Riksadvokat Tor-Axel Busch opptrådte som aktor da Høyesterett i går startet behandlingen av ankesaken mot Terje Sjølie fra den nynazistiske gruppen Boot Boys.

Han gjør det klart overfor Klassekampen at han ønsker avklaring fra Høyesterett på hvor grensen går for rasistiske uttalelser.

Skiller mellom jøder og innvandrere

Sjølie ble dømt i Borgarting lagmannsrett i september 2001 etter først å ha blitt frikjent i Halden byrett mars samme år. Tiltalen for brudd på rasismeparagrafen gjaldt uttalelser fra en tale Sjølie holdt i forbindelse med en marsj til minne om stornazisten Rudolf Hess i august 2000.

Mens påtalemyndighetene ønsket Sjølie dømt både for uttalelser om innvandrere og uttalelser om jøder, valgte retten å skille mellom deler av talen. Sjølie ble dømt for uttalelser rettet mot jødene, men frikjent for uttalelser rettet mot innvandrere.

Sjølie har anket dommen med mål om å frikjennes for alle uttalelser. Riksadvokaten ønsker imidlertid at Sjølie skal dømmes også for uttalelsene rettet mot innvandrere. Dermed kan Høyesterett komme til å gjøre som de gjorde under den såkalte Kjuus-saken i 1997; skjerpe dommen fra lagmannsretten.

? Straffbar uttalelse

«Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.»

Det er denne uttalelsen Busch ønsker Sjølie dømt for.

? Dette er en krenkelse av i første rekke personer med mørk hudfarge, dette er straffbart, sier Busch til Klassekampen og fortsetter:

? Vi kjenner igjen slike uttalelser fra mange sammenhenger, denne rettssaken vil kunne gi en viktig avklaring, sier Busch. Han legger til at konteksten talen ble holdt i, med marsjen i Askim, gjør det lettere for retten å tolke hva som er ment med uttalelsen.

? Handlet ikke om innvandrere og jøder

Sjølies forsvarer Vidar Lind Iversen hevdet i retten i går at Sjølie ikke kan dømmes for brudd på rasismeparagrafen fordi uttalelsene ikke var ment som framlegging av fakta.

Ifølge Iversen handlet talen om noe annet enn innvandrere og jøder, uttalelsene var ifølge forsvareren framsatt for å understreke urettferdigheten Boot Boys mente de var utsatt for av styresmakter og politi fordi de ikke hadde fått tillatelse til å marsjere til ære for Hess i Oslo.

På tross av dette presenterte forsvareren kriminalstatistikk fra Oslo politikammer i forbindelse med saken. Ifølge Iversen for å vise at Sjølies uttalelser ikke går lenger enn det man ellers kan høre fra blant andre politikere og politi.

Paragraf 100

Sjølie ble først frikjent for brudd på rasismeparagrafen i Halden byrett (nå tingrett) 16. mars i fjor. Han ble imidlertid i samme sak funnet skyldig i væpnet ran og brudd på vegtrafikkloven og dømt til fengsel i to år og ti måneder.

Retten mente at hensynet til ytringsfriheten måtte telle mest. Grunnlovens paragraf 100 ble dermed satt foran paragraf 135a, hvilket har vært det mest vanlige i norsk rettspraksis.

«Uttalelsene må utvilsomt anses som uriktige, objektivt sett, og de er utvilsomt krenkende for de berørte gruppene. [?] Det dreier seg imidlertid ikke om uttalelser av kvalifisert krenkende art, eller uttalelser som gir en oppfordring til, eller godkjennelse av, ekstreme integritetskrenkelser overfor gruppene», het det i dommen.

Historisk sammenheng

Da Borgarting lagmannsrett i september samme år behandlet ankesaken, ble altså Sjølie dømt for deler av innholdet i talen fra Askim.

Retten tolket den gang utsagnene inn i en historisk sammenheng, der de mente Sjølie oppfordret til å gå i fotsporene til de tyske nazistene som utførte masseutryddelser av europeiske jøder. Samtidig pekte retten på at Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner til å erklære det som straffbare handlinger å oppfordre til diskriminering eller vold mot bestemte raser eller etniske grupper. Spørsmålet retten stilte var om klart rasediskriminerende utsagn nyter godt av noe vern av ytringsfriheten.

Lagmannsretten konkluderte til slutt med at Sjølie måtte dømmes for sine påstander om jøder, men mente at det han sa om innvandrere måtte vurderes annerledes: «Det må av hensyn til ytringsfriheten innrømmes en rommelig margin for utsagn som fremkommer i en slik sammenheng». Retten mente denne delen av det Sjølie sa ikke kunne tolkes som en oppfordring eller tilslutning til grove integritetskrenkelser mot innvandrerne i Norge» eller at angrepet på innvandrerne var «så grovt eller massivt» at hensynet til ytringsfriheten måtte vike.

Riksadvokat Tor-Axel Busch opptrådte som aktor da Høyesterett i går startet behandlingen av ankesaken mot Terje Sjølie fra den nynazistiske gruppen Boot Boys.

Han gjør det klart overfor Klassekampen at han ønsker avklaring fra Høyesterett på hvor grensen går for rasistiske uttalelser.

Skiller mellom jøder og innvandrere
Sjølie ble dømt i Borgarting lagmannsrett i september 2001 etter først å ha blitt frikjent i Halden byrett mars samme år. Tiltalen for brudd på rasismeparagrafen gjaldt uttalelser fra en tale Sjølie holdt i forbindelse med en marsj til minne om stornazisten Rudolf Hess i august 2000.

Mens påtalemyndighetene ønsket Sjølie dømt både for uttalelser om innvandrere og uttalelser om jøder, valgte retten å skille mellom deler av talen. Sjølie ble dømt for uttalelser rettet mot jødene, men frikjent for uttalelser rettet mot innvandrere.

Sjølie har anket dommen med mål om å frikjennes for alle uttalelser. Riksadvokaten ønsker imidlertid at Sjølie skal dømmes også for uttalelsene rettet mot innvandrere. Dermed kan Høyesterett komme til å gjøre som de gjorde under den såkalte Kjuus-saken i 1997; skjerpe dommen fra lagmannsretten.

? Straffbar uttalelse
«Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.»

Det er denne uttalelsen Busch ønsker Sjølie dømt for.

? Dette er en krenkelse av i første rekke personer med mørk hudfarge, dette er straffbart, sier Busch til Klassekampen og fortsetter:

? Vi kjenner igjen slike uttalelser fra mange sammenhenger, denne rettssaken vil kunne gi en viktig avklaring, sier Busch. Han legger til at konteksten talen ble holdt i, med marsjen i Askim, gjør det lettere for retten å tolke hva som er ment med uttalelsen.

? Handlet ikke om innvandrere og jøder
Sjølies forsvarer Vidar Lind Iversen hevdet i retten i går at Sjølie ikke kan dømmes for brudd på rasismeparagrafen fordi uttalelsene ikke var ment som framlegging av fakta.

Ifølge Iversen handlet talen om noe annet enn innvandrere og jøder, uttalelsene var ifølge forsvareren framsatt for å understreke urettferdigheten Boot Boys mente de var utsatt for av styresmakter og politi fordi de ikke hadde fått tillatelse til å marsjere til ære for Hess i Oslo.

På tross av dette presenterte forsvareren kriminalstatistikk fra Oslo politikammer i forbindelse med saken. Ifølge Iversen for å vise at Sjølies uttalelser ikke går lenger enn det man ellers kan høre fra blant andre politikere og politi.

Paragraf 100
Sjølie ble først frikjent for brudd på rasismeparagrafen i Halden byrett (nå tingrett) 16. mars i fjor. Han ble imidlertid i samme sak funnet skyldig i væpnet ran og brudd på vegtrafikkloven og dømt til fengsel i to år og ti måneder.

Retten mente at hensynet til ytringsfriheten måtte telle mest. Grunnlovens paragraf 100 ble dermed satt foran paragraf 135a, hvilket har vært det mest vanlige i norsk rettspraksis.

«Uttalelsene må utvilsomt anses som uriktige, objektivt sett, og de er utvilsomt krenkende for de berørte gruppene. [?] Det dreier seg imidlertid ikke om uttalelser av kvalifisert krenkende art, eller uttalelser som gir en oppfordring til, eller godkjennelse av, ekstreme integritetskrenkelser overfor gruppene», het det i dommen.

Historisk sammenheng
Da Borgarting lagmannsrett i september samme år behandlet ankesaken, ble altså Sjølie dømt for deler av innholdet i talen fra Askim.

Retten tolket den gang utsagnene inn i en historisk sammenheng, der de mente Sjølie oppfordret til å gå i fotsporene til de tyske nazistene som utførte masseutryddelser av europeiske jøder. Samtidig pekte retten på at Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner til å erklære det som straffbare handlinger å oppfordre til diskriminering eller vold mot bestemte raser eller etniske grupper. Spørsmålet retten stilte var om klart rasediskriminerende utsagn nyter godt av noe vern av ytringsfriheten.

Lagmannsretten konkluderte til slutt med at Sjølie måtte dømmes for sine påstander om jøder, men mente at det han sa om innvandrere måtte vurderes annerledes: «Det må av hensyn til ytringsfriheten innrømmes en rommelig margin for utsagn som fremkommer i en slik sammenheng». Retten mente denne delen av det Sjølie sa ikke kunne tolkes som en oppfordring eller tilslutning til grove integritetskrenkelser mot innvandrerne i Norge» eller at angrepet på innvandrerne var «så grovt eller massivt» at hensynet til ytringsfriheten måtte vike.