Siden George W. Bush tok over i Det hvite hus har hans regjering jobbet jevnt og trutt for å svekke kvinners rett til abort på verdensbasis.

Like etter at de fikk regjeringsmakta la de ned forbud mot at amerikansk uhjelp skal gå til organisasjoner som er positive til abort.

I juli trakk de tilbake 34 millioner dollar til FNs befolkningsfond, etter å ha beskyldt fondet for å støtte tvangsaborter i Kina. Det foreløpig siste angrepet kom i oktober, da USA varslet at de ville trekke støtten til aksjonsprogrammet fra FNs befolkningskonferanse i Kairo i 1994.

Kairoprogrammet

Etter FNs befolkningskonferanse (International Conference on Population and Development, ICPD) i Kairo i 1994 sluttet 179 land seg til handlingsprogrammet (Programe of Action). Programmet satte som mål å stabilisere verdens befolkning på ikke mer enn 9,8 milliarder innen 2050. Det oppfordrer landene til å gjøre helsetjenester bredt tilgjengelig, redusere mødredødelighet, gi grunnleggende utdanning til alle og stoppe spredningen av hiv/aids. Programmet går også inn for at der abort er lovlig burde dette utføres under trygge forhold.

Kairoprogrammets formuleringer om at legal abort kan være en del av helsetjenesten har møtt kraftig motstand fra både Vatikanet og en rekke muslimske og latinamerikanske land. Konferansen skal oppsummeres på en ny konferanse i 2004. Og i forberedelsene til denne konferansen har USA meldt at de ikke lenger vil støtte Kairoprogrammet, dersom ikke visse ord ble endret eller fjernet.

Ordene som faller Bush-administrasjonen tyngst for brystet er «reproduktive helsetjenester» og «reproduktive rettigheter». Dette er ord som abortmotstanderne oppfatter som kodeord for rett til abort.

Avholdenhet

I stedet for «reproduktive helsetjenester» og «reproduktive rettigheter» vil Washington ha «reproduktiv helseomsorg» eller «grunnleggende helseomsorg inkludert reproduktiv helse». Alternativt vil de fjerne alle henvisninger til reproduktive helsetjenester, og i stedet bare referere til familieplanlegging og mor/barn-helse. De vil også ha fjernet alle referanser til seksuelle rettigheter og helse.

Kairoprogrammet inneholder en formulering der man går inn for å redusere sykdommer og dødelighet som følge av utrygge aborter. USA vil ha vekk ordet «utrygge». På samme vis som på FNs spesialsesjon om barn i mai i år jobber Bush-administrasjonen også her for å få fastslått at avholdenhet skal være hovedbudskapet i seksualundervisning for ungdom. USAs forslag inneholder derfor formuleringen: «ønskeligheten av avholdenhet som det sunneste valget for ugifte ungdommer».

Irak-allianser avgjør?

Bush-administrasjonens korstog er møtt med jubel hos abortmotstandere og med stor bestyrtelse hos andre.

Både kinesiske, indonesiske, indiske og europeiske politikere har gått skarpt ut mot standpunktet, mens aktivistorganisasjoner varsler motstand.

Timothy E. Wirth, som jobbet som amerikansk rådgiver i globale spørsmål i 1994, sier til New York Times at han forventer at Bush-administrasjonen til syvende og sist likevel vil slutte seg til Kairoprogrammet. Dette fordi han mener USA ikke har råd til å legge seg ut med sentrale allierte i ei tid der de prøver å samle støtte for sin Irak-politikk.

Siden George W. Bush tok over i Det hvite hus har hans regjering jobbet jevnt og trutt for å svekke kvinners rett til abort på verdensbasis.

Like etter at de fikk regjeringsmakta la de ned forbud mot at amerikansk uhjelp skal gå til organisasjoner som er positive til abort.

I juli trakk de tilbake 34 millioner dollar til FNs befolkningsfond, etter å ha beskyldt fondet for å støtte tvangsaborter i Kina. Det foreløpig siste angrepet kom i oktober, da USA varslet at de ville trekke støtten til aksjonsprogrammet fra FNs befolkningskonferanse i Kairo i 1994.

Kairoprogrammet
Etter FNs befolkningskonferanse (International Conference on Population and Development, ICPD) i Kairo i 1994 sluttet 179 land seg til handlingsprogrammet (Programe of Action). Programmet satte som mål å stabilisere verdens befolkning på ikke mer enn 9,8 milliarder innen 2050. Det oppfordrer landene til å gjøre helsetjenester bredt tilgjengelig, redusere mødredødelighet, gi grunnleggende utdanning til alle og stoppe spredningen av hiv/aids. Programmet går også inn for at der abort er lovlig burde dette utføres under trygge forhold.

Kairoprogrammets formuleringer om at legal abort kan være en del av helsetjenesten har møtt kraftig motstand fra både Vatikanet og en rekke muslimske og latinamerikanske land. Konferansen skal oppsummeres på en ny konferanse i 2004. Og i forberedelsene til denne konferansen har USA meldt at de ikke lenger vil støtte Kairoprogrammet, dersom ikke visse ord ble endret eller fjernet.

Ordene som faller Bush-administrasjonen tyngst for brystet er «reproduktive helsetjenester» og «reproduktive rettigheter». Dette er ord som abortmotstanderne oppfatter som kodeord for rett til abort.

Avholdenhet
I stedet for «reproduktive helsetjenester» og «reproduktive rettigheter» vil Washington ha «reproduktiv helseomsorg» eller «grunnleggende helseomsorg inkludert reproduktiv helse». Alternativt vil de fjerne alle henvisninger til reproduktive helsetjenester, og i stedet bare referere til familieplanlegging og mor/barn-helse. De vil også ha fjernet alle referanser til seksuelle rettigheter og helse.

Kairoprogrammet inneholder en formulering der man går inn for å redusere sykdommer og dødelighet som følge av utrygge aborter. USA vil ha vekk ordet «utrygge». På samme vis som på FNs spesialsesjon om barn i mai i år jobber Bush-administrasjonen også her for å få fastslått at avholdenhet skal være hovedbudskapet i seksualundervisning for ungdom. USAs forslag inneholder derfor formuleringen: «ønskeligheten av avholdenhet som det sunneste valget for ugifte ungdommer».

Irak-allianser avgjør?
Bush-administrasjonens korstog er møtt med jubel hos abortmotstandere og med stor bestyrtelse hos andre.

Både kinesiske, indonesiske, indiske og europeiske politikere har gått skarpt ut mot standpunktet, mens aktivistorganisasjoner varsler motstand.

Timothy E. Wirth, som jobbet som amerikansk rådgiver i globale spørsmål i 1994, sier til New York Times at han forventer at Bush-administrasjonen til syvende og sist likevel vil slutte seg til Kairoprogrammet. Dette fordi han mener USA ikke har råd til å legge seg ut med sentrale allierte i ei tid der de prøver å samle støtte for sin Irak-politikk.