«The World» krysser for øyeblikket i amerikanske farvann. Det er planlagt en jordomseiling for skipet, med anløp av en rekke havner i Oseania og Asia til neste år. En av disse havnene er hovedstaden Yangon, tidligere Rangoon, i Burma, eller Myanmar som nå er landets offisielle navn.

I det norske politiske miljøet vil et slikt anløp være kontroversielt. Særlig har sentrumspartiene vært aktive når det gjelder å oppfordre næringslivet til ikke å drive forretninger med militærdiktaturet i Burma.

Stortingsrepresentant Marit Arnstad fra Senterpartiet er leder for et internasjonalt nettverk av parlamentarikere som arbeider for demokrati og menneskerettigheter i Burma, det såkalte PD Burma. Hun sier til Klassekampen at oppfordringen om ikke å samhandle med regimet i Yangon står ved lag også etter at Aung San Suu Kyi slapp fri fra husarrest i mai i år. Vinneren av Nobels fredspris ønsker at den internasjonale boikotten av Burma skal fortsette.

? Jeg er overrasket over at det reklameres med at «The World» skal seile til Burma, sier Arnstad. Hun hevder at dersom rederiet ResidenSea hadde hatt noen følelse for hva som foregår i diktaturstaten, ville det ikke vært aktuelt å sende skipet dit.

Risiko

Marit Arnstad betrakter det burmesiske samfunnet som en eksplosiv trykkoker. Frustrasjonen over regimets undertrykking er stor. Også på denne bakgrunnen synes hun at det er uklokt av rederiet å sende et skip på luksuscruise til Burma.

? Mener du at et havneanløp kan være risikabelt for mannskap og passasjerer om bord?

? Det kan innebære en risiko. Dagens Burma er ikke noe egnet feriested. Men den viktigste grunnen til at «The World» ikke bør gå til Yangon er at det kan oppfattes som støtte til et av verdens siste militærdiktaturer.

At rederiet tenker på risiko, vises ved de endringene som ble gjort i seilingsplanen etter bombeattentatene på Bali. Da ble anløp i Indonesia og seilas i indonesiske kystfarvann kuttet.

Norske interesser

«The World» er registrert i Bahamas og seiler under dette vesle øyrikets flagg. Likevel oppfattes skipet verden over som et norsk flaggskip, og det markedsføres også som norsk. Grunnen er at skipet er bygd i Norge, samt at sentrale investorer i prosjektet er norske.

Kapteinen om bord er norsk, og det samme er mange av de som eier leiligheter der.

Blant de norske investorene er mannen som hadde ideen til «The World», Knut Utstein Kloster junior, finansmannen Einar C. Nagell-Erichsen samt skipsrederne Bryn Skaugen og Petter C. G. Sundt. Styreformann i ResidenSea er nordmannen Jon Erling Tenvik som er direktør i Skaugens investeringsfirma Skaufoss. ResidenSea har kontorer i Oslo og Miami, USA.

Det har foreløpig ikke lykkes Klassekampen å få noen kommentarer til Burma-anløpet fra ansvarlig hold i rederiet.

«The World» krysser for øyeblikket i amerikanske farvann. Det er planlagt en jordomseiling for skipet, med anløp av en rekke havner i Oseania og Asia til neste år. En av disse havnene er hovedstaden Yangon, tidligere Rangoon, i Burma, eller Myanmar som nå er landets offisielle navn.

I det norske politiske miljøet vil et slikt anløp være kontroversielt. Særlig har sentrumspartiene vært aktive når det gjelder å oppfordre næringslivet til ikke å drive forretninger med militærdiktaturet i Burma.

Stortingsrepresentant Marit Arnstad fra Senterpartiet er leder for et internasjonalt nettverk av parlamentarikere som arbeider for demokrati og menneskerettigheter i Burma, det såkalte PD Burma. Hun sier til Klassekampen at oppfordringen om ikke å samhandle med regimet i Yangon står ved lag også etter at Aung San Suu Kyi slapp fri fra husarrest i mai i år. Vinneren av Nobels fredspris ønsker at den internasjonale boikotten av Burma skal fortsette.

? Jeg er overrasket over at det reklameres med at «The World» skal seile til Burma, sier Arnstad. Hun hevder at dersom rederiet ResidenSea hadde hatt noen følelse for hva som foregår i diktaturstaten, ville det ikke vært aktuelt å sende skipet dit.

Risiko
Marit Arnstad betrakter det burmesiske samfunnet som en eksplosiv trykkoker. Frustrasjonen over regimets undertrykking er stor. Også på denne bakgrunnen synes hun at det er uklokt av rederiet å sende et skip på luksuscruise til Burma.

? Mener du at et havneanløp kan være risikabelt for mannskap og passasjerer om bord?

? Det kan innebære en risiko. Dagens Burma er ikke noe egnet feriested. Men den viktigste grunnen til at «The World» ikke bør gå til Yangon er at det kan oppfattes som støtte til et av verdens siste militærdiktaturer.

At rederiet tenker på risiko, vises ved de endringene som ble gjort i seilingsplanen etter bombeattentatene på Bali. Da ble anløp i Indonesia og seilas i indonesiske kystfarvann kuttet.

Norske interesser
«The World» er registrert i Bahamas og seiler under dette vesle øyrikets flagg. Likevel oppfattes skipet verden over som et norsk flaggskip, og det markedsføres også som norsk. Grunnen er at skipet er bygd i Norge, samt at sentrale investorer i prosjektet er norske.

Kapteinen om bord er norsk, og det samme er mange av de som eier leiligheter der.

Blant de norske investorene er mannen som hadde ideen til «The World», Knut Utstein Kloster junior, finansmannen Einar C. Nagell-Erichsen samt skipsrederne Bryn Skaugen og Petter C. G. Sundt. Styreformann i ResidenSea er nordmannen Jon Erling Tenvik som er direktør i Skaugens investeringsfirma Skaufoss. ResidenSea har kontorer i Oslo og Miami, USA.

Det har foreløpig ikke lykkes Klassekampen å få noen kommentarer til Burma-anløpet fra ansvarlig hold i rederiet.