Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
? President Gloria Macapagal Arroyo har servert Filippinene på sølvfat til USA, sier parlamentsmedlem Liza Largoza Maza fra venstrepartiet Bayan Muna.

Det er høstkaldt i Vancouver, men de siste knallrøde lønnebladene, like røde som på det kanadiske flagget, klorer seg fortsatt fast til greinene langs gater og havnebasseng. Sammen med andre aktivister fra sør og nord har den filippinske politikeren Liza Largoza Maza tatt turen fra Manila til en kvinnekonferanse mot imperialistisk krig og plyndring. Den filippinske kvinneorganisasjonen Gabriela, der Maza er generalsekretær, er medarrangør av konferansen. Filippinske kvinner bosatt i Canada, USA, Europa og på Filippinene er bredt representert.

Fra i fjor sommer har kvinneaktivisten Maza kunnet føye tittelen «M.P.» bak navnet sitt, etter at hun ble valgt inn i det filippinske parlamentet som en av tre representanter for det nasjonaldemokratiske partiet Bayan Muna. Maza er ikke overbegeistra for å ha måttet skifte ut aktivist-t-skjorta med formelle parlamentarikerklær, men medgir at politikerrolla gir et visst gjennomslag i pressa. Som sist sommer, da hun sto i spissen for en kampanje mot bilvaskfirmaer som brukte bikinikledte kvinner til å trekke kunder. For tida er det kampen mot USAs militære nærvær i hjemlandet og mot undertrykkende antiterrorlover som står øverst på lista over kampsaker.

Økt prostitusjon

Maza ser USAs militære opptrapping på Filippinene som en trussel mot all opposisjon. Hun frykter også at opptrappinga vil føre til økt prostitusjon og mer vold mot kvinner.

? Da USA hadde sine militærbaser i de filippinske byene Olangopo og Angeles så vi en enorm oppblomstring av prostitusjon rundt byene. Da basene ble nedlagt rundt 1990 var der rundt 50.000 prostituerte kvinner og barn i området, og prostitusjonsindustrien var en hovedinntektskilde i de to byene. Filippinske kvinner ble også utsatt for voldtekt, trakassering og kjønnssykdommer. I dagens tøffe økonomiske situasjon vil flere amerikanske soldater uvegerlig føre til økt prostitusjon, sier hun.

Etter at president Cory Aquino i 1990 avviklet forsvarssamarbeidsavtaler inngått mellom USA og Marcos-regimet, ble amerikanske tropper, atomvåpen og militærfly i mange år nektet adgang til Filippinene. Under Aquinos etterfølger Joseph Estrada ble forholdet til USA hjerteligere igjen. I 1999 undertegnet de to landene en ny forsvarsavtale: Visiting Forces Agreement (VFA).

På sølvfat

Filippinenes nåværende president Gloria Macapagal Arroyo er svært gode venner med George W. Bush, og amerikanske styrker har nå stadig øvelser i landet.

? Etter at USA startet krigen mot Afghanistan åpnet de sin såkalte «andre front» i det sørlige Filippinene. President Arroyo serverte dem praktisk talt landet på søvlfat ved å invitere til felles militærøvelser. Rundt 1000 av USAs såkalte spesialoperasjonsstyrker jaktet sammen med minst 4000 filippinske soldater på Abu Sayaaf-gruppa, som USA mener har forbindelser til al-Qa'ida. Til tross for at regjeringa hevder det motsatte, var aksjonen en fiasko. Abu Sayaafs banditter fortsetter å herje med livene til folk på Sør-Filippinene. Verken USA eller Arroyo var oppriktig interessert i å ta Abu Sayaaf. De har bruk for gruppa for å rettferdiggjøre fortsatt amerikansk nærvær i landet, sier Maza.

Drap og forsvinninger

Maza mener at USA er svært interessert i å skape et innenrikspolitisk klima som tjener deres interesser. Derfor presser de fram tøffere lover mot opposisjonens protester, samt økte militærbudsjetter for å slå ned væpna motstand.

? På Filippinene er nå en ny antiterrorlovgivning på trappene, som effektivt vil ramme opposisjonen, og som bryter med sentrale menneskerettigheter. Det er snakk om arrestasjon uten arrestordre, varetekt i 72 timer uten anklage, telefonavlytting og frysing av bankkonto. Fordi definisjonen av terrorist er svært vid, kan hvem som helst bli mistenkt, også legitim opposisjon rammes, sier hun, og forteller:

? Arroyo-regjeringa stempler all folkelig opposisjon ved å knytte dem til grupper de har stemplet som terrorister. Etter at USA stemplet Communist Party of the Philippines (CPP) og New Peoples Army (NPA) som terrorister, har også angrepene mot den legale delen av venstresida økt. Fram til nå er 28 medlemmer av Bayan Muna drept. 67 medlemmer av Bayan Muna har blitt utsatt for grove overgrep. Vi har også sett tilfeller av forsvinninger, som kidnappingen av 18 år gamle Rosa Guadinia 22. august. Hun er datter av en kjent aktivist i den nasjonaldemokratiske bevegelsen, og ble tatt av militære. Hittil har ingen kunnet svare på hvor hun er, sier Maza.

Strategiske interesser

Liza Largoza Maza peker på at USA har mange grunner for å klore seg fast i hennes hjemland. For det første er det USAs geopolitiske interesser i sørøst-Asia, med Brunei, Malaysia og Indonesia som sentrale oljeproduserende land og Filippinene med oljereserver på kontinentalsokkelen.

? Filippinene er et viktig baseområde for amerikanske interesser i området, og kan brukes som utgangspunkt for kontroll med gjennomgangstrafikk med båter og fly. Økende lokal opposisjon mot amerikanske baser på den japanske øya Okinawa gjør det attraktivt for USA å flytte styrker over til Filippinene, sier hun.

Maza mener også at USA har særlig interesse av å styrke sitt nærvær for å undertrykke anti-imperialistiske og nasjonale frigjøringsbevegelser på Filippinene. Det gjelder det filippinske kommunistpartiet CPP og deres væpna grein New Peoples Army (NPA), som begge er satt på USAs liste over terroristorganisasjoner. Dessuten Morofolkets Islamske frigjøringsfront (MILF), som slåss for sjølstyre for den muslimske morominoriteten på øya Mindanao.

Det er høstkaldt i Vancouver, men de siste knallrøde lønnebladene, like røde som på det kanadiske flagget, klorer seg fortsatt fast til greinene langs gater og havnebasseng. Sammen med andre aktivister fra sør og nord har den filippinske politikeren Liza Largoza Maza tatt turen fra Manila til en kvinnekonferanse mot imperialistisk krig og plyndring. Den filippinske kvinneorganisasjonen Gabriela, der Maza er generalsekretær, er medarrangør av konferansen. Filippinske kvinner bosatt i Canada, USA, Europa og på Filippinene er bredt representert.

Fra i fjor sommer har kvinneaktivisten Maza kunnet føye tittelen «M.P.» bak navnet sitt, etter at hun ble valgt inn i det filippinske parlamentet som en av tre representanter for det nasjonaldemokratiske partiet Bayan Muna. Maza er ikke overbegeistra for å ha måttet skifte ut aktivist-t-skjorta med formelle parlamentarikerklær, men medgir at politikerrolla gir et visst gjennomslag i pressa. Som sist sommer, da hun sto i spissen for en kampanje mot bilvaskfirmaer som brukte bikinikledte kvinner til å trekke kunder. For tida er det kampen mot USAs militære nærvær i hjemlandet og mot undertrykkende antiterrorlover som står øverst på lista over kampsaker.

Økt prostitusjon
Maza ser USAs militære opptrapping på Filippinene som en trussel mot all opposisjon. Hun frykter også at opptrappinga vil føre til økt prostitusjon og mer vold mot kvinner.

? Da USA hadde sine militærbaser i de filippinske byene Olangopo og Angeles så vi en enorm oppblomstring av prostitusjon rundt byene. Da basene ble nedlagt rundt 1990 var der rundt 50.000 prostituerte kvinner og barn i området, og prostitusjonsindustrien var en hovedinntektskilde i de to byene. Filippinske kvinner ble også utsatt for voldtekt, trakassering og kjønnssykdommer. I dagens tøffe økonomiske situasjon vil flere amerikanske soldater uvegerlig føre til økt prostitusjon, sier hun.

Etter at president Cory Aquino i 1990 avviklet forsvarssamarbeidsavtaler inngått mellom USA og Marcos-regimet, ble amerikanske tropper, atomvåpen og militærfly i mange år nektet adgang til Filippinene. Under Aquinos etterfølger Joseph Estrada ble forholdet til USA hjerteligere igjen. I 1999 undertegnet de to landene en ny forsvarsavtale: Visiting Forces Agreement (VFA).

På sølvfat
Filippinenes nåværende president Gloria Macapagal Arroyo er svært gode venner med George W. Bush, og amerikanske styrker har nå stadig øvelser i landet.

? Etter at USA startet krigen mot Afghanistan åpnet de sin såkalte «andre front» i det sørlige Filippinene. President Arroyo serverte dem praktisk talt landet på søvlfat ved å invitere til felles militærøvelser. Rundt 1000 av USAs såkalte spesialoperasjonsstyrker jaktet sammen med minst 4000 filippinske soldater på Abu Sayaaf-gruppa, som USA mener har forbindelser til al-Qa'ida. Til tross for at regjeringa hevder det motsatte, var aksjonen en fiasko. Abu Sayaafs banditter fortsetter å herje med livene til folk på Sør-Filippinene. Verken USA eller Arroyo var oppriktig interessert i å ta Abu Sayaaf. De har bruk for gruppa for å rettferdiggjøre fortsatt amerikansk nærvær i landet, sier Maza.

Drap og forsvinninger
Maza mener at USA er svært interessert i å skape et innenrikspolitisk klima som tjener deres interesser. Derfor presser de fram tøffere lover mot opposisjonens protester, samt økte militærbudsjetter for å slå ned væpna motstand.

? På Filippinene er nå en ny antiterrorlovgivning på trappene, som effektivt vil ramme opposisjonen, og som bryter med sentrale menneskerettigheter. Det er snakk om arrestasjon uten arrestordre, varetekt i 72 timer uten anklage, telefonavlytting og frysing av bankkonto. Fordi definisjonen av terrorist er svært vid, kan hvem som helst bli mistenkt, også legitim opposisjon rammes, sier hun, og forteller:

? Arroyo-regjeringa stempler all folkelig opposisjon ved å knytte dem til grupper de har stemplet som terrorister. Etter at USA stemplet Communist Party of the Philippines (CPP) og New Peoples Army (NPA) som terrorister, har også angrepene mot den legale delen av venstresida økt. Fram til nå er 28 medlemmer av Bayan Muna drept. 67 medlemmer av Bayan Muna har blitt utsatt for grove overgrep. Vi har også sett tilfeller av forsvinninger, som kidnappingen av 18 år gamle Rosa Guadinia 22. august. Hun er datter av en kjent aktivist i den nasjonaldemokratiske bevegelsen, og ble tatt av militære. Hittil har ingen kunnet svare på hvor hun er, sier Maza.

Strategiske interesser
Liza Largoza Maza peker på at USA har mange grunner for å klore seg fast i hennes hjemland. For det første er det USAs geopolitiske interesser i sørøst-Asia, med Brunei, Malaysia og Indonesia som sentrale oljeproduserende land og Filippinene med oljereserver på kontinentalsokkelen.

? Filippinene er et viktig baseområde for amerikanske interesser i området, og kan brukes som utgangspunkt for kontroll med gjennomgangstrafikk med båter og fly. Økende lokal opposisjon mot amerikanske baser på den japanske øya Okinawa gjør det attraktivt for USA å flytte styrker over til Filippinene, sier hun.
Maza mener også at USA har særlig interesse av å styrke sitt nærvær for å undertrykke anti-imperialistiske og nasjonale frigjøringsbevegelser på Filippinene. Det gjelder det filippinske kommunistpartiet CPP og deres væpna grein New Peoples Army (NPA), som begge er satt på USAs liste over terroristorganisasjoner. Dessuten Morofolkets Islamske frigjøringsfront (MILF), som slåss for sjølstyre for den muslimske morominoriteten på øya Mindanao.


Fredag 1. august 2014
KRISE: Argentina ble i går teknisk sett konkurs. Landet nekter å betale gjeld til gribbefondet til en milliardær fra USA.
Torsdag 31. juli 2014
Angrep: Palestinsk presseorganisasjon melder om at flere palestinske journalister er drept i «målrettede angrep» på Gaza-stripen.
Onsdag 30. juli 2014
I RUINER: Israel har trappet opp sin luftkrig mot den sivile infrastrukturen. Gazas eneste kraftverk ble bombet natt til tirsdag.
Tirsdag 29. juli 2014
AKTIVISME: Opprørt over krigen på Gaza-stripen og verdenssamfunnets passivitet, planlegger aktivister nå å sende et nytt skip for å trosse blokaden.
Mandag 28. juli 2014
STATUS QUO: Israels statsminister Benjamin Netanyahu vil bare gå med på en våpenhvile som opprettholder Gaza som verdens største fengsel.
Lørdag 26. juli 2014
DESPERATE: Store demonstrasjoner og økende sinne tyder på at en ny intifada er på vei i Palestina. – Vi kan ikke undertrykkes mer, sier Fatah-politiker.
Fredag 25. juli 2014
PÅ FLUKT: – Naboene våre var livredde for hva som ville skje med oss. De advarte oss om at Isil var på vei for å ta oss, og ba oss flykte, sier kristne Iman Sabeh Bashir (43).
Torsdag 24. juli 2014
Svarteper: USA presser på for hardere sanksjoner mot Russland etter flystyrten i Ukraina. I EU krangler statslederne om hvem som skal ta regninga.
Onsdag 23. juli 2014
SENSUR: Israels utenriksminister Avigdor Lieberman sammenlikner den arabiske tv-kanalen med nazipropaganda, og vil kaste den ut av Israel.
Tirsdag 22. juli 2014
I DØDEN: – Vi holdes fengslet og vi drepes på løpende bånd. Men vi gir oss ikke, sier Abdallah Nakhala til Klassekampen fra Gaza.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide