Finn flere kvinnelige kilder. Styr unna unødvendige referanser til kjønn. Reduser bruk av unge idealkropper som vilkårlige illustrasjoner. Tilstreb jevn kjønnsfordeling i redaksjonen. Dette er noen av punktene på «Sjekkliste for kjønn i media», utarbeida av fire kvinnelige journalister i ulike medier. Hilde Charlotte Solheim er politisk journalist i Nettavisen, Marte Høgenhaug frilanser, Margunn Grønn er redaksjonssekretær i Folkevett, og Tonje Egedius er journalist i Kvinner og Klær.

Solheim trekker fram Aftenpostens rapportering fra Arbeiderpartiets landsmøte som eksempel: «Anniken Huitfeldt trippet spent og smilende rundt på landsmøtet i går, vel vitende om at hun kan bli kvinnen som bare nesten ble nestleder i Ap», skriver Aftenposten.

? Så vidt jeg kunne se trippet slett ikke Huitfeldt. Ordet trippe gjør henne til en skjør og passiv politiker, ikke en profilert Ap-politiker som kjemper om et toppverv, sier Solheim.

Hun kan heller ikke forstå hvorfor en 30 år gammel krigsreporter, som Åsne Seiersted, skulle få så mye oppmerksomhet rundt ekteskap og barn.

? Det går an å ha med seg hodet litegrann. Dette er snakk om profilerte og tøffe jenter som ikke bør reduseres, sier Solheim og Høgenhaug.

Sjekklista er ment som et innspill, som initiativtakerne gjerne ser at andre utarbeider videre.

Svarteliste

Tidligere har NRK Østlandsendingen laget en «Svarteliste» til hjelp for journalister som må forholde seg til et flerkulturelt samfunn. Sjekklista for kjønn i media er mye mer generell enn denne, og bakkvinnene ønsker heller ikke å lage en mer konkret liste. De mener at hva som er viktig for presentasjon av kjønn avhenger av hvilket journalistisk felt en jobber i.

? Kan det bli for mange slike lister?

? Det viktigste er at man bruker dem som en bevisstgjøring i redaksjonen, sier Marianne Mikkelsen, vaktsjef i NRK Østlandsendingens Migrapolis. Hun var med på å lage «Svartelista». Hun sier meningen ikke er at en til stadighet skal bla i listene, men bruke dem i en bevisstgjøringsprosess.

RadiOrakels redaktør Marte Michelet har oppfordret Norsk Presseforbund til å revidere pressens Vær varsom-plakat, til også å inneholde et kjønnsperspektiv. Dette forslaget får støtte fra Solheim og Høgenhaug, men de ønsker også et praktisk redskap til arbeidet sitt, og har ingen tro på at Vær varsom-plakaten kan bli så deltaljert som den lista de har laget.

Arven fra Råtekst

Solheim var medredaktør av boka Råtekst, som skapte stor debatt om likestilling i Norge da den kom i 1999. Kvinnene bak var også opptatt av kjønn i media som studenter. Så begynte de å jobbe som journalister, og fikk se hvor lett det er å gjøre de samme feilene selv. Sjekklista er like mye til initiativtakernes eget bruk, som den er ment for andre.

? Det kommer nok av en tradisjonell kultur i redaksjonene, tidspress og enkle løsninger, sier hun om hvorfor en glir inn i det samme mønsteret en tidligere har kritisert.

Solheim håper at når denne lista henger ved siden av pc-en, blir antakeligvis journalistikken også bedre, og mer kreativ.

Men Solheim og Høgenhaug ønsker ikke bare å be journalister skjerpe seg. Også kvinnelige kilder får samme oppfordring.

? Det er vanskelig å snakke med kvinner. De tør ikke spisse sakene. Kvinner med kompetanse må også skjerpe seg, slik at de kan brukes som kilder. Kvinnelige forskere er også betalt av staten, og må slutte å tro de kan holde på med det de vil i all hemmelighet, mener de to.

Finn flere kvinnelige kilder. Styr unna unødvendige referanser til kjønn. Reduser bruk av unge idealkropper som vilkårlige illustrasjoner. Tilstreb jevn kjønnsfordeling i redaksjonen. Dette er noen av punktene på «Sjekkliste for kjønn i media», utarbeida av fire kvinnelige journalister i ulike medier. Hilde Charlotte Solheim er politisk journalist i Nettavisen, Marte Høgenhaug frilanser, Margunn Grønn er redaksjonssekretær i Folkevett, og Tonje Egedius er journalist i Kvinner og Klær.

Solheim trekker fram Aftenpostens rapportering fra Arbeiderpartiets landsmøte som eksempel: «Anniken Huitfeldt trippet spent og smilende rundt på landsmøtet i går, vel vitende om at hun kan bli kvinnen som bare nesten ble nestleder i Ap», skriver Aftenposten.

? Så vidt jeg kunne se trippet slett ikke Huitfeldt. Ordet trippe gjør henne til en skjør og passiv politiker, ikke en profilert Ap-politiker som kjemper om et toppverv, sier Solheim.

Hun kan heller ikke forstå hvorfor en 30 år gammel krigsreporter, som Åsne Seiersted, skulle få så mye oppmerksomhet rundt ekteskap og barn.

? Det går an å ha med seg hodet litegrann. Dette er snakk om profilerte og tøffe jenter som ikke bør reduseres, sier Solheim og Høgenhaug.

Sjekklista er ment som et innspill, som initiativtakerne gjerne ser at andre utarbeider videre.

Svarteliste
Tidligere har NRK Østlandsendingen laget en «Svarteliste» til hjelp for journalister som må forholde seg til et flerkulturelt samfunn. Sjekklista for kjønn i media er mye mer generell enn denne, og bakkvinnene ønsker heller ikke å lage en mer konkret liste. De mener at hva som er viktig for presentasjon av kjønn avhenger av hvilket journalistisk felt en jobber i.

? Kan det bli for mange slike lister?

? Det viktigste er at man bruker dem som en bevisstgjøring i redaksjonen, sier Marianne Mikkelsen, vaktsjef i NRK Østlandsendingens Migrapolis. Hun var med på å lage «Svartelista». Hun sier meningen ikke er at en til stadighet skal bla i listene, men bruke dem i en bevisstgjøringsprosess.

RadiOrakels redaktør Marte Michelet har oppfordret Norsk Presseforbund til å revidere pressens Vær varsom-plakat, til også å inneholde et kjønnsperspektiv. Dette forslaget får støtte fra Solheim og Høgenhaug, men de ønsker også et praktisk redskap til arbeidet sitt, og har ingen tro på at Vær varsom-plakaten kan bli så deltaljert som den lista de har laget.

Arven fra Råtekst
Solheim var medredaktør av boka Råtekst, som skapte stor debatt om likestilling i Norge da den kom i 1999. Kvinnene bak var også opptatt av kjønn i media som studenter. Så begynte de å jobbe som journalister, og fikk se hvor lett det er å gjøre de samme feilene selv. Sjekklista er like mye til initiativtakernes eget bruk, som den er ment for andre.

? Det kommer nok av en tradisjonell kultur i redaksjonene, tidspress og enkle løsninger, sier hun om hvorfor en glir inn i det samme mønsteret en tidligere har kritisert.

Solheim håper at når denne lista henger ved siden av pc-en, blir antakeligvis journalistikken også bedre, og mer kreativ.

Men Solheim og Høgenhaug ønsker ikke bare å be journalister skjerpe seg. Også kvinnelige kilder får samme oppfordring.

? Det er vanskelig å snakke med kvinner. De tør ikke spisse sakene. Kvinner med kompetanse må også skjerpe seg, slik at de kan brukes som kilder. Kvinnelige forskere er også betalt av staten, og må slutte å tro de kan holde på med det de vil i all hemmelighet, mener de to.