En middelaldrende mann ligger stiv i snøkanten. Noen forsøker å pirke bort i ham, men de fleste moskovittene haster forbi på vei til jobb. De har sett det før, men reflekterer kanskje kort over at døden kom tidlig i år. Den strenge vinterkulda, ned mot minus tretti, kommer sjeldent på denne siden av årskiftet. Men et par minusgrader er nok for de mest utsatte og utslitte.

Mannen blir liggende inntil en av de 840 ambulansebrigadene til Moskvas sentrale nødtjeneste plukker opp liket og bringer det til lassarettet hvor mannen blir ført inn i Russlands dystre helsestatistikk. Nattas snøfall avgjør ofte om liket blir funnet før våren.

91 mennesker har frosset i hjel i Moskva så langt denne vinteren, opplyste russiske helsemyndigheter i går. Temperaturen har vært nede i minus fem; intet å snakke om for byen ved Kremls murer. Seks mennesker mistet livet i løpet av helgen og 40 ble innlagt på sykehus som følge av kulda. De fleste var hjemløse og alkoholikere som hadde sovnet ute, melder nyhetsbyrået Interfax. Det kan gå mot nok en dyster rekord. I fjor frøs 399 i hjel i den russiske hovedstaden.

Blandingen av vodka og hjemløshet er drepende. Ikke bare for moskovittene. Det samme skjer i hver eneste by over hele Russland, fra Murmansk til Vladivostok. Alkoholen er en av årsakene til at det blir færre russere for hvert år, og de sosiale ringvirkningene av vodkaens bølgeskvulp er sørgelige store.

Forventet levealder for russiske menn har sunket i takt med at vodkaflaskene har blitt tømt. Den er nå nede i 59 år, under Egypt med 62-63 år og langt under de 75 årene som vesteuropeiske menn forventes å leve. Russland er ned på u-landnivå, og alkoholen, sammen med dårlig ernæring, sosial nød og et helsevesen i forfall, har bidratt til at folketallet har gått ned. I 1990 var det 148 millioner personer i russland. Ved årets slutt i fjor var det 142 millioner.

Folketallet synker

Vodkaen og hjemmebrent blir ofte den siste dråpen. Det er vanskelig å si om Ivan og Natasja drikker mer enn før Sovjetunionens fall. Kampen mot alkoholmisbruket var den prioriterte politiske oppgaven da KGB-sjefen Jurij Andropov tok over etter Leonid Ilitsj Bresjnev for tjue år siden. Men slitasjen på kropp og sjel er trolig betydelig større, tror blant annet professor Vladimir Juntsev ved Moskvas statlige universitet, ifølge Washington Post.

Det fikk dødsraten til å stige kraftig i 1999 da folketallet falt med hele 0,5 prosent, raskere enn under den økonomiske krisa i 1990 for å sammenlikne med et sosio-økonomisk retningsmerke. I begynnelsen av 90-tallet ble overdødeligheten kompensert med at russere flyttet til Russland fra de tidligere sovjetrepublikkene. I dag har det meste av dette tilsiget stanset opp av naturlige årsaker. Fra 1999 har overdødeligheten derfor satt sine dype spor i folketallet.

Menneskelig slitasje

Slitasjen kan være forklaring på det høye dødstallet så langt denne vinteren. Erfarne uteliggere som finner ly i Moskvas relativt få herberger, mener det ikke i første rekke er hjemløsheten som dreper, men alkoholen som får ofte middelaldrenede menn til å strande i snøskavlen på fortauskanten.

De erfarne hjemløse har sine plasser på metroene eller tar forstadstogene til endestasjonene. Døden er dermed også en gravskrift over det skralle russiske helse- og sosialvesenet og over den sosiale likegyldigheten i store deler av en befolkning som svelger unna med en god porsjon russisk fatalisme. Et Dostojevskij-samfunn som går forbi.

? Det er en myte at mange hjemløse fryser ihjel. Tvert om, de er overlevere og forstår å tilpasse seg. De vet hvor de kan finne ly for natta så de kan unngå kuldedøden, fortalte Gennadij Maximov, leder for et herberge i den nordlige delen av Moskva til danske Information under kuldebølgen i januar forrige vinter.

Årsak/virkning

Alkoholdøden har sitt eget herberge; innenfor leilighetens fire vegger i Moskvas grå forsteder. Det gjør alkoholen til Russlands alvorligste sosiale sjukdom, ifølge Vera Lebedva ved Røde Kors-kontoret i Moskva. Andre avviser at det er en sjukdom; det er et altomfattende sosialt problem som flyter gjennom det russiske samfunnet.

Det er i dag registrert to millioner alkoholikere; det er et langt fra edruelig register. Likevel er tallet firedoblet i løpet av det siste tiåret. Det tyder på at registeret i det minste er blitt mer finmasket og fanger opp flere. Ikke-statlige hjelpeorganisasjoner mener derimot at så mange som hver tredje russiske mann har alkoholproblemer.

Naturligvis fins det en sammenheng mellom alkoholisme og hjemløshet. Alkoholisme er årsaken til at mange ekteskap sprekker, at folk mister eller forsømmer jobben og havner på gata. Hjemløshet, som følge av den grimme sosiale og økonomiske virkeligheten, sender folk inn i alkoholisme, ifølge Maximov. Årsak og virkning opptrer som en like tvilsom blanding som mange moskovitter setter til livs og som er drepende skildret av den alkoholiserte forfatteren og endestasjonpassasjeren Venedikt Jerofejev i boka «Metro».

Fullt på herbergene

Leger uten grenser anslår at det fins 100.000 hjemløse bare i den russiske hovedstaden; 15.000 lever permanent på gata. Frelsesarmeen mener tallet ligger mellom 30.000 og 100.000; de fleste russere, men mange som har kommet utenbys fra. En vanlig metode for å «løse» det sosiale problemet, blir derfor for politiet å deportere dem fra Moskva under henvisning til at de ikke har oppholdstillatelse.

De har falt både gjennom det sosiale sikkerhetsnettet som likevel ikke fanger opp mange, og køyeplassen på herbergene i Moskva. På herbergene må en vise fram identitetspapirer for å få en skål suppe og husly. Moskovittene utgjøre bare 15 prosent av de hjemløse, anslår Aleksej Nikiforov overfor Information.

En middelaldrende mann ligger stiv i snøkanten. Noen forsøker å pirke bort i ham, men de fleste moskovittene haster forbi på vei til jobb. De har sett det før, men reflekterer kanskje kort over at døden kom tidlig i år. Den strenge vinterkulda, ned mot minus tretti, kommer sjeldent på denne siden av årskiftet. Men et par minusgrader er nok for de mest utsatte og utslitte.

Mannen blir liggende inntil en av de 840 ambulansebrigadene til Moskvas sentrale nødtjeneste plukker opp liket og bringer det til lassarettet hvor mannen blir ført inn i Russlands dystre helsestatistikk. Nattas snøfall avgjør ofte om liket blir funnet før våren.

91 mennesker har frosset i hjel i Moskva så langt denne vinteren, opplyste russiske helsemyndigheter i går. Temperaturen har vært nede i minus fem; intet å snakke om for byen ved Kremls murer. Seks mennesker mistet livet i løpet av helgen og 40 ble innlagt på sykehus som følge av kulda. De fleste var hjemløse og alkoholikere som hadde sovnet ute, melder nyhetsbyrået Interfax. Det kan gå mot nok en dyster rekord. I fjor frøs 399 i hjel i den russiske hovedstaden.

Blandingen av vodka og hjemløshet er drepende. Ikke bare for moskovittene. Det samme skjer i hver eneste by over hele Russland, fra Murmansk til Vladivostok. Alkoholen er en av årsakene til at det blir færre russere for hvert år, og de sosiale ringvirkningene av vodkaens bølgeskvulp er sørgelige store.

Forventet levealder for russiske menn har sunket i takt med at vodkaflaskene har blitt tømt. Den er nå nede i 59 år, under Egypt med 62-63 år og langt under de 75 årene som vesteuropeiske menn forventes å leve. Russland er ned på u-landnivå, og alkoholen, sammen med dårlig ernæring, sosial nød og et helsevesen i forfall, har bidratt til at folketallet har gått ned. I 1990 var det 148 millioner personer i russland. Ved årets slutt i fjor var det 142 millioner.

Folketallet synker
Vodkaen og hjemmebrent blir ofte den siste dråpen. Det er vanskelig å si om Ivan og Natasja drikker mer enn før Sovjetunionens fall. Kampen mot alkoholmisbruket var den prioriterte politiske oppgaven da KGB-sjefen Jurij Andropov tok over etter Leonid Ilitsj Bresjnev for tjue år siden. Men slitasjen på kropp og sjel er trolig betydelig større, tror blant annet professor Vladimir Juntsev ved Moskvas statlige universitet, ifølge Washington Post.

Det fikk dødsraten til å stige kraftig i 1999 da folketallet falt med hele 0,5 prosent, raskere enn under den økonomiske krisa i 1990 for å sammenlikne med et sosio-økonomisk retningsmerke. I begynnelsen av 90-tallet ble overdødeligheten kompensert med at russere flyttet til Russland fra de tidligere sovjetrepublikkene. I dag har det meste av dette tilsiget stanset opp av naturlige årsaker. Fra 1999 har overdødeligheten derfor satt sine dype spor i folketallet.

Menneskelig slitasje
Slitasjen kan være forklaring på det høye dødstallet så langt denne vinteren. Erfarne uteliggere som finner ly i Moskvas relativt få herberger, mener det ikke i første rekke er hjemløsheten som dreper, men alkoholen som får ofte middelaldrenede menn til å strande i snøskavlen på fortauskanten.

De erfarne hjemløse har sine plasser på metroene eller tar forstadstogene til endestasjonene. Døden er dermed også en gravskrift over det skralle russiske helse- og sosialvesenet og over den sosiale likegyldigheten i store deler av en befolkning som svelger unna med en god porsjon russisk fatalisme. Et Dostojevskij-samfunn som går forbi.

? Det er en myte at mange hjemløse fryser ihjel. Tvert om, de er overlevere og forstår å tilpasse seg. De vet hvor de kan finne ly for natta så de kan unngå kuldedøden, fortalte Gennadij Maximov, leder for et herberge i den nordlige delen av Moskva til danske Information under kuldebølgen i januar forrige vinter.

Årsak/virkning
Alkoholdøden har sitt eget herberge; innenfor leilighetens fire vegger i Moskvas grå forsteder. Det gjør alkoholen til Russlands alvorligste sosiale sjukdom, ifølge Vera Lebedva ved Røde Kors-kontoret i Moskva. Andre avviser at det er en sjukdom; det er et altomfattende sosialt problem som flyter gjennom det russiske samfunnet.

Det er i dag registrert to millioner alkoholikere; det er et langt fra edruelig register. Likevel er tallet firedoblet i løpet av det siste tiåret. Det tyder på at registeret i det minste er blitt mer finmasket og fanger opp flere. Ikke-statlige hjelpeorganisasjoner mener derimot at så mange som hver tredje russiske mann har alkoholproblemer.

Naturligvis fins det en sammenheng mellom alkoholisme og hjemløshet. Alkoholisme er årsaken til at mange ekteskap sprekker, at folk mister eller forsømmer jobben og havner på gata. Hjemløshet, som følge av den grimme sosiale og økonomiske virkeligheten, sender folk inn i alkoholisme, ifølge Maximov. Årsak og virkning opptrer som en like tvilsom blanding som mange moskovitter setter til livs og som er drepende skildret av den alkoholiserte forfatteren og endestasjonpassasjeren Venedikt Jerofejev i boka «Metro».

Fullt på herbergene
Leger uten grenser anslår at det fins 100.000 hjemløse bare i den russiske hovedstaden; 15.000 lever permanent på gata. Frelsesarmeen mener tallet ligger mellom 30.000 og 100.000; de fleste russere, men mange som har kommet utenbys fra. En vanlig metode for å «løse» det sosiale problemet, blir derfor for politiet å deportere dem fra Moskva under henvisning til at de ikke har oppholdstillatelse.

De har falt både gjennom det sosiale sikkerhetsnettet som likevel ikke fanger opp mange, og køyeplassen på herbergene i Moskva. På herbergene må en vise fram identitetspapirer for å få en skål suppe og husly. Moskovittene utgjøre bare 15 prosent av de hjemløse, anslår Aleksej Nikiforov overfor Information.