Onsdag 13. november 2002
– Filippinene på sølvfat
? President Gloria Macapagal Arroyo har servert Filippinene på sølvfat til USA, sier parlamentsmedlem Liza Largoza Maza fra venstrepartiet Bayan Muna.

Det er høstkaldt i Vancouver, men de siste knallrøde lønnebladene, like røde som på det kanadiske flagget, klorer seg fortsatt fast til greinene langs gater og havnebasseng. Sammen med andre aktivister fra sør og nord har den filippinske politikeren Liza Largoza Maza tatt turen fra Manila til en kvinnekonferanse mot imperialistisk krig og plyndring. Den filippinske kvinneorganisasjonen Gabriela, der Maza er generalsekretær, er medarrangør av konferansen. Filippinske kvinner bosatt i Canada, USA, Europa og på Filippinene er bredt representert.

Fra i fjor sommer har kvinneaktivisten Maza kunnet føye tittelen «M.P.» bak navnet sitt, etter at hun ble valgt inn i det filippinske parlamentet som en av tre representanter for det nasjonaldemokratiske partiet Bayan Muna. Maza er ikke overbegeistra for å ha måttet skifte ut aktivist-t-skjorta med formelle parlamentarikerklær, men medgir at politikerrolla gir et visst gjennomslag i pressa. Som sist sommer, da hun sto i spissen for en kampanje mot bilvaskfirmaer som brukte bikinikledte kvinner til å trekke kunder. For tida er det kampen mot USAs militære nærvær i hjemlandet og mot undertrykkende antiterrorlover som står øverst på lista over kampsaker.

Økt prostitusjon

Maza ser USAs militære opptrapping på Filippinene som en trussel mot all opposisjon. Hun frykter også at opptrappinga vil føre til økt prostitusjon og mer vold mot kvinner.

? Da USA hadde sine militærbaser i de filippinske byene Olangopo og Angeles så vi en enorm oppblomstring av prostitusjon rundt byene. Da basene ble nedlagt rundt 1990 var der rundt 50.000 prostituerte kvinner og barn i området, og prostitusjonsindustrien var en hovedinntektskilde i de to byene. Filippinske kvinner ble også utsatt for voldtekt, trakassering og kjønnssykdommer. I dagens tøffe økonomiske situasjon vil flere amerikanske soldater uvegerlig føre til økt prostitusjon, sier hun.

Etter at president Cory Aquino i 1990 avviklet forsvarssamarbeidsavtaler inngått mellom USA og Marcos-regimet, ble amerikanske tropper, atomvåpen og militærfly i mange år nektet adgang til Filippinene. Under Aquinos etterfølger Joseph Estrada ble forholdet til USA hjerteligere igjen. I 1999 undertegnet de to landene en ny forsvarsavtale: Visiting Forces Agreement (VFA).

På sølvfat

Filippinenes nåværende president Gloria Macapagal Arroyo er svært gode venner med George W. Bush, og amerikanske styrker har nå stadig øvelser i landet.

? Etter at USA startet krigen mot Afghanistan åpnet de sin såkalte «andre front» i det sørlige Filippinene. President Arroyo serverte dem praktisk talt landet på søvlfat ved å invitere til felles militærøvelser. Rundt 1000 av USAs såkalte spesialoperasjonsstyrker jaktet sammen med minst 4000 filippinske soldater på Abu Sayaaf-gruppa, som USA mener har forbindelser til al-Qa'ida. Til tross for at regjeringa hevder det motsatte, var aksjonen en fiasko. Abu Sayaafs banditter fortsetter å herje med livene til folk på Sør-Filippinene. Verken USA eller Arroyo var oppriktig interessert i å ta Abu Sayaaf. De har bruk for gruppa for å rettferdiggjøre fortsatt amerikansk nærvær i landet, sier Maza.

Drap og forsvinninger

Maza mener at USA er svært interessert i å skape et innenrikspolitisk klima som tjener deres interesser. Derfor presser de fram tøffere lover mot opposisjonens protester, samt økte militærbudsjetter for å slå ned væpna motstand.

? På Filippinene er nå en ny antiterrorlovgivning på trappene, som effektivt vil ramme opposisjonen, og som bryter med sentrale menneskerettigheter. Det er snakk om arrestasjon uten arrestordre, varetekt i 72 timer uten anklage, telefonavlytting og frysing av bankkonto. Fordi definisjonen av terrorist er svært vid, kan hvem som helst bli mistenkt, også legitim opposisjon rammes, sier hun, og forteller:

? Arroyo-regjeringa stempler all folkelig opposisjon ved å knytte dem til grupper de har stemplet som terrorister. Etter at USA stemplet Communist Party of the Philippines (CPP) og New Peoples Army (NPA) som terrorister, har også angrepene mot den legale delen av venstresida økt. Fram til nå er 28 medlemmer av Bayan Muna drept. 67 medlemmer av Bayan Muna har blitt utsatt for grove overgrep. Vi har også sett tilfeller av forsvinninger, som kidnappingen av 18 år gamle Rosa Guadinia 22. august. Hun er datter av en kjent aktivist i den nasjonaldemokratiske bevegelsen, og ble tatt av militære. Hittil har ingen kunnet svare på hvor hun er, sier Maza.

Strategiske interesser

Liza Largoza Maza peker på at USA har mange grunner for å klore seg fast i hennes hjemland. For det første er det USAs geopolitiske interesser i sørøst-Asia, med Brunei, Malaysia og Indonesia som sentrale oljeproduserende land og Filippinene med oljereserver på kontinentalsokkelen.

? Filippinene er et viktig baseområde for amerikanske interesser i området, og kan brukes som utgangspunkt for kontroll med gjennomgangstrafikk med båter og fly. Økende lokal opposisjon mot amerikanske baser på den japanske øya Okinawa gjør det attraktivt for USA å flytte styrker over til Filippinene, sier hun.

Maza mener også at USA har særlig interesse av å styrke sitt nærvær for å undertrykke anti-imperialistiske og nasjonale frigjøringsbevegelser på Filippinene. Det gjelder det filippinske kommunistpartiet CPP og deres væpna grein New Peoples Army (NPA), som begge er satt på USAs liste over terroristorganisasjoner. Dessuten Morofolkets Islamske frigjøringsfront (MILF), som slåss for sjølstyre for den muslimske morominoriteten på øya Mindanao.

Det er høstkaldt i Vancouver, men de siste knallrøde lønnebladene, like røde som på det kanadiske flagget, klorer seg fortsatt fast til greinene langs gater og havnebasseng. Sammen med andre aktivister fra sør og nord har den filippinske politikeren Liza Largoza Maza tatt turen fra Manila til en kvinnekonferanse mot imperialistisk krig og plyndring. Den filippinske kvinneorganisasjonen Gabriela, der Maza er generalsekretær, er medarrangør av konferansen. Filippinske kvinner bosatt i Canada, USA, Europa og på Filippinene er bredt representert.

Fra i fjor sommer har kvinneaktivisten Maza kunnet føye tittelen «M.P.» bak navnet sitt, etter at hun ble valgt inn i det filippinske parlamentet som en av tre representanter for det nasjonaldemokratiske partiet Bayan Muna. Maza er ikke overbegeistra for å ha måttet skifte ut aktivist-t-skjorta med formelle parlamentarikerklær, men medgir at politikerrolla gir et visst gjennomslag i pressa. Som sist sommer, da hun sto i spissen for en kampanje mot bilvaskfirmaer som brukte bikinikledte kvinner til å trekke kunder. For tida er det kampen mot USAs militære nærvær i hjemlandet og mot undertrykkende antiterrorlover som står øverst på lista over kampsaker.

Økt prostitusjon
Maza ser USAs militære opptrapping på Filippinene som en trussel mot all opposisjon. Hun frykter også at opptrappinga vil føre til økt prostitusjon og mer vold mot kvinner.

? Da USA hadde sine militærbaser i de filippinske byene Olangopo og Angeles så vi en enorm oppblomstring av prostitusjon rundt byene. Da basene ble nedlagt rundt 1990 var der rundt 50.000 prostituerte kvinner og barn i området, og prostitusjonsindustrien var en hovedinntektskilde i de to byene. Filippinske kvinner ble også utsatt for voldtekt, trakassering og kjønnssykdommer. I dagens tøffe økonomiske situasjon vil flere amerikanske soldater uvegerlig føre til økt prostitusjon, sier hun.

Etter at president Cory Aquino i 1990 avviklet forsvarssamarbeidsavtaler inngått mellom USA og Marcos-regimet, ble amerikanske tropper, atomvåpen og militærfly i mange år nektet adgang til Filippinene. Under Aquinos etterfølger Joseph Estrada ble forholdet til USA hjerteligere igjen. I 1999 undertegnet de to landene en ny forsvarsavtale: Visiting Forces Agreement (VFA).

På sølvfat
Filippinenes nåværende president Gloria Macapagal Arroyo er svært gode venner med George W. Bush, og amerikanske styrker har nå stadig øvelser i landet.

? Etter at USA startet krigen mot Afghanistan åpnet de sin såkalte «andre front» i det sørlige Filippinene. President Arroyo serverte dem praktisk talt landet på søvlfat ved å invitere til felles militærøvelser. Rundt 1000 av USAs såkalte spesialoperasjonsstyrker jaktet sammen med minst 4000 filippinske soldater på Abu Sayaaf-gruppa, som USA mener har forbindelser til al-Qa'ida. Til tross for at regjeringa hevder det motsatte, var aksjonen en fiasko. Abu Sayaafs banditter fortsetter å herje med livene til folk på Sør-Filippinene. Verken USA eller Arroyo var oppriktig interessert i å ta Abu Sayaaf. De har bruk for gruppa for å rettferdiggjøre fortsatt amerikansk nærvær i landet, sier Maza.

Drap og forsvinninger
Maza mener at USA er svært interessert i å skape et innenrikspolitisk klima som tjener deres interesser. Derfor presser de fram tøffere lover mot opposisjonens protester, samt økte militærbudsjetter for å slå ned væpna motstand.

? På Filippinene er nå en ny antiterrorlovgivning på trappene, som effektivt vil ramme opposisjonen, og som bryter med sentrale menneskerettigheter. Det er snakk om arrestasjon uten arrestordre, varetekt i 72 timer uten anklage, telefonavlytting og frysing av bankkonto. Fordi definisjonen av terrorist er svært vid, kan hvem som helst bli mistenkt, også legitim opposisjon rammes, sier hun, og forteller:

? Arroyo-regjeringa stempler all folkelig opposisjon ved å knytte dem til grupper de har stemplet som terrorister. Etter at USA stemplet Communist Party of the Philippines (CPP) og New Peoples Army (NPA) som terrorister, har også angrepene mot den legale delen av venstresida økt. Fram til nå er 28 medlemmer av Bayan Muna drept. 67 medlemmer av Bayan Muna har blitt utsatt for grove overgrep. Vi har også sett tilfeller av forsvinninger, som kidnappingen av 18 år gamle Rosa Guadinia 22. august. Hun er datter av en kjent aktivist i den nasjonaldemokratiske bevegelsen, og ble tatt av militære. Hittil har ingen kunnet svare på hvor hun er, sier Maza.

Strategiske interesser
Liza Largoza Maza peker på at USA har mange grunner for å klore seg fast i hennes hjemland. For det første er det USAs geopolitiske interesser i sørøst-Asia, med Brunei, Malaysia og Indonesia som sentrale oljeproduserende land og Filippinene med oljereserver på kontinentalsokkelen.

? Filippinene er et viktig baseområde for amerikanske interesser i området, og kan brukes som utgangspunkt for kontroll med gjennomgangstrafikk med båter og fly. Økende lokal opposisjon mot amerikanske baser på den japanske øya Okinawa gjør det attraktivt for USA å flytte styrker over til Filippinene, sier hun.
Maza mener også at USA har særlig interesse av å styrke sitt nærvær for å undertrykke anti-imperialistiske og nasjonale frigjøringsbevegelser på Filippinene. Det gjelder det filippinske kommunistpartiet CPP og deres væpna grein New Peoples Army (NPA), som begge er satt på USAs liste over terroristorganisasjoner. Dessuten Morofolkets Islamske frigjøringsfront (MILF), som slåss for sjølstyre for den muslimske morominoriteten på øya Mindanao.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.32
Lørdag 24. februar 2018
BOIKOTT: LO-kongressen vedtok i fjor boikott av Israel. Nå krever Israels ambassadør at LO endrer sin «avskyelige politikk» for at LO-tillitsvalgte skal få slippe inn i Israel.
Fredag 23. februar 2018
NON-STOP: – Ingen har en strategisk visjon om framtidas Syria. Blodbadet vil fortsette i lang tid, sier egyptisk professor.
Torsdag 22. februar 2018
KLASSEKNIPE: Brexit-motstandere i Labour øker presset mot partilederen. Men blant velgere i lave sosiale sjikt står brexit-støtten sterkt.
Onsdag 21. februar 2018
HØYREMARSJ: Matteo Salvini angriper innvandrere, EU, sosialdemokrater og Amazon. – Med meg som Italias statsminister vil Europa endre seg totalt, hevder høyrepopulisten.
Tirsdag 20. februar 2018
ANGRER IKKE: Storbritannias fremste ekspert på folkeopinion avviser at britene angrer på brexit. Det er ønsketenkning fra EU-henførte medier, mener professor John Curtice.
Mandag 19. februar 2018
TORTUR: USA og deres allierte kommer i søkelyset om krigsforbrytelser i Afghanistan granskes. – Nordmenn kan i teorien måtte møte i krigsforbryterdomstolen, sier jussnestor William Schabas til Klassekampen.
Lørdag 17. februar 2018
FRA HAV TIL FJELL: De har overlevd tortur i Libya og ­dødsferden over Middelhavet. Nå flykter Ousman (21) og Lamine (25) fra italienske fascister over snødekte alpetopper.
Fredag 16. februar 2018
NY KOST: Sør-Afrikas nye president Cyril Ramaphosa er enda en veteran fra anti-apartheidkampen. Han får nok å ta fatt i.
Torsdag 15. februar 2018
FRITT FALL: Oppslutningen til Tysklands regjeringsklare sosialdemokrater er den verste på 131 år. Nå tas de snart igjen av høyrepopulistene i AfD.
Onsdag 14. februar 2018
VIL IKKE: Sør-Afrikas regjeringsparti ANC vedtok i går at de ønsker å sparke Jacob Zuma som president. Zuma nekter å gå av. Neste skritt kan bli mistillitsforlag i parlamentet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk