I Klassekampens debattserie om Matias Faldbakkens bok Macht und Rebel har merkevarebygger Karl Fredrik Tangen og trendanalytiker Thomas Seltzer gått hardt ut mot venstresida og kultureliten. «Venstreeliten dyrker egen høystatus og har glemt sin målgruppe», lyder kritikken. De to tar Faldbakkens bok til inntekt for for sin kritikk. Særlig får Adbusters gjennomgå. Adbusters er et aksjonsbasert internasjonalt nettverk for «mentalt miljøvern». Adbusters mål er å endre hvordan konsum- og kulturindustrien setter dagsorden. Særlig kjent er de for logo- og reklamebusting, et subversivt prosjekt der de vrir kjente logoer og reklamer til å virke mot sin hensikt. Flere, inkludert Klassekampens anmelder, har lest Macht und Rebel som et spark spesielt til adbustervirksomheten. «Symbolaktivismen har begrenset kritisk potensial», påstås det.

? Jeg leser ikke boka på den måten, sier Åse Brandvold i Adbusters Norge. Macht und Rebel er en misantropisk beskrivelse av det samfunnet vi kjemper for å endre. Det er en beskrivelse av hva som skjer i et forurenset mentalt miljø, sier Brandvold.

Faldbakkens bok ender med at den desillusjonerte opprøreren Rebel slår seg sammen med pengemannen Macht. De gjennomfører en gigantdemonstrasjon for pedofili og nazisme.

? Jeg leser dette som en kritikk av den repressive toleransen som preger vår tid. Alt er lov, ingenting provoserer. Fordi reklamen i «zappe-samfunnet» ikke lenger er effektiv, må reklamebransjen mikse uttrykk. Kulturen, politikken og det sosiale trekkes inn i markedsføringen, jamfør Diesels «politiske» annonser i Klassekampen. Faldbakkens Rebel-figur blir desillusjonert og destruktiv. Den eneste utveien han ser er nazisme. For å motvirke denne tilstanden må vi drive med kulturjamming og adbusting, sier Brandvold. ? Jeg tror Faldbakken er på linje med oss.

Kulturell motstand

Tangen og Seltzer kritiserer Adbusters for å operere på symbolnivå. De beskylder Adbusters for å være elitistiske og ta avstand fra sine egne; de unge som er mer eller mindre opptatt av merkevarer. Å angripe McDonalds er usolidarisk overfor de ubemidlete som har sin arbeidsplass der, påstås det. Også en tidligere uttalelse fra Brandvold om at hun ikke er i besittelse av merkeklær, tar Seltzer og Tangen til inntekt for elitisme. Hvem er det som har overskudd til å oppsøke spennende bruktmarkeder hver gang de skal kjøpe klær, spør de.

? For det første synes jeg det er pussig at reklamefolk underkjenner makten i det symbolske feltet. Det er jo dette feltet hele deres virksomhet baserer seg på. Jeg bruker minimalt med tid og penger på å kjøpe klær. Det meste arver jeg eller kjøper på loppemarkeder, sier Brandvold.

Tangen og Seltzer opptrer som ulv i fåreklær, mener hun. De er selv del av eliten, både den kulturelle og den økonomiske.

? Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg er del av den kulturelle eliten, og at dette er en grunn til at jeg kjøper klærne mine på loppemarked.

Hun presiserer at Adbusters ikke jobber mot ungdom flest. Adbusters jobber mot de mekanismer som skal ha folk til å tro at merkevarer betyr mye.

? De fleste i Adbusters har erfaring fra det nye fleksible arbeidsmarkedet. De fleste har hatt strøjobber. Vi kritiserer arbeidsforholdene, ikke arbeiderne.

Naomi Klein beskriver i No Logo hvordan arbeidstagere mister lojalitet til merkevaren de jobber for på grunn av elendige arbeidsvilkår. Dette viser at merkevarer er ikke livet for folk, tvert imot, mener Brandvold.

? Konsumkulturen skaper gjeldsofre. Stadig flere tar opp forbrukslån. Adbusters vil at folk skal kjøpe mindre og leve mer. Da kan ting godt være dyrere. Så kan flere midler gå til lønn og nye arbeidsplasser, mindre til reklamebransjen. Vi betaler ikke i dag for hva det koster å produsere varen. Hovedsakelig betaler vi for logoen og markedsføringen, sier Brandvold.

Kulturell motstand

Adbusteren er bekymret for at det økonomiske feltet stadig spiser seg lenger inn i det kulturelle.

? Dette må vi arbeide for å stoppe. Hvis folk ikke har kulturell kapital, er det fritt fram for kommersialismen. Derfor er det i reklamebransjens interesse å rydde kultureliten av banen. Mister vi kulturen, mister vi all mulighet for motstand, påpeker hun.

? Er det et problem at både Faldbakken, Tangen og Seltzer definerer venstresida så vidt? Kritikken rammer «alle», fra subkultur til kulturelite?

? Nei, bredde er bra. Venstresidas problem har alltid vært interne stridigheter. Hvis vi blir oppfattet som en bred front, er det et kompliment som vi selv bør tilstrebe å arbeide etter.

Brandvold er ikke desillusjonert etter å ha lest Faldbakkens misantropi, tvert imot er hun inspirert:

? Vi må fortsette aktivismen mot den kommersielle enetalen og skape dialog. Og vi må fornye måtene å gjøre det på. Hva er radikalisme? Sex, dop og vold, som bekrevet i Macht und Rebel? Nei. Jeg tror mer på glede, medmenneskelighet ? motsatsen til Faldbakkens univers. Venstresida må leke mer! Vi må fri oss fra alle nei-slagordene, vi må bruke humor og selvironi. Sånn kan vi kanskje komme oss ned fra pidestallen, hvis det er elitære vi blir oppfattet som. Kulturen er et frigjøringsfelt som kan forhindre at mening forsvinner ut i tåka, forsvinner i «Nacht und Nebel», som er hva Macht und Rebel handler om.

vignett-tekst2:marte.eielsen@klassekampen.no

I Klassekampens debattserie om Matias Faldbakkens bok Macht und Rebel har merkevarebygger Karl Fredrik Tangen og trendanalytiker Thomas Seltzer gått hardt ut mot venstresida og kultureliten. «Venstreeliten dyrker egen høystatus og har glemt sin målgruppe», lyder kritikken. De to tar Faldbakkens bok til inntekt for for sin kritikk. Særlig får Adbusters gjennomgå. Adbusters er et aksjonsbasert internasjonalt nettverk for «mentalt miljøvern». Adbusters mål er å endre hvordan konsum- og kulturindustrien setter dagsorden. Særlig kjent er de for logo- og reklamebusting, et subversivt prosjekt der de vrir kjente logoer og reklamer til å virke mot sin hensikt. Flere, inkludert Klassekampens anmelder, har lest Macht und Rebel som et spark spesielt til adbustervirksomheten. «Symbolaktivismen har begrenset kritisk potensial», påstås det.

? Jeg leser ikke boka på den måten, sier Åse Brandvold i Adbusters Norge. Macht und Rebel er en misantropisk beskrivelse av det samfunnet vi kjemper for å endre. Det er en beskrivelse av hva som skjer i et forurenset mentalt miljø, sier Brandvold.

Faldbakkens bok ender med at den desillusjonerte opprøreren Rebel slår seg sammen med pengemannen Macht. De gjennomfører en gigantdemonstrasjon for pedofili og nazisme.

? Jeg leser dette som en kritikk av den repressive toleransen som preger vår tid. Alt er lov, ingenting provoserer. Fordi reklamen i «zappe-samfunnet» ikke lenger er effektiv, må reklamebransjen mikse uttrykk. Kulturen, politikken og det sosiale trekkes inn i markedsføringen, jamfør Diesels «politiske» annonser i Klassekampen. Faldbakkens Rebel-figur blir desillusjonert og destruktiv. Den eneste utveien han ser er nazisme. For å motvirke denne tilstanden må vi drive med kulturjamming og adbusting, sier Brandvold. ? Jeg tror Faldbakken er på linje med oss.

Kulturell motstand
Tangen og Seltzer kritiserer Adbusters for å operere på symbolnivå. De beskylder Adbusters for å være elitistiske og ta avstand fra sine egne; de unge som er mer eller mindre opptatt av merkevarer. Å angripe McDonalds er usolidarisk overfor de ubemidlete som har sin arbeidsplass der, påstås det. Også en tidligere uttalelse fra Brandvold om at hun ikke er i besittelse av merkeklær, tar Seltzer og Tangen til inntekt for elitisme. Hvem er det som har overskudd til å oppsøke spennende bruktmarkeder hver gang de skal kjøpe klær, spør de.

? For det første synes jeg det er pussig at reklamefolk underkjenner makten i det symbolske feltet. Det er jo dette feltet hele deres virksomhet baserer seg på. Jeg bruker minimalt med tid og penger på å kjøpe klær. Det meste arver jeg eller kjøper på loppemarkeder, sier Brandvold.

Tangen og Seltzer opptrer som ulv i fåreklær, mener hun. De er selv del av eliten, både den kulturelle og den økonomiske.

? Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg er del av den kulturelle eliten, og at dette er en grunn til at jeg kjøper klærne mine på loppemarked.
Hun presiserer at Adbusters ikke jobber mot ungdom flest. Adbusters jobber mot de mekanismer som skal ha folk til å tro at merkevarer betyr mye.

? De fleste i Adbusters har erfaring fra det nye fleksible arbeidsmarkedet. De fleste har hatt strøjobber. Vi kritiserer arbeidsforholdene, ikke arbeiderne.

Naomi Klein beskriver i No Logo hvordan arbeidstagere mister lojalitet til merkevaren de jobber for på grunn av elendige arbeidsvilkår. Dette viser at merkevarer er ikke livet for folk, tvert imot, mener Brandvold.

? Konsumkulturen skaper gjeldsofre. Stadig flere tar opp forbrukslån. Adbusters vil at folk skal kjøpe mindre og leve mer. Da kan ting godt være dyrere. Så kan flere midler gå til lønn og nye arbeidsplasser, mindre til reklamebransjen. Vi betaler ikke i dag for hva det koster å produsere varen. Hovedsakelig betaler vi for logoen og markedsføringen, sier Brandvold.

Kulturell motstand
Adbusteren er bekymret for at det økonomiske feltet stadig spiser seg lenger inn i det kulturelle.

? Dette må vi arbeide for å stoppe. Hvis folk ikke har kulturell kapital, er det fritt fram for kommersialismen. Derfor er det i reklamebransjens interesse å rydde kultureliten av banen. Mister vi kulturen, mister vi all mulighet for motstand, påpeker hun.

? Er det et problem at både Faldbakken, Tangen og Seltzer definerer venstresida så vidt? Kritikken rammer «alle», fra subkultur til kulturelite?

? Nei, bredde er bra. Venstresidas problem har alltid vært interne stridigheter. Hvis vi blir oppfattet som en bred front, er det et kompliment som vi selv bør tilstrebe å arbeide etter.

Brandvold er ikke desillusjonert etter å ha lest Faldbakkens misantropi, tvert imot er hun inspirert:

? Vi må fortsette aktivismen mot den kommersielle enetalen og skape dialog. Og vi må fornye måtene å gjøre det på. Hva er radikalisme? Sex, dop og vold, som bekrevet i Macht und Rebel? Nei. Jeg tror mer på glede, medmenneskelighet ? motsatsen til Faldbakkens univers. Venstresida må leke mer! Vi må fri oss fra alle nei-slagordene, vi må bruke humor og selvironi. Sånn kan vi kanskje komme oss ned fra pidestallen, hvis det er elitære vi blir oppfattet som. Kulturen er et frigjøringsfelt som kan forhindre at mening forsvinner ut i tåka, forsvinner i «Nacht und Nebel», som er hva Macht und Rebel handler om.
vignett-tekst2:marte.eielsen@klassekampen.no