? Skal vi respektere innholdet i Kvalitetsreformen, må vi prøve å lage et system tilpasset studentenes ønsker og behov, sier førsteamanuensis Nils Axel Nissen ved Institutt for britiske og amerikanske studier (IBA) ved Universitet i Oslo i en kommentar til vedtaket.

Shakespeare-ekspert og kollega av Nissen, Kirsti Minsaas, mener dette er å ta valgfriheten altfor langt.

? At studenter ikke lenger skal fordype seg i Shakespeare, Austen og Dickens, er som om fysikkstudenter ikke lenger skulle studere Albert Einstein og Isaak Newton. Å oppnå master-grad og lektorkompetanse uten å kjenne til eldre engelsk litteratur, forekommer meg som nokså verdiløst. At en reform som åpner for et slikt vedtak, blir kalt «kvalitetsreform», viser hvor meningsløst det hele har blitt.

Mandag 28. oktober vedtok instituttstyret ved IBA at det ikke lenger skal være et krav om at studentene skal ha et obligatorisk fordypningskurs i eldre engelsk litteratur for å komme inne på mastergradstudiet. Sammen med studentene og en representant for administrasjonen gikk førsteamanuensisene Erik Kielland-Lund og Nils Axel Nissen inn for å fjerne kravet om fordypning.

? Dette er ren populisme, men sånn går det når anti-kanontenkningen får rå, sier Minsaas.

Uenig

Erik Kielland-Lund forsvarer styrevedtaket

? I utgangspunktet hadde jeg tenkt å stemme for at man skulle kreve at studentene måtte ha en fordypning i eldre engelsk litteratur for å få begynne på en master, men jeg lot meg overbevise av Nissen og studentrepresentanten som argumenterte for at et slikt krav ikke ville være å respektere studentenes frie valg, sier Kielland-Lund.

Etter hans syn vil instituttet kunne ha endt opp med å skremme vekk studentene dersom de skulle komme med for mange obligatoriske krav.

? Det er en gryende erkjennelse ved UiO at studentene innenfor de større programstudiene som Kvalitetsreformen legger opp til skal få bestemme over sin egen hverdag i en så høy grad som mulig, sier Kielland-Lund.

Han er ikke redd for at studentene under det nye regimet vil velge borte den engelske renessansen og med det Shakespeare.

? Ærlig talt, dersom man ikke makter å markedsføre renessansen på en slik måte at studentene velger den automatisk, så er det fallitterklæring for Shakespeare-forkjemperne.

Ingen stor sak

Førsteamanuensis Nils Axel Nissen mener heller ikke at dette er noen stor sak

? Det er ikke slik at all eldre litteratur forsvinner. I det kommende studieprogrammet i engelskspråklig litteratur vil vi ha to obligatoriske kurs/moduler: Et oversiktskurs i amerikansk litteratur og et i britisk litteratur, hvor studentene blant annet studerer to skuespill av Shakespeare.

Hvert kurs vil være på 10 studiepoeng, som tilsvarer 3,3 vektal under det nåværende systemet, forteller han videre.

? I tillegg skal studentene ha minst tre 10-poengs kurs til. Diskusjonen gikk på i hvilken grad vi skulle styre disse kursene. Det var flere syn: Noen gikk inn for et obligatorisk emne i engelsk litteratur før 1800, andre mente at denne perioden burde utvides til før 1900, og så kom jeg med mitt forslag om valgfrihet. Mitt forslag fikk altså flertall.

? Du er med andre ord motstander av en kanontenking.

? Ja, det er jeg. Hvorfor skal man beskytte bestemte eldre perioder? Hvorfor heller et kurs i eldre britisk litteratur enn et i eldre amerikansk? Mitt poeng er at man kunne tenke seg mange slags føringer, føringer som ikke bare gikk på periode, men også sjanger, geografisk spredning eller teoretisk retning, for den saks skyld, men dette går ikke lenger. Det lar seg ikke gjøre å innføre en mengde med obligatoriske kurs, samtidig som man ivaretar valgfriheten til studenten, framholder Nissen.

Feil fra Nissen

Instituttbestyrer Einar Bjorvand er rystet over vedtaket i hans eget styre.

? Nissen trekker fram at studentene skal studere to Shakespeare-stykker, men dette gir bare en helt overflatisk innsikt i Shakespeare. Man kan selv tenke seg hvor mye man får med seg i et kurs som tilsvarer 3,3 vekttal, sier Bjorvand.

? At du nå kan ta en master, uten å kjenne til forskjellene mellom Swift og Shakespeare, det er tragisk. Jeg vil gjøre hva jeg kan for å få endret dette vedtaket, men nå er jeg dessverre i mindretall. Men skal vi bevare vårt omdømme kan ikke dette vedtaket bli stående.

Bjorvand mener at amerikanistene Nissen og Kielland-Lund er helt i utakt med sine amerikanske kollegaer i USA.

? Der ville et slikt vedtak være utenkelig. Vi kan ikke ha et universitet hvor studenten kommer og tror at de kan gå opp i Donald Duck. Vi har et ansvar for å utdanne folk, dette ansvaret må vi ta på alvor.

? Skal vi respektere innholdet i Kvalitetsreformen, må vi prøve å lage et system tilpasset studentenes ønsker og behov, sier førsteamanuensis Nils Axel Nissen ved Institutt for britiske og amerikanske studier (IBA) ved Universitet i Oslo i en kommentar til vedtaket.

Shakespeare-ekspert og kollega av Nissen, Kirsti Minsaas, mener dette er å ta valgfriheten altfor langt.

? At studenter ikke lenger skal fordype seg i Shakespeare, Austen og Dickens, er som om fysikkstudenter ikke lenger skulle studere Albert Einstein og Isaak Newton. Å oppnå master-grad og lektorkompetanse uten å kjenne til eldre engelsk litteratur, forekommer meg som nokså verdiløst. At en reform som åpner for et slikt vedtak, blir kalt «kvalitetsreform», viser hvor meningsløst det hele har blitt.
Mandag 28. oktober vedtok instituttstyret ved IBA at det ikke lenger skal være et krav om at studentene skal ha et obligatorisk fordypningskurs i eldre engelsk litteratur for å komme inne på mastergradstudiet. Sammen med studentene og en representant for administrasjonen gikk førsteamanuensisene Erik Kielland-Lund og Nils Axel Nissen inn for å fjerne kravet om fordypning.

? Dette er ren populisme, men sånn går det når anti-kanontenkningen får rå, sier Minsaas.

Uenig
Erik Kielland-Lund forsvarer styrevedtaket

? I utgangspunktet hadde jeg tenkt å stemme for at man skulle kreve at studentene måtte ha en fordypning i eldre engelsk litteratur for å få begynne på en master, men jeg lot meg overbevise av Nissen og studentrepresentanten som argumenterte for at et slikt krav ikke ville være å respektere studentenes frie valg, sier Kielland-Lund.

Etter hans syn vil instituttet kunne ha endt opp med å skremme vekk studentene dersom de skulle komme med for mange obligatoriske krav.

? Det er en gryende erkjennelse ved UiO at studentene innenfor de større programstudiene som Kvalitetsreformen legger opp til skal få bestemme over sin egen hverdag i en så høy grad som mulig, sier Kielland-Lund.

Han er ikke redd for at studentene under det nye regimet vil velge borte den engelske renessansen og med det Shakespeare.

? Ærlig talt, dersom man ikke makter å markedsføre renessansen på en slik måte at studentene velger den automatisk, så er det fallitterklæring for Shakespeare-forkjemperne.

Ingen stor sak
Førsteamanuensis Nils Axel Nissen mener heller ikke at dette er noen stor sak

? Det er ikke slik at all eldre litteratur forsvinner. I det kommende studieprogrammet i engelskspråklig litteratur vil vi ha to obligatoriske kurs/moduler: Et oversiktskurs i amerikansk litteratur og et i britisk litteratur, hvor studentene blant annet studerer to skuespill av Shakespeare.

Hvert kurs vil være på 10 studiepoeng, som tilsvarer 3,3 vektal under det nåværende systemet, forteller han videre.

? I tillegg skal studentene ha minst tre 10-poengs kurs til. Diskusjonen gikk på i hvilken grad vi skulle styre disse kursene. Det var flere syn: Noen gikk inn for et obligatorisk emne i engelsk litteratur før 1800, andre mente at denne perioden burde utvides til før 1900, og så kom jeg med mitt forslag om valgfrihet. Mitt forslag fikk altså flertall.

? Du er med andre ord motstander av en kanontenking.

? Ja, det er jeg. Hvorfor skal man beskytte bestemte eldre perioder? Hvorfor heller et kurs i eldre britisk litteratur enn et i eldre amerikansk? Mitt poeng er at man kunne tenke seg mange slags føringer, føringer som ikke bare gikk på periode, men også sjanger, geografisk spredning eller teoretisk retning, for den saks skyld, men dette går ikke lenger. Det lar seg ikke gjøre å innføre en mengde med obligatoriske kurs, samtidig som man ivaretar valgfriheten til studenten, framholder Nissen.

Feil fra Nissen
Instituttbestyrer Einar Bjorvand er rystet over vedtaket i hans eget styre.

? Nissen trekker fram at studentene skal studere to Shakespeare-stykker, men dette gir bare en helt overflatisk innsikt i Shakespeare. Man kan selv tenke seg hvor mye man får med seg i et kurs som tilsvarer 3,3 vekttal, sier Bjorvand.

? At du nå kan ta en master, uten å kjenne til forskjellene mellom Swift og Shakespeare, det er tragisk. Jeg vil gjøre hva jeg kan for å få endret dette vedtaket, men nå er jeg dessverre i mindretall. Men skal vi bevare vårt omdømme kan ikke dette vedtaket bli stående.

Bjorvand mener at amerikanistene Nissen og Kielland-Lund er helt i utakt med sine amerikanske kollegaer i USA.

? Der ville et slikt vedtak være utenkelig. Vi kan ikke ha et universitet hvor studenten kommer og tror at de kan gå opp i Donald Duck. Vi har et ansvar for å utdanne folk, dette ansvaret må vi ta på alvor.