Da den norsk-russiske fiskerikommisjonen fredag ettermiddag undertegnet protokollen etter en ukes forhandlinger i Kabelvåg, signerte de kvoter godt i overkant av hva forskerne i forkant hadde anbefalt.

Det internasjonale havforskningsråd (ICES) anbefalte et uttak på 305.000 tonn norsk arktisk torsk. Forhandlingene endte opp med en videreføring av den eksisterende tre-årige avtalen, som setter uttaket til 395.000 tonn. I tillegg kommer en kvote på 40.000 tonn kysttorsk. For sjette året på rad er kvoten satt over forskernes anbefalinger.

Hemmelige forhandlinger

Gunnar Album ved Barentshavkontoret i Norges Naturvernforbund mener kvotene avspeiler manglende evne hos forvalterne til å ta hensyn til fiskebestandenes bærekraft og mener systemet for kvotefastsettelsen må flyttes opp på et høyere plan. Et problem ved dagens ordning er at forhandlingene føres bak lukkede dører, og ingen kjenner egentlig det norske utgangspunktet for forhandlingene.

? Dersom det er slik at Russland ikke er med på å gjennomføre de nødvendige tiltak i kommisjonen må statsminister Kjell Magne Bondevik ta dette opp med president Vladimir Putin når han kommer til Oslo i morgen, sier Gunnar Album til Klassekampen.

Naturvernforbundet understreker at kvoten i Barentshavet i realiteten blir på 425.000 tonn, fordi kysttorsken er nedfisket og 30.000 tonn av kystkvoten vil bli fanget i Barentshavet.

? Norske kystsamfunn har ikke råd til å la torskeressursene bli fisket ned av en kommisjon som ikke følger nasjonale og internasjonale spilleregler for forvaltningen av ressursene, sier Album.

SVs fiskeripolitiske talskvinne, Åsa Elvik, tok i går til orde for en ensidig norsk reduksjon i fisket på 40.000 tonn av hensyn til at kvoten av kysttorsk faktisk blir tatt av bestanden av norsk arktisk torsk.

Hun ba samtidig fiskeriministeren redegjøre for Stortinget hvorfor forhandlingene hvert år havner over anbefalt kvote.

Neste års fiske på norsk arktisk torsk er avslutningen på et tre-årig regime. Fiskerikommisjonen forhandlet frem en ny enighet om langsiktige forvaltningsstrategier under møtet i Kabelvåg.

Strategien innebærer at fiskerikommisjonen beregner en gjennomsnittlig totalkvote for de neste tre årene basert på et føre-var-prinsipp i forhold til bestanden. Samtidig gjøres det klart at totalkvoten ikke skal endres med mer enn 10 prosent opp eller ned, fra et år til et annet. Dette innebærer at kvoten for 2004 ikke kan settes lavere enn 355.500 tonn.

? En slik forvaltningsplan forutsetter en presisjon i forskningen vi faktisk ikke har i dag, sier Album. Han viser også til at det foregår ut utstrakt overfiske som myndighetene ikke kjenner omfanget av.

Fortsatt høy kvote

? Dette innebærer altså en fortsatt høy kvote, selv om forskningsresultatene skulle tilsi drastiske reduksjoner i fisket, sier Album. Han understreker at problemet ligger i overinvesteringer i fiskeflåten og i det faktum at forvalterne slipper å ta ansvar for sin politikk.

? Dette understreker behovet for å få disse forhandlingene ut av de lukkede rom. Fiskarlaget som sitter i kommisjonen, representerte en gang i tiden hele kystbefolkningen. I dag representerer Fiskarlaget først og fremst de store kvoteeierne, sier Album. Kystbefolkningen generelt som er avhengige av fiskeressursene er i denne sammenhengen eierløse, påpeker han.

Da den norsk-russiske fiskerikommisjonen fredag ettermiddag undertegnet protokollen etter en ukes forhandlinger i Kabelvåg, signerte de kvoter godt i overkant av hva forskerne i forkant hadde anbefalt.

Det internasjonale havforskningsråd (ICES) anbefalte et uttak på 305.000 tonn norsk arktisk torsk. Forhandlingene endte opp med en videreføring av den eksisterende tre-årige avtalen, som setter uttaket til 395.000 tonn. I tillegg kommer en kvote på 40.000 tonn kysttorsk. For sjette året på rad er kvoten satt over forskernes anbefalinger.

Hemmelige forhandlinger
Gunnar Album ved Barentshavkontoret i Norges Naturvernforbund mener kvotene avspeiler manglende evne hos forvalterne til å ta hensyn til fiskebestandenes bærekraft og mener systemet for kvotefastsettelsen må flyttes opp på et høyere plan. Et problem ved dagens ordning er at forhandlingene føres bak lukkede dører, og ingen kjenner egentlig det norske utgangspunktet for forhandlingene.

? Dersom det er slik at Russland ikke er med på å gjennomføre de nødvendige tiltak i kommisjonen må statsminister Kjell Magne Bondevik ta dette opp med president Vladimir Putin når han kommer til Oslo i morgen, sier Gunnar Album til Klassekampen.
Naturvernforbundet understreker at kvoten i Barentshavet i realiteten blir på 425.000 tonn, fordi kysttorsken er nedfisket og 30.000 tonn av kystkvoten vil bli fanget i Barentshavet.

? Norske kystsamfunn har ikke råd til å la torskeressursene bli fisket ned av en kommisjon som ikke følger nasjonale og internasjonale spilleregler for forvaltningen av ressursene, sier Album.

SVs fiskeripolitiske talskvinne, Åsa Elvik, tok i går til orde for en ensidig norsk reduksjon i fisket på 40.000 tonn av hensyn til at kvoten av kysttorsk faktisk blir tatt av bestanden av norsk arktisk torsk.

Hun ba samtidig fiskeriministeren redegjøre for Stortinget hvorfor forhandlingene hvert år havner over anbefalt kvote.

Neste års fiske på norsk arktisk torsk er avslutningen på et tre-årig regime. Fiskerikommisjonen forhandlet frem en ny enighet om langsiktige forvaltningsstrategier under møtet i Kabelvåg.

Strategien innebærer at fiskerikommisjonen beregner en gjennomsnittlig totalkvote for de neste tre årene basert på et føre-var-prinsipp i forhold til bestanden. Samtidig gjøres det klart at totalkvoten ikke skal endres med mer enn 10 prosent opp eller ned, fra et år til et annet. Dette innebærer at kvoten for 2004 ikke kan settes lavere enn 355.500 tonn.

? En slik forvaltningsplan forutsetter en presisjon i forskningen vi faktisk ikke har i dag, sier Album. Han viser også til at det foregår ut utstrakt overfiske som myndighetene ikke kjenner omfanget av.

Fortsatt høy kvote
? Dette innebærer altså en fortsatt høy kvote, selv om forskningsresultatene skulle tilsi drastiske reduksjoner i fisket, sier Album. Han understreker at problemet ligger i overinvesteringer i fiskeflåten og i det faktum at forvalterne slipper å ta ansvar for sin politikk.

? Dette understreker behovet for å få disse forhandlingene ut av de lukkede rom. Fiskarlaget som sitter i kommisjonen, representerte en gang i tiden hele kystbefolkningen. I dag representerer Fiskarlaget først og fremst de store kvoteeierne, sier Album. Kystbefolkningen generelt som er avhengige av fiskeressursene er i denne sammenhengen eierløse, påpeker han.