? Det har vært et problem for norsk venstreside at så få har vært opptatt av forsvarspolitikk, og at de fleste har vært fornøyd med å si nei til Nato, sier Stein Ørnhøi, tidligere stortingsrepresentant og Nato-skeptiker, til Klassekampen. Ørnhøi er også med i SVs forsvarspolitiske utvalg.

? Kan hende kan jeg få reist en debatt i Forsvarsforeningen om hva slags forsvar det er Norge skal ha i fremtiden. For øyeblikket finnes det ikke noen retning i forsvarspolitikken. Deler av det politiske miljøet, sammen med deler av forsvarsledelsen, tror tydeligvis at det er i Norges sikkerhetspolitiske interesse å løpe i hælene på George Bush, sier Ørnhøi.

Vår sikkerhet

? Dette er for så vidt ikke noe nytt, men det som er nytt, er at Norge de siste årene har blitt engasjert i internasjonale operasjoner på Balkan og nå i Afghanistan, påpeker Ørnhøi.

? Jeg har aldri tilhørt dem som har trodd på at den sovjetrussiske militærmaskinen skulle komme rullende inn mot Norge gjennom den finske korridor, men Russland er i dag både økonomisk og politisk ustabilt, påpeker Ørnhøi, og minner om at vi kan ha mer til felles med nærmere naboer enn USA, som i dag tydelig er vår ledestjerne.

? Du har ikke det store utvalget å velge i. Som alternativ til Nato eksisterer vel i dag kun forsvarssamarbeidet innad i EU?

? Det er forferdelig naivt å tro at nei til Nato betyr ja til EU. Det viktige er at vi må gjøre Norges sikkerhet til punkt én. Geografisk har vi store felles interesser med deler av det nordlige Europa, sier Ørnhøi. Han påpeker at det er utenkelig å tro at statsministrene Aznar i Spania og Berlusconi i Italia bekymrer seg nevneverdig for Norges sikkerhet. Ørnhøi tror at vi heller vil kunne finne flere referansepunkter i Tyskland.

? I denne regionen har vi meget viktige petroleums- og proteinressurser; men la meg understreke følgende: Det er ikke gjort på noen formiddagstimer å meisle ut et nytt, nordeuropeisk forsvarssamarbeid, understreker Ørnhøi.

Ny forsvarskommisjon

Stein Ørnhøi lufter tanken om Norge bør sette ned en ny forsvarskommisjon, etter mønster av kommisjonen av 1990, som ble ledet av Kåre Willoch, for å utrede landets sikkerhetspolitiske utfordringer i tiden fremover. Ørnhøi var selv deltager i kommisjonen.

? Jeg tror det kan være et godt utgangspunkt. Jeg tror nok de fleste som var medlemmer av kommisjonen av 1990 vil sjenere seg mer over å studere sine egne innspill i den sammenheng, enn vi i SV behøver, påpeker Ørnhøi. Han legger til at det etter hans mening ikke er noe grunnlag for at SV skal endre sin politikk på forsvarsområdet.

? Er det penger å spare på å endre fokus for vår forsvarssatsing?

? Ikke nødvendigvis. Jeg sier ikke at vi bruker for mye penger på forsvaret, men på feil områder. Veien til norsk sikkerhet går ikke på noen måte gjennom bombing av Afghanistan, sier Ørnhøi, som samtidig vektlegger viktigheten av et fortsatt vernepliktsforsvar.

? Verneplikten er en del av forsvarets politiske forankring. Man kan bli så teoretisk med hensyn på oppbygging av et teknisk avansert forsvar, at man glemmer behovet for absolutt maksimal politisk kontroll, understreker Ørnhøi.

Ikke både-og

Flaggkommandør Jacob Børresen holdt i september et innlegg under et møte i Forsvarsforeningens regi i Oslo, hvor han advarte mot at Norge skal fremstå som en leiesoldat for USA i fremtiden.

? Jeg er nok ikke veldig uenig med Børresen, og tror nok heller ikke Børresen er veldig uenig med meg, sier Ørnhøi, som så langt kun har rukket å få med seg ett medlemsmøte i Forsvarsforeningen.

? Det er nytt og veldig interessant i den forsvarspolitiske debatten, at konfliktlinjene i dag går tvers igjennom det politiske miljøet og forsvaret selv. Skillelinjene følger spørsmålet om hva som skal være forsvarets fremste oppgaver, sier Ørnhøi.

? Antallet nicodemuser i og rundt forsvaret har økt betraktelig de siste årene, og vi kan ikke basere en debatt på et olebrummskt ja takk, begge deler-prinsipp. Vi må faktisk finne frem til hva slags oppgaver det norske forsvaret skal konsentrere seg om, avslutter Stein Ørnhøi.

Forsvarsforeningen

Foreningen ble stiftet i 1886 som et ledd i Norges selvstendighetskamp. Foreningen er et landsforbund av forsvarsforeninger som har til formål å arbeide for at:

  forsvarsviljen til enhver tid er levende i folket

  Norge alltid må ha et forsvar som på en betryggende måte verner landets frihet, uavhengighet og fred.

Driver holdningsskapende arbeid om:

  betydningen av totalforsvar

  betydningen av verneplikt

  NATOs og EUs rolle og utvikling

? Det har vært et problem for norsk venstreside at så få har vært opptatt av forsvarspolitikk, og at de fleste har vært fornøyd med å si nei til Nato, sier Stein Ørnhøi, tidligere stortingsrepresentant og Nato-skeptiker, til Klassekampen. Ørnhøi er også med i SVs forsvarspolitiske utvalg.

? Kan hende kan jeg få reist en debatt i Forsvarsforeningen om hva slags forsvar det er Norge skal ha i fremtiden. For øyeblikket finnes det ikke noen retning i forsvarspolitikken. Deler av det politiske miljøet, sammen med deler av forsvarsledelsen, tror tydeligvis at det er i Norges sikkerhetspolitiske interesse å løpe i hælene på George Bush, sier Ørnhøi.

Vår sikkerhet
? Dette er for så vidt ikke noe nytt, men det som er nytt, er at Norge de siste årene har blitt engasjert i internasjonale operasjoner på Balkan og nå i Afghanistan, påpeker Ørnhøi.

? Jeg har aldri tilhørt dem som har trodd på at den sovjetrussiske militærmaskinen skulle komme rullende inn mot Norge gjennom den finske korridor, men Russland er i dag både økonomisk og politisk ustabilt, påpeker Ørnhøi, og minner om at vi kan ha mer til felles med nærmere naboer enn USA, som i dag tydelig er vår ledestjerne.

? Du har ikke det store utvalget å velge i. Som alternativ til Nato eksisterer vel i dag kun forsvarssamarbeidet innad i EU?

? Det er forferdelig naivt å tro at nei til Nato betyr ja til EU. Det viktige er at vi må gjøre Norges sikkerhet til punkt én. Geografisk har vi store felles interesser med deler av det nordlige Europa, sier Ørnhøi. Han påpeker at det er utenkelig å tro at statsministrene Aznar i Spania og Berlusconi i Italia bekymrer seg nevneverdig for Norges sikkerhet. Ørnhøi tror at vi heller vil kunne finne flere referansepunkter i Tyskland.

? I denne regionen har vi meget viktige petroleums- og proteinressurser; men la meg understreke følgende: Det er ikke gjort på noen formiddagstimer å meisle ut et nytt, nordeuropeisk forsvarssamarbeid, understreker Ørnhøi.

Ny forsvarskommisjon
Stein Ørnhøi lufter tanken om Norge bør sette ned en ny forsvarskommisjon, etter mønster av kommisjonen av 1990, som ble ledet av Kåre Willoch, for å utrede landets sikkerhetspolitiske utfordringer i tiden fremover. Ørnhøi var selv deltager i kommisjonen.

? Jeg tror det kan være et godt utgangspunkt. Jeg tror nok de fleste som var medlemmer av kommisjonen av 1990 vil sjenere seg mer over å studere sine egne innspill i den sammenheng, enn vi i SV behøver, påpeker Ørnhøi. Han legger til at det etter hans mening ikke er noe grunnlag for at SV skal endre sin politikk på forsvarsområdet.

? Er det penger å spare på å endre fokus for vår forsvarssatsing?

? Ikke nødvendigvis. Jeg sier ikke at vi bruker for mye penger på forsvaret, men på feil områder. Veien til norsk sikkerhet går ikke på noen måte gjennom bombing av Afghanistan, sier Ørnhøi, som samtidig vektlegger viktigheten av et fortsatt vernepliktsforsvar.

? Verneplikten er en del av forsvarets politiske forankring. Man kan bli så teoretisk med hensyn på oppbygging av et teknisk avansert forsvar, at man glemmer behovet for absolutt maksimal politisk kontroll, understreker Ørnhøi.

Ikke både-og
Flaggkommandør Jacob Børresen holdt i september et innlegg under et møte i Forsvarsforeningens regi i Oslo, hvor han advarte mot at Norge skal fremstå som en leiesoldat for USA i fremtiden.

? Jeg er nok ikke veldig uenig med Børresen, og tror nok heller ikke Børresen er veldig uenig med meg, sier Ørnhøi, som så langt kun har rukket å få med seg ett medlemsmøte i Forsvarsforeningen.

? Det er nytt og veldig interessant i den forsvarspolitiske debatten, at konfliktlinjene i dag går tvers igjennom det politiske miljøet og forsvaret selv. Skillelinjene følger spørsmålet om hva som skal være forsvarets fremste oppgaver, sier Ørnhøi.

? Antallet nicodemuser i og rundt forsvaret har økt betraktelig de siste årene, og vi kan ikke basere en debatt på et olebrummskt ja takk, begge deler-prinsipp. Vi må faktisk finne frem til hva slags oppgaver det norske forsvaret skal konsentrere seg om, avslutter Stein Ørnhøi.

Forsvarsforeningen
Foreningen ble stiftet i 1886 som et ledd i Norges selvstendighetskamp. Foreningen er et landsforbund av forsvarsforeninger som har til formål å arbeide for at:

  forsvarsviljen til enhver tid er levende i folket
  Norge alltid må ha et forsvar som på en betryggende måte verner landets frihet, uavhengighet og fred.

Driver holdningsskapende arbeid om:
  betydningen av totalforsvar
  betydningen av verneplikt
  NATOs og EUs rolle og utvikling