Toppsjef i British Petroleum (BP), Lord Browne, advarte i forrige uke Washington mot å dele Iraks oljerikdommer mellom amerikanske oljeselskaper.

The Guardian melder at advarselen fra Browne, som er sentral i Blair-administrasjonen, kom etter at det London-baserte Iraqi National Congress (INC) innledet en runde forhandlinger med amerikanske oljegiganter. INC er aktiv i arbeidet for å danne en post-Saddam regjering.

Kampen mellom oljeselskapene tilspisses i disse dager både i London og Washington. The Economist varslet forrige måned et mulig «Klondyke» hvis Saddam blir felt. Lord Browne mener Storbritannia er i ferd med å bli presset ut av dette kappløpet for å sikre seg Iraks olje.

Browne påpeker at BP var sentral i å lokalisere og bygge Iraks oljeeventyr på 70-tallet før produksjonen ble nasjonalisert. BP, med kallenavnet «Blair Petroleum» i britisk presse, har drevet intens lobbyvirksomhet i Storbritannia for en hardere linje mot Saddam.

Belønning

Ahmed Chalabi fra INC uttalte nylig til Washington Post at amerikanske selskaper kunne få verdifulle oljekontrakter som belønning for en amerikansk invasjon av Irak.

Den åpenbare kampen mellom oljegigantene har gitt vann på mølla til de som påstår en krig mot Irak handler om adgang til olja i landet.

Verdens fire største oljeselskaper er kontrollert av amerikanske og britiske interesser. Det suverent største oljeselskapet i verden er amerikanske ExxonMobile fulgt av ChevronTexaco, Shell og BP. En direkte militærintervensjon med USA og Storbritannia vil putte disse fire i en unik posisjon til å kontrollere Iraks oljeframtid.

Det er landene som lenge motarbeidet en ny resolusjon om Irak i FNs sikkerhetsråd som vil tape på et regimeskifte i Irak. Både et statlig kinesisk oljeselskap og russiske Lukoil har omfattende avtaler om utvinning av olje i Irak. Også det franske selskapet TotalFinaElf underskrev nylig en kontrakt om oljeutvinning i Nahr Umar.

USAs plan

25. september lanserte en rådgivergruppe med nære bånd til Bush-administrasjonen, erkekonservative The Heritage Foundation, en plan for en framtidig irakisk økonomi. I anbefalingen «Framtiden i et post-Saddam Irak: en veiledning for amerikansk engasjement» gis det liten plass for eksisterende oljeavtaler.

I anbefalingen heter det blant annet at all oljeindustri må privatiseres, eksperter og kapital hentes utenfra, fortrinnsvis USA. Eksisterende avtaler undertegnet mellom Saddam Hussein og tredjeland oppheves. Irak må bli et foregangsland blant de oljeproduserende land i markedstilpasninger.

Rådgivergruppa påpekte at mulig amerikansk tilstedeværelse etter et regimeskifte i Bagdad måtte konsentrere seg om å sikre amerikanske interesser snarere enn å delta i et nasjonsbyggingsprosjekt. Dette innebærer å sikre Iraks oljeinstallasjoner for amerikanske interesser, ifølge anbefalingen.

Oppløsning av Opec

The Heritage Foundation fremholder at Bush administrasjonen må være sentral i å veilede ett nytt irakisk regime gjennom en rekke strukturelle økonomiske reformer. Reformene er ment å legge forholdene til rette for en markedsøkonomi basert på oljeeksport.

Videre må amerikanerne sørge for at Irak binder seg til internasjonale avtaler mot nasjonalisering samt snarest mulig opptas som medlem av Verdens Handelsorganisasjon.

På sikt håper The Heritage Foundation at Irak, som har verdens nest største oljereserver etter Saudi-Arabia, kan bryte Opecs kontroll over verdens oljeproduksjon. Opec, organisasjonen av oljeeksporterende land, ses på som det fremste hinderet for amerikansk oljeindustri. En oppløsning av Opec som følge av en krig i Irak ses dermed på som en bonus i Washington.

The Heritage Foundation er bare en av flere konservative forskningsinstitusjoner som for tiden er opptatt med å utarbeide en politikk for Irak etter regimeskifte.

Historisk sammenheng

En ekspertgruppe som observerer FN-systemet, Global Policy Forum, hevder at store kommersielle interesser er avgjørende i stormaktenes politikk overfor Irak. I en rapport fra august peker de på at britiske og amerikanske oljeselskaper før 1972 kontrollerte 3/4 av Iraks oljeindustri. Da oljen ble nasjonalisert fortsatte disse to landene å forme sin politikk ovenfor Bagdad på bakgrunn av dette.

Også Saddam Hussein og hans Ba'aht-parti har bevisst brukt oljen i politisk alliansebygging, først ovenfor naboer og USA i krigen mot Iran på 1980-tallet. På 90-tallet lovte Irak bort stadig større kontrakter til Russland, Kina og Frankrike i påvente av at sanksjonene mot landet skulle oppheves.

Toppsjef i British Petroleum (BP), Lord Browne, advarte i forrige uke Washington mot å dele Iraks oljerikdommer mellom amerikanske oljeselskaper.

The Guardian melder at advarselen fra Browne, som er sentral i Blair-administrasjonen, kom etter at det London-baserte Iraqi National Congress (INC) innledet en runde forhandlinger med amerikanske oljegiganter. INC er aktiv i arbeidet for å danne en post-Saddam regjering.

Kampen mellom oljeselskapene tilspisses i disse dager både i London og Washington. The Economist varslet forrige måned et mulig «Klondyke» hvis Saddam blir felt. Lord Browne mener Storbritannia er i ferd med å bli presset ut av dette kappløpet for å sikre seg Iraks olje.

Browne påpeker at BP var sentral i å lokalisere og bygge Iraks oljeeventyr på 70-tallet før produksjonen ble nasjonalisert. BP, med kallenavnet «Blair Petroleum» i britisk presse, har drevet intens lobbyvirksomhet i Storbritannia for en hardere linje mot Saddam.

Belønning
Ahmed Chalabi fra INC uttalte nylig til Washington Post at amerikanske selskaper kunne få verdifulle oljekontrakter som belønning for en amerikansk invasjon av Irak.

Den åpenbare kampen mellom oljegigantene har gitt vann på mølla til de som påstår en krig mot Irak handler om adgang til olja i landet.

Verdens fire største oljeselskaper er kontrollert av amerikanske og britiske interesser. Det suverent største oljeselskapet i verden er amerikanske ExxonMobile fulgt av ChevronTexaco, Shell og BP. En direkte militærintervensjon med USA og Storbritannia vil putte disse fire i en unik posisjon til å kontrollere Iraks oljeframtid.

Det er landene som lenge motarbeidet en ny resolusjon om Irak i FNs sikkerhetsråd som vil tape på et regimeskifte i Irak. Både et statlig kinesisk oljeselskap og russiske Lukoil har omfattende avtaler om utvinning av olje i Irak. Også det franske selskapet TotalFinaElf underskrev nylig en kontrakt om oljeutvinning i Nahr Umar.

USAs plan
25. september lanserte en rådgivergruppe med nære bånd til Bush-administrasjonen, erkekonservative The Heritage Foundation, en plan for en framtidig irakisk økonomi. I anbefalingen «Framtiden i et post-Saddam Irak: en veiledning for amerikansk engasjement» gis det liten plass for eksisterende oljeavtaler.

I anbefalingen heter det blant annet at all oljeindustri må privatiseres, eksperter og kapital hentes utenfra, fortrinnsvis USA. Eksisterende avtaler undertegnet mellom Saddam Hussein og tredjeland oppheves. Irak må bli et foregangsland blant de oljeproduserende land i markedstilpasninger.

Rådgivergruppa påpekte at mulig amerikansk tilstedeværelse etter et regimeskifte i Bagdad måtte konsentrere seg om å sikre amerikanske interesser snarere enn å delta i et nasjonsbyggingsprosjekt. Dette innebærer å sikre Iraks oljeinstallasjoner for amerikanske interesser, ifølge anbefalingen.

Oppløsning av Opec
The Heritage Foundation fremholder at Bush administrasjonen må være sentral i å veilede ett nytt irakisk regime gjennom en rekke strukturelle økonomiske reformer. Reformene er ment å legge forholdene til rette for en markedsøkonomi basert på oljeeksport.

Videre må amerikanerne sørge for at Irak binder seg til internasjonale avtaler mot nasjonalisering samt snarest mulig opptas som medlem av Verdens Handelsorganisasjon.

På sikt håper The Heritage Foundation at Irak, som har verdens nest største oljereserver etter Saudi-Arabia, kan bryte Opecs kontroll over verdens oljeproduksjon. Opec, organisasjonen av oljeeksporterende land, ses på som det fremste hinderet for amerikansk oljeindustri. En oppløsning av Opec som følge av en krig i Irak ses dermed på som en bonus i Washington.

The Heritage Foundation er bare en av flere konservative forskningsinstitusjoner som for tiden er opptatt med å utarbeide en politikk for Irak etter regimeskifte.

Historisk sammenheng
En ekspertgruppe som observerer FN-systemet, Global Policy Forum, hevder at store kommersielle interesser er avgjørende i stormaktenes politikk overfor Irak. I en rapport fra august peker de på at britiske og amerikanske oljeselskaper før 1972 kontrollerte 3/4 av Iraks oljeindustri. Da oljen ble nasjonalisert fortsatte disse to landene å forme sin politikk ovenfor Bagdad på bakgrunn av dette.

Også Saddam Hussein og hans Ba'aht-parti har bevisst brukt oljen i politisk alliansebygging, først ovenfor naboer og USA i krigen mot Iran på 1980-tallet. På 90-tallet lovte Irak bort stadig større kontrakter til Russland, Kina og Frankrike i påvente av at sanksjonene mot landet skulle oppheves.