I forrige uke (tirsdag 12. november) skrev jeg en kommentar på denne plass om Gerhard Helskogs journalistikk. Foranledningen var en grundig og veldokumentert artikkel av journalist Inger Anne Olsen i Aftenposten lørdag 9. november i år, om den såkalte Kadra-saken, som TV 2s «Rikets Tilstand» avslørte i oktober 2000.

I stedet for å gå inn i debatten om eget ansvar for ensrettende og fordummende tendenser i dagens medievirkelighet, forsøker Gerhard Helskog seg med en nødløgn i et tilsvar til meg lørdag.

I Aftenpostens artikkel om tv-programmet, viste journalist Inger Anne Olsen at TV 2 hadde utelatt flere modifiserende uttalelser av den gambiske imamen Ebrahim Saidy. Da Kadra kom til ham med skjult kamera for å spørre ham om hun skulle la seg omskjære, var det første han sa at det ikke var nødvendig. «Det er veldig vanskelig, fordi det er mange som gjør det. Men det er ikke absolutt nødvendig, nei. (....) Hvis du kan overtale moren og søsteren til at du ikke gjør det, så er det bra», sa han. Denne og flere andre uttalelser, der han gir uttrykk for at han er skeptisk til omskjæring, er utelatt fra programmet. Først ti minutter ut i samtalen, sier han det som blir vist i programmet: «Hvis hun [moren] vil, så er det best å gjøre det. I denne situasjonen er det best at du adlyder dine foreldre».

I min kommentar skrev jeg ? basert på Aftenpostens artikkel om saken ? «at en av imamene, gambieren Ebrahim Saidy, først frarådet Kadra å la seg omskjære. Først etter flere pågående spørsmål fra Kadra rådet han henne til å adlyde foreldrene. TV 2 valgte å ikke vise disse innvendingene». Jeg burde ha tatt med at TV 2 viste Saidys innvending om Kadras lillesøster, slik Aftenpostens journalist skrev. Hun skrev: «Av alle Saidys innvendinger om omskjæring er det bare den siste, der han sier om Kadras lillesøster at 'det er best hvis det ikke skjer', som er med i tv-programmet. Alle de andre er klippet bort. Også Kadras stadige spørsmål er tatt vekk.» Dette har jeg senere presisert (Klassekampen, fredag 15. november).

Lørdag skriver Gerhard Helskog i tilsvaret: «De forbeholdene han [Ebrahim Saidy] hadde, tok vi med i det redigerte fjernsynsprogrammet. Når Aftenposten og Klassekampen skriver noe annet er det beviselig galt». Her satser Helskog på at ingen gidder å sjekke hans påstander. Jeg har tidligere basert mine kommentarer på Inger Anne Olsens artikkel i Aftenposten, men i går gikk jeg selv inn på TV 2s nettsider. En sammenligning av det ferdig redigerte programmet med den fullstendige utskriften, viser at Olsen har helt rett. Hvem som helst kan kontrollere selv.

Poenget i denne saken er ikke «å frikjenne» Ebrahim Saidy. Det er svært alvorlig at imamen til slutt valgte å råde Kadra til å følge foreldrenes råd. Det diskusjonen handler om er om de modifiserende uttalelsene han kom med, burde ha vært tatt med i det endelige programmet. Religionshistorikeren Kari Vogt har i Aftenposten uttalt at denne redigeringen bar preg av å «klippe hæl og skjære tå» for å få skoen til å passe.

Gerhard Helskog tror at Klassekampen er kritisk til deler av hans journalistikk, fordi vi skulle være redd for stigmatisering av afrikanske miljøer. Min bekymring er snarere den motsatte, at det høyt oppdrevne tabloidspråket, denne retthaverske viljen til å dømme mellom rett og galt, å utpeke onde syndere ? enten det er imamer, ml-ere eller Jan Simonsen ? bidrar til fordumming av den offentlige debatten. Jeg har selv en viss erfaring fra totalitære bevegelser, og er det noe som gir meg assosiasjoner til Studentersamfunnet på 1970-tallet, er det dagens tabloide offentlighet med Gerhard Helskog, TV 2 og VG som kapellmestre.

I forrige uke (tirsdag 12. november) skrev jeg en kommentar på denne plass om Gerhard Helskogs journalistikk. Foranledningen var en grundig og veldokumentert artikkel av journalist Inger Anne Olsen i Aftenposten lørdag 9. november i år, om den såkalte Kadra-saken, som TV 2s «Rikets Tilstand» avslørte i oktober 2000.

I stedet for å gå inn i debatten om eget ansvar for ensrettende og fordummende tendenser i dagens medievirkelighet, forsøker Gerhard Helskog seg med en nødløgn i et tilsvar til meg lørdag.

I Aftenpostens artikkel om tv-programmet, viste journalist Inger Anne Olsen at TV 2 hadde utelatt flere modifiserende uttalelser av den gambiske imamen Ebrahim Saidy. Da Kadra kom til ham med skjult kamera for å spørre ham om hun skulle la seg omskjære, var det første han sa at det ikke var nødvendig. «Det er veldig vanskelig, fordi det er mange som gjør det. Men det er ikke absolutt nødvendig, nei. (....) Hvis du kan overtale moren og søsteren til at du ikke gjør det, så er det bra», sa han. Denne og flere andre uttalelser, der han gir uttrykk for at han er skeptisk til omskjæring, er utelatt fra programmet. Først ti minutter ut i samtalen, sier han det som blir vist i programmet: «Hvis hun [moren] vil, så er det best å gjøre det. I denne situasjonen er det best at du adlyder dine foreldre».

I min kommentar skrev jeg ? basert på Aftenpostens artikkel om saken ? «at en av imamene, gambieren Ebrahim Saidy, først frarådet Kadra å la seg omskjære. Først etter flere pågående spørsmål fra Kadra rådet han henne til å adlyde foreldrene. TV 2 valgte å ikke vise disse innvendingene». Jeg burde ha tatt med at TV 2 viste Saidys innvending om Kadras lillesøster, slik Aftenpostens journalist skrev. Hun skrev: «Av alle Saidys innvendinger om omskjæring er det bare den siste, der han sier om Kadras lillesøster at 'det er best hvis det ikke skjer', som er med i tv-programmet. Alle de andre er klippet bort. Også Kadras stadige spørsmål er tatt vekk.» Dette har jeg senere presisert (Klassekampen, fredag 15. november).

Lørdag skriver Gerhard Helskog i tilsvaret: «De forbeholdene han [Ebrahim Saidy] hadde, tok vi med i det redigerte fjernsynsprogrammet. Når Aftenposten og Klassekampen skriver noe annet er det beviselig galt». Her satser Helskog på at ingen gidder å sjekke hans påstander. Jeg har tidligere basert mine kommentarer på Inger Anne Olsens artikkel i Aftenposten, men i går gikk jeg selv inn på TV 2s nettsider. En sammenligning av det ferdig redigerte programmet med den fullstendige utskriften, viser at Olsen har helt rett. Hvem som helst kan kontrollere selv.

Poenget i denne saken er ikke «å frikjenne» Ebrahim Saidy. Det er svært alvorlig at imamen til slutt valgte å råde Kadra til å følge foreldrenes råd. Det diskusjonen handler om er om de modifiserende uttalelsene han kom med, burde ha vært tatt med i det endelige programmet. Religionshistorikeren Kari Vogt har i Aftenposten uttalt at denne redigeringen bar preg av å «klippe hæl og skjære tå» for å få skoen til å passe.

Gerhard Helskog tror at Klassekampen er kritisk til deler av hans journalistikk, fordi vi skulle være redd for stigmatisering av afrikanske miljøer. Min bekymring er snarere den motsatte, at det høyt oppdrevne tabloidspråket, denne retthaverske viljen til å dømme mellom rett og galt, å utpeke onde syndere ? enten det er imamer, ml-ere eller Jan Simonsen ? bidrar til fordumming av den offentlige debatten. Jeg har selv en viss erfaring fra totalitære bevegelser, og er det noe som gir meg assosiasjoner til Studentersamfunnet på 1970-tallet, er det dagens tabloide offentlighet med Gerhard Helskog, TV 2 og VG som kapellmestre.