Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
? President Gloria Macapagal Arroyo har servert Filippinene på sølvfat til USA, sier parlamentsmedlem Liza Largoza Maza fra venstrepartiet Bayan Muna.

Det er høstkaldt i Vancouver, men de siste knallrøde lønnebladene, like røde som på det kanadiske flagget, klorer seg fortsatt fast til greinene langs gater og havnebasseng. Sammen med andre aktivister fra sør og nord har den filippinske politikeren Liza Largoza Maza tatt turen fra Manila til en kvinnekonferanse mot imperialistisk krig og plyndring. Den filippinske kvinneorganisasjonen Gabriela, der Maza er generalsekretær, er medarrangør av konferansen. Filippinske kvinner bosatt i Canada, USA, Europa og på Filippinene er bredt representert.

Fra i fjor sommer har kvinneaktivisten Maza kunnet føye tittelen «M.P.» bak navnet sitt, etter at hun ble valgt inn i det filippinske parlamentet som en av tre representanter for det nasjonaldemokratiske partiet Bayan Muna. Maza er ikke overbegeistra for å ha måttet skifte ut aktivist-t-skjorta med formelle parlamentarikerklær, men medgir at politikerrolla gir et visst gjennomslag i pressa. Som sist sommer, da hun sto i spissen for en kampanje mot bilvaskfirmaer som brukte bikinikledte kvinner til å trekke kunder. For tida er det kampen mot USAs militære nærvær i hjemlandet og mot undertrykkende antiterrorlover som står øverst på lista over kampsaker.

Økt prostitusjon

Maza ser USAs militære opptrapping på Filippinene som en trussel mot all opposisjon. Hun frykter også at opptrappinga vil føre til økt prostitusjon og mer vold mot kvinner.

? Da USA hadde sine militærbaser i de filippinske byene Olangopo og Angeles så vi en enorm oppblomstring av prostitusjon rundt byene. Da basene ble nedlagt rundt 1990 var der rundt 50.000 prostituerte kvinner og barn i området, og prostitusjonsindustrien var en hovedinntektskilde i de to byene. Filippinske kvinner ble også utsatt for voldtekt, trakassering og kjønnssykdommer. I dagens tøffe økonomiske situasjon vil flere amerikanske soldater uvegerlig føre til økt prostitusjon, sier hun.

Etter at president Cory Aquino i 1990 avviklet forsvarssamarbeidsavtaler inngått mellom USA og Marcos-regimet, ble amerikanske tropper, atomvåpen og militærfly i mange år nektet adgang til Filippinene. Under Aquinos etterfølger Joseph Estrada ble forholdet til USA hjerteligere igjen. I 1999 undertegnet de to landene en ny forsvarsavtale: Visiting Forces Agreement (VFA).

På sølvfat

Filippinenes nåværende president Gloria Macapagal Arroyo er svært gode venner med George W. Bush, og amerikanske styrker har nå stadig øvelser i landet.

? Etter at USA startet krigen mot Afghanistan åpnet de sin såkalte «andre front» i det sørlige Filippinene. President Arroyo serverte dem praktisk talt landet på søvlfat ved å invitere til felles militærøvelser. Rundt 1000 av USAs såkalte spesialoperasjonsstyrker jaktet sammen med minst 4000 filippinske soldater på Abu Sayaaf-gruppa, som USA mener har forbindelser til al-Qa'ida. Til tross for at regjeringa hevder det motsatte, var aksjonen en fiasko. Abu Sayaafs banditter fortsetter å herje med livene til folk på Sør-Filippinene. Verken USA eller Arroyo var oppriktig interessert i å ta Abu Sayaaf. De har bruk for gruppa for å rettferdiggjøre fortsatt amerikansk nærvær i landet, sier Maza.

Drap og forsvinninger

Maza mener at USA er svært interessert i å skape et innenrikspolitisk klima som tjener deres interesser. Derfor presser de fram tøffere lover mot opposisjonens protester, samt økte militærbudsjetter for å slå ned væpna motstand.

? På Filippinene er nå en ny antiterrorlovgivning på trappene, som effektivt vil ramme opposisjonen, og som bryter med sentrale menneskerettigheter. Det er snakk om arrestasjon uten arrestordre, varetekt i 72 timer uten anklage, telefonavlytting og frysing av bankkonto. Fordi definisjonen av terrorist er svært vid, kan hvem som helst bli mistenkt, også legitim opposisjon rammes, sier hun, og forteller:

? Arroyo-regjeringa stempler all folkelig opposisjon ved å knytte dem til grupper de har stemplet som terrorister. Etter at USA stemplet Communist Party of the Philippines (CPP) og New Peoples Army (NPA) som terrorister, har også angrepene mot den legale delen av venstresida økt. Fram til nå er 28 medlemmer av Bayan Muna drept. 67 medlemmer av Bayan Muna har blitt utsatt for grove overgrep. Vi har også sett tilfeller av forsvinninger, som kidnappingen av 18 år gamle Rosa Guadinia 22. august. Hun er datter av en kjent aktivist i den nasjonaldemokratiske bevegelsen, og ble tatt av militære. Hittil har ingen kunnet svare på hvor hun er, sier Maza.

Strategiske interesser

Liza Largoza Maza peker på at USA har mange grunner for å klore seg fast i hennes hjemland. For det første er det USAs geopolitiske interesser i sørøst-Asia, med Brunei, Malaysia og Indonesia som sentrale oljeproduserende land og Filippinene med oljereserver på kontinentalsokkelen.

? Filippinene er et viktig baseområde for amerikanske interesser i området, og kan brukes som utgangspunkt for kontroll med gjennomgangstrafikk med båter og fly. Økende lokal opposisjon mot amerikanske baser på den japanske øya Okinawa gjør det attraktivt for USA å flytte styrker over til Filippinene, sier hun.

Maza mener også at USA har særlig interesse av å styrke sitt nærvær for å undertrykke anti-imperialistiske og nasjonale frigjøringsbevegelser på Filippinene. Det gjelder det filippinske kommunistpartiet CPP og deres væpna grein New Peoples Army (NPA), som begge er satt på USAs liste over terroristorganisasjoner. Dessuten Morofolkets Islamske frigjøringsfront (MILF), som slåss for sjølstyre for den muslimske morominoriteten på øya Mindanao.

Det er høstkaldt i Vancouver, men de siste knallrøde lønnebladene, like røde som på det kanadiske flagget, klorer seg fortsatt fast til greinene langs gater og havnebasseng. Sammen med andre aktivister fra sør og nord har den filippinske politikeren Liza Largoza Maza tatt turen fra Manila til en kvinnekonferanse mot imperialistisk krig og plyndring. Den filippinske kvinneorganisasjonen Gabriela, der Maza er generalsekretær, er medarrangør av konferansen. Filippinske kvinner bosatt i Canada, USA, Europa og på Filippinene er bredt representert.

Fra i fjor sommer har kvinneaktivisten Maza kunnet føye tittelen «M.P.» bak navnet sitt, etter at hun ble valgt inn i det filippinske parlamentet som en av tre representanter for det nasjonaldemokratiske partiet Bayan Muna. Maza er ikke overbegeistra for å ha måttet skifte ut aktivist-t-skjorta med formelle parlamentarikerklær, men medgir at politikerrolla gir et visst gjennomslag i pressa. Som sist sommer, da hun sto i spissen for en kampanje mot bilvaskfirmaer som brukte bikinikledte kvinner til å trekke kunder. For tida er det kampen mot USAs militære nærvær i hjemlandet og mot undertrykkende antiterrorlover som står øverst på lista over kampsaker.

Økt prostitusjon
Maza ser USAs militære opptrapping på Filippinene som en trussel mot all opposisjon. Hun frykter også at opptrappinga vil føre til økt prostitusjon og mer vold mot kvinner.

? Da USA hadde sine militærbaser i de filippinske byene Olangopo og Angeles så vi en enorm oppblomstring av prostitusjon rundt byene. Da basene ble nedlagt rundt 1990 var der rundt 50.000 prostituerte kvinner og barn i området, og prostitusjonsindustrien var en hovedinntektskilde i de to byene. Filippinske kvinner ble også utsatt for voldtekt, trakassering og kjønnssykdommer. I dagens tøffe økonomiske situasjon vil flere amerikanske soldater uvegerlig føre til økt prostitusjon, sier hun.

Etter at president Cory Aquino i 1990 avviklet forsvarssamarbeidsavtaler inngått mellom USA og Marcos-regimet, ble amerikanske tropper, atomvåpen og militærfly i mange år nektet adgang til Filippinene. Under Aquinos etterfølger Joseph Estrada ble forholdet til USA hjerteligere igjen. I 1999 undertegnet de to landene en ny forsvarsavtale: Visiting Forces Agreement (VFA).

På sølvfat
Filippinenes nåværende president Gloria Macapagal Arroyo er svært gode venner med George W. Bush, og amerikanske styrker har nå stadig øvelser i landet.

? Etter at USA startet krigen mot Afghanistan åpnet de sin såkalte «andre front» i det sørlige Filippinene. President Arroyo serverte dem praktisk talt landet på søvlfat ved å invitere til felles militærøvelser. Rundt 1000 av USAs såkalte spesialoperasjonsstyrker jaktet sammen med minst 4000 filippinske soldater på Abu Sayaaf-gruppa, som USA mener har forbindelser til al-Qa'ida. Til tross for at regjeringa hevder det motsatte, var aksjonen en fiasko. Abu Sayaafs banditter fortsetter å herje med livene til folk på Sør-Filippinene. Verken USA eller Arroyo var oppriktig interessert i å ta Abu Sayaaf. De har bruk for gruppa for å rettferdiggjøre fortsatt amerikansk nærvær i landet, sier Maza.

Drap og forsvinninger
Maza mener at USA er svært interessert i å skape et innenrikspolitisk klima som tjener deres interesser. Derfor presser de fram tøffere lover mot opposisjonens protester, samt økte militærbudsjetter for å slå ned væpna motstand.

? På Filippinene er nå en ny antiterrorlovgivning på trappene, som effektivt vil ramme opposisjonen, og som bryter med sentrale menneskerettigheter. Det er snakk om arrestasjon uten arrestordre, varetekt i 72 timer uten anklage, telefonavlytting og frysing av bankkonto. Fordi definisjonen av terrorist er svært vid, kan hvem som helst bli mistenkt, også legitim opposisjon rammes, sier hun, og forteller:

? Arroyo-regjeringa stempler all folkelig opposisjon ved å knytte dem til grupper de har stemplet som terrorister. Etter at USA stemplet Communist Party of the Philippines (CPP) og New Peoples Army (NPA) som terrorister, har også angrepene mot den legale delen av venstresida økt. Fram til nå er 28 medlemmer av Bayan Muna drept. 67 medlemmer av Bayan Muna har blitt utsatt for grove overgrep. Vi har også sett tilfeller av forsvinninger, som kidnappingen av 18 år gamle Rosa Guadinia 22. august. Hun er datter av en kjent aktivist i den nasjonaldemokratiske bevegelsen, og ble tatt av militære. Hittil har ingen kunnet svare på hvor hun er, sier Maza.

Strategiske interesser
Liza Largoza Maza peker på at USA har mange grunner for å klore seg fast i hennes hjemland. For det første er det USAs geopolitiske interesser i sørøst-Asia, med Brunei, Malaysia og Indonesia som sentrale oljeproduserende land og Filippinene med oljereserver på kontinentalsokkelen.

? Filippinene er et viktig baseområde for amerikanske interesser i området, og kan brukes som utgangspunkt for kontroll med gjennomgangstrafikk med båter og fly. Økende lokal opposisjon mot amerikanske baser på den japanske øya Okinawa gjør det attraktivt for USA å flytte styrker over til Filippinene, sier hun.
Maza mener også at USA har særlig interesse av å styrke sitt nærvær for å undertrykke anti-imperialistiske og nasjonale frigjøringsbevegelser på Filippinene. Det gjelder det filippinske kommunistpartiet CPP og deres væpna grein New Peoples Army (NPA), som begge er satt på USAs liste over terroristorganisasjoner. Dessuten Morofolkets Islamske frigjøringsfront (MILF), som slåss for sjølstyre for den muslimske morominoriteten på øya Mindanao.


Onsdag 17. september 2014
KAOS: Vänsterpartiet lover tøff budsjettkamp mot Socialdemokraterna, som dumpet Vänstern og nå sliter med å finne samarbeidspartnere.
Tirsdag 16. september 2014
STØ KURS: Sveriges nye statsminister Stefan Löfven jobber på spreng for å fryse ut Jimmie Åkesson. – Om man ikke vil styrke Sverigedemokraterna ytterligere, må man ta velgerne deres på alvor, sier SD-ekspert Mats Wingborg.
Mandag 15. september 2014
DESPERASJON: Amerikanske forskere varsler at ebola-epidemien blir langt verre enn WHO anslår. Liberias Ellen Johnson Sirleaf krever nå at Barack Obama og USA trår sterkere til for å stanse drapsmaskinen.
Lørdag 13. september 2014
ATOMKRAFTSTRID: Miljöpartiet lover å legge ned to atomkraftreaktorer om de havner i regjering. Men industripartiet Socialdemokraterna vil ikke være med på den grønne planen.
Fredag 12. september 2014
SKUESPILL: Centerpartiets Annie Lööf har gjemt bort Ayn Rand til fordel for effektiv distriktsretorikk. – Men Lööf spiller en politiker hun ikke er, sier redaktør Göran Greider.
Torsdag 11. september 2014
PRESSES: Benjamin Netanyahu er under angrep i Israel etter Gaza-krigen. Nå er det tvil om han over-lever som regjeringssjef.
Onsdag 10. september 2014
KAMPSAK: Svenskene har fått nok av det skandalebefengte salget av offentlige tjenester. Men Vänsterpartiet får ikke Socialdemokraterna med seg på et forbud mot profittjakt i velferden.
Tirsdag 9. september 2014
MEDVIND: Knapt to uker før folkeavstemningen om et uavhengig Skottland leder ja-siden for første gang på meningsmålingene. Klassekampen har vært i Skottland for å lodde stemningen.
Mandag 8. september 2014
UROLIG: Separatistene og regjeringen i Ukraina anklaget i helga hverandre for å ha brutt våpenhvilen som trådte i kraft seint fredag. Amnesty anklager begge sider for krigsforbrytelser.
Lørdag 6. september 2014
PÅ FRAMMARSJ: Høyreekstreme Sverigedemokraterna vil sende nye sjokkbølger gjennom Sverige. – Det er ikke lenger tabubelagt å støtte oss, sier Sverigedemokrater i arbeiderbyen Borlänge til Klassekampen.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­