Baev, som er ansatt ved Institutt for fredsforskning, Prio, utga tidligere i år en rapport hvor han analyserte mulighetene for indre stridigheter i Russland de nærmeste femten årene. Rapporten, Russia in 2015 bygger på et notat Baev i utgangspunktet skrev for Pentagon på vårparten i fjor, om farene for at Russland ender opp som en slagmark for interne stridigheter.

Kostbar valgkamp

Den første krigen i Tsjetsjenia, 1994-96, var en ren feilberegning, ifølge Baev. Krigen hadde liten støtte i samfunnet og var preget av manglende vilje til finansiering. Russiske myndigheter forsøkte å dekke et feilslått tiltak med et annet, noe som endte med tap for russerne.

Den andre krigen som tok til i 1999, har derimot vist seg å være vanskeligere å avslutte.

? Den hadde et klart politisk siktemål, Putins presidentembete. I tillegg ville man understreke at makten i det russiske samfunnet ligger i Moskva, sier Baev. Krigen har nærmest full oppslutning i det russiske samfunnet, påpeker han.

? En kostbar valgkamp?

? Det kan du si. Og uten noen klar strategi for krigføringen, blir det vanskelig å avslutte den. Der Jeltsin tross alt kunne innrømme et nederlag, synes dette veldig vanskelig for Putin, understreker Baev.

? Hvordan fungerer den «smitteeffekten» i Kaukasus fra konflikten i Tsjetsjenia du beskriver i din rapport ?

? Det er overraskende lite effekt. Her har Putin vært meget heldig, kan man si. Og naborepublikkene, som Ingusjetia, settes under et hardt press fra Moskva, blant annet for å sende flyktningene hjem, påpeker Baev.

Nærmere USA

? Kan hjemsendte flyktninger bety flere episoder som den i Dubrovka-teateret?

? Det er veldig vanskelig å si. Indirekte kan det bety at det blir flere desperate tsjetsjenere. På den annen side, episoden i teateret handler mer om en ny generasjon tsjetsjenere. Gisler som overlevde hendelsen har forklart at det var umulig å snakke med gisseltakerne, til tross for at de snakket samme språk. For Moskva-beboerne var det som om de kom fra en annen planet, sier Baev.

? Er Tsjetsjenia Putins største tannpine for tiden?

? Putin har vært involvert i to viktige forhold det siste året; det ene er forholdet til USA, det andre er forholdet til Europa. I forhold til USA kan du si at Dubrovka-episoden styrket samarbeidet. De to landene fikk flere felles referansepunkter, noe som jeg tror gjorde det lettere for Russland å støtte en ny resolusjon om Irak i FN. Overfor Europa derimot, tror jeg hendelsen har svekket samarbeidet. Det har kommet tydelige negative signaler fra flere europeiske land, sier Baev.

Baev, som er ansatt ved Institutt for fredsforskning, Prio, utga tidligere i år en rapport hvor han analyserte mulighetene for indre stridigheter i Russland de nærmeste femten årene. Rapporten, Russia in 2015 bygger på et notat Baev i utgangspunktet skrev for Pentagon på vårparten i fjor, om farene for at Russland ender opp som en slagmark for interne stridigheter.

Kostbar valgkamp
Den første krigen i Tsjetsjenia, 1994-96, var en ren feilberegning, ifølge Baev. Krigen hadde liten støtte i samfunnet og var preget av manglende vilje til finansiering. Russiske myndigheter forsøkte å dekke et feilslått tiltak med et annet, noe som endte med tap for russerne.

Den andre krigen som tok til i 1999, har derimot vist seg å være vanskeligere å avslutte.

? Den hadde et klart politisk siktemål, Putins presidentembete. I tillegg ville man understreke at makten i det russiske samfunnet ligger i Moskva, sier Baev. Krigen har nærmest full oppslutning i det russiske samfunnet, påpeker han.

? En kostbar valgkamp?

? Det kan du si. Og uten noen klar strategi for krigføringen, blir det vanskelig å avslutte den. Der Jeltsin tross alt kunne innrømme et nederlag, synes dette veldig vanskelig for Putin, understreker Baev.

? Hvordan fungerer den «smitteeffekten» i Kaukasus fra konflikten i Tsjetsjenia du beskriver i din rapport ?

? Det er overraskende lite effekt. Her har Putin vært meget heldig, kan man si. Og naborepublikkene, som Ingusjetia, settes under et hardt press fra Moskva, blant annet for å sende flyktningene hjem, påpeker Baev.

Nærmere USA
? Kan hjemsendte flyktninger bety flere episoder som den i Dubrovka-teateret?

? Det er veldig vanskelig å si. Indirekte kan det bety at det blir flere desperate tsjetsjenere. På den annen side, episoden i teateret handler mer om en ny generasjon tsjetsjenere. Gisler som overlevde hendelsen har forklart at det var umulig å snakke med gisseltakerne, til tross for at de snakket samme språk. For Moskva-beboerne var det som om de kom fra en annen planet, sier Baev.

? Er Tsjetsjenia Putins største tannpine for tiden?

? Putin har vært involvert i to viktige forhold det siste året; det ene er forholdet til USA, det andre er forholdet til Europa. I forhold til USA kan du si at Dubrovka-episoden styrket samarbeidet. De to landene fikk flere felles referansepunkter, noe som jeg tror gjorde det lettere for Russland å støtte en ny resolusjon om Irak i FN. Overfor Europa derimot, tror jeg hendelsen har svekket samarbeidet. Det har kommet tydelige negative signaler fra flere europeiske land, sier Baev.