«Relevanse» har dermed blitt det gjengse passordet i Nato-sammenheng. Utrykningsstyrken skal «garantere Natos relevanse i verden etter 11.9.,» mener Canadas forsvarsminister John McCallum. For de nye og mindre medlemsstatene har relevanse en særskilt klang.

? Ikke alle allierte kan gjøre alt, men alle allierte, stor eller liten, kan bidra med noe, uttalte USAs natoambassadør Nicholas Burns i Berlin i slutten av oktober.

Polens forsvarsminister Wlodzmierz Cimoszewicz innrømmet villig overfor polsk presse nylig at den forrige utvidelsen, med Polen, Tsjekkia og Ungarn, ikke skyldes militære, men politiske årsaker.

? Fra et militært standpunkt var vi ikke de mest forberedte kandidatene, sa Cimoszewicz, gjengitt i Washington Post.

De tre landene fikk ridderslaget på Nato-toppmøtet i Madrid i 1997 og ble opptatt som medlemmer to uker før Nato gikk til krig mot Jugoslavia.

Krigersk selvrespekt

Etter det har Nato endret ytterligere karakter, som følge av økende motsetninger mellom sentrale EU-land og Bush-administrasjonens America First-politikk og 11. september som endret det militære fokuset ? og i forlengelsen av det, den omstridte Bush-doktrinen om «førsteslagsangrep» og hemmelige operasjoner.

«Nisjebidragene» skal gi de nye og mindre medlemslandene i Nato en følelse av identitet og tilhørighet, sier Pentagon-kilden til avisa, og Tsjekkias Nato-ambassadør, Karel Kovanda, følger opp:

? Nisjebidragene gir hva du kan kalle selvrespekt for mindre nasjoner.

Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Bulgaria og Romania fikk som ventet ridderslaget på Nato-møtet i Praha i går, og er invitert til å bli medlemmer. Det vil ventelig skje i 2004, etter at myndighetene i kandidatlandene og de øvrige 19 Nato-landene har ratifisert utvidelsen.

Albania, Kroatia og Makedonia ble foreløpig satt på gangen, men USAs president George W. Bush åpnet onsdag døra for en ytterligere utvidelse og fikk i går lydig følge av statsminister Kjell Magne Bondevik.

? Norge er spesielt fornøyd med at de tre baltiske landene er blant de sju som trer inn i alliansen. Nato må fortsatt være en inkluderende allianse, og døren må stå åpen for andre land som ønsker å komme inn, sa Bondevik ifølge NTB.

Bush la onsdag fram de uformelle kriteriene: «Ethvert europeisk demokrati som søker Nato-medlemskap og er rede til å dele Natos forpliktelser, er velkomne i alliansen.»

Nisjebidrag
De sju nye medlemslandene blir invitert inn i et Nato for å kunne yte såkalte «nisjebidrag» til de militære operasjonene som Washington kan tenke seg i «krigen mot internasjonal terrorisme», og som ligge til grunn for opprettelsen av en hurtig utrykningsstyrke (Rapid Reaction Force) på inntil 21.000 mann. Styrken ble presentert av USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld på Nato-møtet i Warszawa i september, men forhandlinegen om omlegginga av Nato til mer såkalte «utenfor område»-operasjoner ble i det stille startet under Nato-møtet i Reykjavik på vårparten.

Her ble Nato-landene, i all hemmelighet, presentert for en amerikansk resolusjon om at alliansen «må bli i stand til å sende styrker som kan bevege seg raskt hvor enn det er behov for dem», ifølge Washington Post. Natos troverdighet er dens evne, lyder postulatet til generalsekretær Lord George Robertson.

? Vi bygger om det gamle Nato for å møte trusselen fra terrorisme og masseødeleggelsesvåpen, redegjør USAs Nato-ambassadør Nicholas Burns overforWashington Post. I det ligger det amerikanske kravet om at Euro-Nato bygger ut sin militære kapasitet om Nato skal fungere som et militært redskap, og at de nye medlemslandene blir brukt som «råvareleverandører» i form av spesialenheter sammen med de mindre Nato-landene, eksempelvis den norske Jegerbataljonen og rumenske fjellstyrker.

Relevanse
Utvidelsen av Nato østover har dermed ikke bare et geopolitisk perspektiv: Natos innrykk i øst fram til Russlands grense. Utvidelsen forsterker den ad hoc-bruken av Nato som Washington legger opp til, ikke minst ved at de nye medlemsstatene jevnt over har en nærmere militær-politisk tilknytning til USA enn flere av de europeiske Nato-landene.

«Relevanse» har dermed blitt det gjengse passordet i Nato-sammenheng. Utrykningsstyrken skal «garantere Natos relevanse i verden etter 11.9.,» mener Canadas forsvarsminister John McCallum. For de nye og mindre medlemsstatene har relevanse en særskilt klang.

? Ikke alle allierte kan gjøre alt, men alle allierte, stor eller liten, kan bidra med noe, uttalte USAs natoambassadør Nicholas Burns i Berlin i slutten av oktober.

Polens forsvarsminister Wlodzmierz Cimoszewicz innrømmet villig overfor polsk presse nylig at den forrige utvidelsen, med Polen, Tsjekkia og Ungarn, ikke skyldes militære, men politiske årsaker.

? Fra et militært standpunkt var vi ikke de mest forberedte kandidatene, sa Cimoszewicz, gjengitt i Washington Post.

De tre landene fikk ridderslaget på Nato-toppmøtet i Madrid i 1997 og ble opptatt som medlemmer to uker før Nato gikk til krig mot Jugoslavia.

Krigersk selvrespekt
Etter det har Nato endret ytterligere karakter, som følge av økende motsetninger mellom sentrale EU-land og Bush-administrasjonens America First-politikk og 11. september som endret det militære fokuset ? og i forlengelsen av det, den omstridte Bush-doktrinen om «førsteslagsangrep» og hemmelige operasjoner.

«Nisjebidragene» skal gi de nye og mindre medlemslandene i Nato en følelse av identitet og tilhørighet, sier Pentagon-kilden til avisa, og Tsjekkias Nato-ambassadør, Karel Kovanda, følger opp:

? Nisjebidragene gir hva du kan kalle selvrespekt for mindre nasjoner.