«Under skyggen av Ludvigsen» var tittelen på Sosialistisk Venstrepartis fiskerikonferanse på Andenes i Vesterålen i helgen. Og fiskeriminister Svein Ludvigsen (Høyre) var under konstant ild, under en konferanse som mest handlet om retten til fiskeressursene, om kystfiskerens kamp mot at de store ? personifisert ved Kjell Inge Røkke ? får stadig mer kontroll over naturressursen fisk.

SV-veteranen Ottar Brox, som opprinnelig er fra Senja, gikk hardt til verks i sin karakteristikk av dagens fiskeripolitikk. Men heller ikke nordlendingene selv eller fiskeriorganisasjonene slapp unna. For Brox mener det er for lettvint å legge all skyld på fiskeriministeren. Han advarer mot at dersom det ikke kommer en radikal kursendring, vil fiskets betydning for bosettingen i nord rett og slett forsvinne over tid.

? Nordnorske politikere har prioritert overføringer fra Oslo framfor å sørge for at kystfolket har fått beholde sin rett til ressursene, mener Brox.

? Samtidig er opinionen bedøvet, og den nordnorske befolkningen er bestukket med Finnmarkspakker.

Ekspropriering

Ottar Brox mener at den forvaltningsmodellen fiskeriminister Ludvigsen baserer seg på er utviklet ut fra en tanke om at fiskerne hele tiden vil søke å øke sine inntekter ved å øke mengden av fisk som fiskes. Denne ubegrensede grådigheten må bremses for at ikke havet skal fiskes tomt. Derfor passer kvotemodellen for de store og ekspanderende aktørene, og ikke for den mindre enheten ? fiskeren som har som ambisjon å kunne leve av fisket med en alminnelig inntekt og ikke har noe ønske om å utvide virksomheten sin og bli rik.

? Ressursvernet er et påskudd for å ekspropriere kystfolkets rettigheter, sier Brox.

Han peker på det paradoksale i at de aktørene som hadde hentet ut mest av ressursene da krisen meldte seg er blitt belønnet med å få privat, omsettelig eiendomsrett til det som tidligere var felleseie ? retten til fisken.

Salg av kvoter

Den siste tiden har det vært mye diskusjon rundt omsettingen av kvoter, som i teorien er ulovlig, etter avsløringer av at båter med fiskerettigheter (kvoter) selges for langt høyere priser enn verdien av båten i seg selv. Det kan dreie seg om enorme summer, og kjøperen betaler i realiteten millioner for retten til å fiske. Likevel nekter Fiskeridepartementet for at det eksisterer omsettelige kvoter.

På en konferanse i Tromsø i helgen åpnet imidlertid Svein Ludvigsen for å utrede ressursrente, altså en slags skattlegging av naturressursen som i teorien skal være felleseie.

Fram til 1990 var kystfisket åpent, og det fartøykvotesystemet som da ble innført fungerer ifølge kritikerne som et effektivt stengsel for å komme inn i næringen.

? Denne ordningen fjernet insentivet for å ta med unge folk ombord som mannskap, slik at de kan spare til egen båt. For å starte i det små i dag er nærmest umulig, om man ikke er født inn i konsesjonsadelen. Dette fører også til at det er vanskeligere for ungdom å i det hele tatt komme inn i yrket og å bli boende i hjembygden, sier Ottar Brox.

? Hvordan kunne myndighetene begå et slikt overgrep? En nærliggende sammenlikning er Stalins behandling av bøndene i Sovjetunionen, legger han til.

Små og lønnsomme

Svein Ludvigsens utsagn om at han vil belønne de lønnsomme aktørene ved å «gi dem bedre plass på havet», vakte heller ingen begeistring hos Brox. Først og fremst fordi Ludvigsen i realiteten vil fjerne mange lønnsomme enheter ? fordi de ikke er store. Derimot legges det til rette for at store, kapitalkrevende virksomheter skal få dominere ? som har så store lån å betjene at de må fiske intensivt året rundt for å klare å betjene de investeringene som er gjort.

? Derfor dyttes det nå masse kapital inn i et system som ikke tåler mer innsats. Folk motiveres for å sette penger inn i fisket, fordi det belønnes med kvoter. Men disse investeringene er ikke nødvendige for å få opp fisken av havet. Små, lønnsomme enheter erstattes med en flåte som på sikt er nødt til å bli samfunnsøkonomiske ulønnsom. De eneste som tjener på det er de store investorene, sier Brox.

Brox harselerer med myten om at kystfisket er gammeldags, og mener at media må ta sin del av skylden for at dette er en utbredt oppfatning særlig i byene i sør.

? Fiske har ikke særlig stor underholdningsverdi på tv. I den grad kystfisket får oppmerksomhet er virkeligheten snudd på hodet, når den mest lønnsomme delen av fiskeriene, sesongbasert fiske i småbåter, framstilles som bakstreversk, sier Brox.

? Illegitimt

Brox anklager Ludvigsen for å ta kvoter fra de små fiskerne for å gi dem til de store.

? Å gi en yrkesgruppe som er åpen, der alle har adgang, en fordel ? det kan forsvares. Men det er illegitimt når fordelene gis til et lukket laug, sier Brox.

Han advarer mot de større politiske konsekvensene av at fiskeriressursene er i ferd med å bli utilgjengelige for folk flest og monopolisert.

? Fortsetter denne utviklingen kan vi se langt etter de store flertallene mot EU i samfunnene langs kysten i nord, fordi retten til naturressursene uansett er tapt for folk flest, sier han.

Brox mener likevel det finnes stort håp for å reversere utviklingen. Først og fremst må nordnorske politikere sette retten til fisken høyt oppe på sin dagsorden, og prioritere feltet. I tillegg vil han at SV jobber med å mobilisere faglige ressurser for å avsløre fiskeriministerens politikk på faglig grunnlag.

? Steinar Bastesen har innkassert stemmer på grunn av misnøye med dagens fiskeripolitikk. Dette er stemmer SV kan ta hvis vi er mer på offensiven, er oppfordringen fra Ottar Brox.

«Under skyggen av Ludvigsen» var tittelen på Sosialistisk Venstrepartis fiskerikonferanse på Andenes i Vesterålen i helgen. Og fiskeriminister Svein Ludvigsen (Høyre) var under konstant ild, under en konferanse som mest handlet om retten til fiskeressursene, om kystfiskerens kamp mot at de store ? personifisert ved Kjell Inge Røkke ? får stadig mer kontroll over naturressursen fisk.

SV-veteranen Ottar Brox, som opprinnelig er fra Senja, gikk hardt til verks i sin karakteristikk av dagens fiskeripolitikk. Men heller ikke nordlendingene selv eller fiskeriorganisasjonene slapp unna. For Brox mener det er for lettvint å legge all skyld på fiskeriministeren. Han advarer mot at dersom det ikke kommer en radikal kursendring, vil fiskets betydning for bosettingen i nord rett og slett forsvinne over tid.

? Nordnorske politikere har prioritert overføringer fra Oslo framfor å sørge for at kystfolket har fått beholde sin rett til ressursene, mener Brox.

? Samtidig er opinionen bedøvet, og den nordnorske befolkningen er bestukket med Finnmarkspakker.

Ekspropriering
Ottar Brox mener at den forvaltningsmodellen fiskeriminister Ludvigsen baserer seg på er utviklet ut fra en tanke om at fiskerne hele tiden vil søke å øke sine inntekter ved å øke mengden av fisk som fiskes. Denne ubegrensede grådigheten må bremses for at ikke havet skal fiskes tomt. Derfor passer kvotemodellen for de store og ekspanderende aktørene, og ikke for den mindre enheten ? fiskeren som har som ambisjon å kunne leve av fisket med en alminnelig inntekt og ikke har noe ønske om å utvide virksomheten sin og bli rik.

? Ressursvernet er et påskudd for å ekspropriere kystfolkets rettigheter, sier Brox.

Han peker på det paradoksale i at de aktørene som hadde hentet ut mest av ressursene da krisen meldte seg er blitt belønnet med å få privat, omsettelig eiendomsrett til det som tidligere var felleseie ? retten til fisken.

Salg av kvoter
Den siste tiden har det vært mye diskusjon rundt omsettingen av kvoter, som i teorien er ulovlig, etter avsløringer av at båter med fiskerettigheter (kvoter) selges for langt høyere priser enn verdien av båten i seg selv. Det kan dreie seg om enorme summer, og kjøperen betaler i realiteten millioner for retten til å fiske. Likevel nekter Fiskeridepartementet for at det eksisterer omsettelige kvoter.

På en konferanse i Tromsø i helgen åpnet imidlertid Svein Ludvigsen for å utrede ressursrente, altså en slags skattlegging av naturressursen som i teorien skal være felleseie.

Fram til 1990 var kystfisket åpent, og det fartøykvotesystemet som da ble innført fungerer ifølge kritikerne som et effektivt stengsel for å komme inn i næringen.

? Denne ordningen fjernet insentivet for å ta med unge folk ombord som mannskap, slik at de kan spare til egen båt. For å starte i det små i dag er nærmest umulig, om man ikke er født inn i konsesjonsadelen. Dette fører også til at det er vanskeligere for ungdom å i det hele tatt komme inn i yrket og å bli boende i hjembygden, sier Ottar Brox.

? Hvordan kunne myndighetene begå et slikt overgrep? En nærliggende sammenlikning er Stalins behandling av bøndene i Sovjetunionen, legger han til.

Små og lønnsomme
Svein Ludvigsens utsagn om at han vil belønne de lønnsomme aktørene ved å «gi dem bedre plass på havet», vakte heller ingen begeistring hos Brox. Først og fremst fordi Ludvigsen i realiteten vil fjerne mange lønnsomme enheter ? fordi de ikke er store. Derimot legges det til rette for at store, kapitalkrevende virksomheter skal få dominere ? som har så store lån å betjene at de må fiske intensivt året rundt for å klare å betjene de investeringene som er gjort.

? Derfor dyttes det nå masse kapital inn i et system som ikke tåler mer innsats. Folk motiveres for å sette penger inn i fisket, fordi det belønnes med kvoter. Men disse investeringene er ikke nødvendige for å få opp fisken av havet. Små, lønnsomme enheter erstattes med en flåte som på sikt er nødt til å bli samfunnsøkonomiske ulønnsom. De eneste som tjener på det er de store investorene, sier Brox.

Brox harselerer med myten om at kystfisket er gammeldags, og mener at media må ta sin del av skylden for at dette er en utbredt oppfatning særlig i byene i sør.

? Fiske har ikke særlig stor underholdningsverdi på tv. I den grad kystfisket får oppmerksomhet er virkeligheten snudd på hodet, når den mest lønnsomme delen av fiskeriene, sesongbasert fiske i småbåter, framstilles som bakstreversk, sier Brox.

? Illegitimt
Brox anklager Ludvigsen for å ta kvoter fra de små fiskerne for å gi dem til de store.

? Å gi en yrkesgruppe som er åpen, der alle har adgang, en fordel ? det kan forsvares. Men det er illegitimt når fordelene gis til et lukket laug, sier Brox.
Han advarer mot de større politiske konsekvensene av at fiskeriressursene er i ferd med å bli utilgjengelige for folk flest og monopolisert.

? Fortsetter denne utviklingen kan vi se langt etter de store flertallene mot EU i samfunnene langs kysten i nord, fordi retten til naturressursene uansett er tapt for folk flest, sier han.

Brox mener likevel det finnes stort håp for å reversere utviklingen. Først og fremst må nordnorske politikere sette retten til fisken høyt oppe på sin dagsorden, og prioritere feltet. I tillegg vil han at SV jobber med å mobilisere faglige ressurser for å avsløre fiskeriministerens politikk på faglig grunnlag.

? Steinar Bastesen har innkassert stemmer på grunn av misnøye med dagens fiskeripolitikk. Dette er stemmer SV kan ta hvis vi er mer på offensiven, er oppfordringen fra Ottar Brox.