Det er omtrent ti år siden jeg begynte å lure på hvor lenge Carl I. Hagen skulle holde på med politikk. Blir ikke den mannen sliten og lei snart? Vil ikke han bli fylkesmann? Eller ambassadør i Australia, for min del ? men hvor lenge skal han være en del av politikken her hjemme? For jeg var overbevist om at uten Carl I. Hagen, var partiet hans lite å frykte. De ville synke tilbake under sperregrensen der de hørte hjemme, enten de nå gjorde det med en ultraliberalistisk mørkeblå eller smårasistisk lysebrun vri. Men det var før. Før Frp ble det partiet i Norge som satset mest på å bygge organisasjon. Før jeg hørte lokalpolitikere i eget parti snakke med misunnelse i stemmen om hvor flott det så ut når de hadde Frp-skolering lokalt. Før Frps generalsekretær Geir Mo fortalte oss at han mente Frp var vårt århundres svar på arbeiderbevegelsen. Riktignok var det etter at Terje Søviknes ble tatt med buksene nede, men jeg frykter at Martin «kona har tilgitt ham, så da må jo vi også gjøre det» Schanke er såpass representativ for mange Frp-velgere at det ikke er et problem for dem i lengden.I disse dager er Akersgatas politikk-sider preget av statsbudsjettforhandlinger. Carl I. Hagen er åpen for å forhandle mer med Bondevik, men vil ikke automatisk bøye seg for et kabinettspørsmål. Det vil avhenge av rådet han får fra Frps organisasjon, forteller han. Og kommentatorene analyserer fram og tilbake: Hva ønsker Hagen? Hvilket råd vil han be organisasjonen om? Stort sett forutsettes det at Hagen får det som han vil, ideen om å få råd fra Frps landsstyre er mer en formalitet.Jeg tror dette er feil. Ikke fordi jeg ikke husker ekskluderingene av de såkalte verstingene fra Frp, eller hvordan det har gått hver gang noen har prøvd å utfordre Hagens posisjon i partiet. Og ikke fordi jeg ikke tror at Frp ville gitt Hagen det rådet han ba om, hvis han satte sin autoritet inn på det. Men jeg tror Frp, etter Hagens egen vurdering, er i ferd med å bli voksent.Utkastelsen av verstingene var sannsynligvis en nødvendig forutsetning for at Hagen skulle tørre å slippe kontrollen. Men ? det er det han er i ferd med å gjøre. Frp har blitt oppdratt av Hagen ut fra en tankegang om frihet under ansvar. Og ettersom organisasjonen er i ferd med å bli godt skolert i den rette Frp-måten å tenke på, vurderer antakelig Hagen det dit hen at evnen til å ta ansvar er blitt stor. Eller tror vi kanskje at Siv Jensen eller Per Sandberg trenger Hagen til å passe på dem 24 timer i døgnet for at de skal få til å snakke Frp-politikk? Dessverre, så vel er det ikke ? Hagen kan ta seg to uker i Spania uten at det kommer avvik fra partilinja av den grunn (en viss kreativ populisme er partilinja, og kan knapt nok sees på som et avvik). Frp er Carl I. Hagens livsverk. Og mannen er ikke dum. Han tror ikke han kan sitte som partileder til evig tid. Og han har innsett at en sterk, godt skolert partiorganisasjon med innflytelse er den beste måten å sikre at den politiske arven etter Hagen lever videre. At det kan gjøre Frp til Norges største parti også i valg, er sannsynligvis en kjærkommen bonus.Og når Hagen bruker mye taletid på å fortelle om hvordan Frps partiorganisasjon skal få bestemme om Bondevik får bli sittende, kanskje han mener det? For hva vil vel være et bedre argument for å melde seg inn i Frp, enn om det er sånn at Frps medlemmer styrer norsk politikk? Ikke et spesielt nytt og originalt argument for å være med i et parti, det er så, men kanskje fortsatt det beste? Det vil ikke hjelpe oss når Carl I. Hagen går av med pensjon. Det alene er ikke lenger nok til å stoppe Frp. Hagens livsverk står ganske støtt på egne ben. Han kan være stoltere enn en doktor Frankenstein.For han har skapt et levedyktig monster.

Det er omtrent ti år siden jeg begynte å lure på hvor lenge Carl I. Hagen skulle holde på med politikk. Blir ikke den mannen sliten og lei snart? Vil ikke han bli fylkesmann? Eller ambassadør i Australia, for min del ? men hvor lenge skal han være en del av politikken her hjemme? For jeg var overbevist om at uten Carl I. Hagen, var partiet hans lite å frykte. De ville synke tilbake under sperregrensen der de hørte hjemme, enten de nå gjorde det med en ultraliberalistisk mørkeblå eller smårasistisk lysebrun vri. Men det var før. Før Frp ble det partiet i Norge som satset mest på å bygge organisasjon. Før jeg hørte lokalpolitikere i eget parti snakke med misunnelse i stemmen om hvor flott det så ut når de hadde Frp-skolering lokalt. Før Frps generalsekretær Geir Mo fortalte oss at han mente Frp var vårt århundres svar på arbeiderbevegelsen. Riktignok var det etter at Terje Søviknes ble tatt med buksene nede, men jeg frykter at Martin «kona har tilgitt ham, så da må jo vi også gjøre det» Schanke er såpass representativ for mange Frp-velgere at det ikke er et problem for dem i lengden.I disse dager er Akersgatas politikk-sider preget av statsbudsjettforhandlinger. Carl I. Hagen er åpen for å forhandle mer med Bondevik, men vil ikke automatisk bøye seg for et kabinettspørsmål. Det vil avhenge av rådet han får fra Frps organisasjon, forteller han. Og kommentatorene analyserer fram og tilbake: Hva ønsker Hagen? Hvilket råd vil han be organisasjonen om? Stort sett forutsettes det at Hagen får det som han vil, ideen om å få råd fra Frps landsstyre er mer en formalitet.Jeg tror dette er feil. Ikke fordi jeg ikke husker ekskluderingene av de såkalte verstingene fra Frp, eller hvordan det har gått hver gang noen har prøvd å utfordre Hagens posisjon i partiet. Og ikke fordi jeg ikke tror at Frp ville gitt Hagen det rådet han ba om, hvis han satte sin autoritet inn på det. Men jeg tror Frp, etter Hagens egen vurdering, er i ferd med å bli voksent.Utkastelsen av verstingene var sannsynligvis en nødvendig forutsetning for at Hagen skulle tørre å slippe kontrollen. Men ? det er det han er i ferd med å gjøre. Frp har blitt oppdratt av Hagen ut fra en tankegang om frihet under ansvar. Og ettersom organisasjonen er i ferd med å bli godt skolert i den rette Frp-måten å tenke på, vurderer antakelig Hagen det dit hen at evnen til å ta ansvar er blitt stor. Eller tror vi kanskje at Siv Jensen eller Per Sandberg trenger Hagen til å passe på dem 24 timer i døgnet for at de skal få til å snakke Frp-politikk? Dessverre, så vel er det ikke ? Hagen kan ta seg to uker i Spania uten at det kommer avvik fra partilinja av den grunn (en viss kreativ populisme er partilinja, og kan knapt nok sees på som et avvik). Frp er Carl I. Hagens livsverk. Og mannen er ikke dum. Han tror ikke han kan sitte som partileder til evig tid. Og han har innsett at en sterk, godt skolert partiorganisasjon med innflytelse er den beste måten å sikre at den politiske arven etter Hagen lever videre. At det kan gjøre Frp til Norges største parti også i valg, er sannsynligvis en kjærkommen bonus.Og når Hagen bruker mye taletid på å fortelle om hvordan Frps partiorganisasjon skal få bestemme om Bondevik får bli sittende, kanskje han mener det? For hva vil vel være et bedre argument for å melde seg inn i Frp, enn om det er sånn at Frps medlemmer styrer norsk politikk? Ikke et spesielt nytt og originalt argument for å være med i et parti, det er så, men kanskje fortsatt det beste? Det vil ikke hjelpe oss når Carl I. Hagen går av med pensjon. Det alene er ikke lenger nok til å stoppe Frp. Hagens livsverk står ganske støtt på egne ben. Han kan være stoltere enn en doktor Frankenstein.For han har skapt et levedyktig monster.