Julaften døde Kjell Aukrust i sitt hjem i Alvdal. Den folkekjære forfatteren, tegneren, maleren og humoristen ble 82 år gammel.

De fleste verkene er illustrasjoner til bøker. Typisk for Aukrusts kunstneriske virke, er det nære samspillet mellom tekst og tegning.

? Jeg beundret begge deler, både teksten og tegningene, og har lest alt han har gjort. Aukrust var en av de ultimate for meg, og jeg har nok mye å takke ham for, sier Pondus-tegner Frode Øverli (34). Som guttunge oppdaget han Aukrusts strek i gamle Vi Menn-blader som han fant hos bestefaren. Så løp han til Loddefjord Bibliotek og lånte det som var.

Kopierte Aukrust

? Aukrust var en av de første som ga meg lyst til å tegne. Som tiåring kopierte jeg ham, slik alle tegnere lærer seg uttrykk. Etter at jeg kom til pengene selv, har jeg kjøpt alt han har gjort. Han må ha holdt på til det siste, det er ikke lenge siden han utga noe, mener Øverli som lever av å tegne.

? Ingen tegnet som Aukrust. Han har en helt spesiell, litt nonchalant pennespiltt som triller ut de utroligste detaljer. Detaljrikdommen er det mest fascinerende, hevder tegneren.

? Hvem er favorittfiguren din?

? Solan Gundersen er kulest. Den småkverulante, verdensvante lille pingvinen er kanskje den som har truffet meg nærmest. Men hele universet hans, barnsdomskildringene fra Alvdal, eventyrene ? Frode Øverli kan ikke få fullrost sin første læremester.

Nasjonalgalleriet

Aukrust-senteret i Alvdal har trolig den største samlingen av Aukrust-kunst, men Nasjonalgalleriet i Oslo forvalter også en stor samling på rundt førti tegninger.

? Den største utstillingen hadde vi i 1987, sier Nils Messel, avdelingsleder på Kobberstikk- og håndtegningsavdelingen ved Nasjonalgalleriet, til Klassekampen. Han framhever Kjell Aukrusts innsats som gjenreiser av den burleske folkelivsskildringen, i tradisjonen etter eventyrtegnere som Theodor Kittilsen og Erik Werenskiold.

? Hans kunst er folkelivsskildring på høyt nivå. Aukrust blottla jo selve bygde-Norge, en ener i et puritansk landskap, sier Nasjonalgalleriets førstekonservator, og legger til at Kjell Aukrust alltid har vært en venn av huset.

Ungdomstegningene

Karin Hellandsjø, sjefskonservator ved Museet for Samtidskunst som har innkjøpt Aukrust-kunst, besøkte Aukrust-senteret i Alvdal i sommer. Hun er glad for at kunstneren fikk se senteret, et prosjekt han var primus motor for, realisert.

? Han var jo en av de store tegnere i norsk kunst. Figurene hans, Solan og de andre, er jo velkjente for alle. Men det morsomme jeg oppdaget da jeg var på Aukrust-senteret, var ungdomstegningene hans, reiselivsskildringer fra Norge og Europa ellers, sier Hellandsjø.

Debattant

Aukrusts figurer har også vært aktive i samfunnsdebatten.

Senest i høst, da Oslo-trikkens mørke, linjekuttede skjebne ble kjent, reagerte både Aukrust selv og figurene hans. «Solan Gundersen flyr rundt og sparker i alt han kommer over av dører og karmer. Han er så sinna. Noe så fryktelig sinna» formidlet Aukrust til Aftenposten.

Julaften døde Kjell Aukrust i sitt hjem i Alvdal. Den folkekjære forfatteren, tegneren, maleren og humoristen ble 82 år gammel.

De fleste verkene er illustrasjoner til bøker. Typisk for Aukrusts kunstneriske virke, er det nære samspillet mellom tekst og tegning.

? Jeg beundret begge deler, både teksten og tegningene, og har lest alt han har gjort. Aukrust var en av de ultimate for meg, og jeg har nok mye å takke ham for, sier Pondus-tegner Frode Øverli (34). Som guttunge oppdaget han Aukrusts strek i gamle Vi Menn-blader som han fant hos bestefaren. Så løp han til Loddefjord Bibliotek og lånte det som var.

Kopierte Aukrust
? Aukrust var en av de første som ga meg lyst til å tegne. Som tiåring kopierte jeg ham, slik alle tegnere lærer seg uttrykk. Etter at jeg kom til pengene selv, har jeg kjøpt alt han har gjort. Han må ha holdt på til det siste, det er ikke lenge siden han utga noe, mener Øverli som lever av å tegne.

? Ingen tegnet som Aukrust. Han har en helt spesiell, litt nonchalant pennespiltt som triller ut de utroligste detaljer. Detaljrikdommen er det mest fascinerende, hevder tegneren.

? Hvem er favorittfiguren din?

? Solan Gundersen er kulest. Den småkverulante, verdensvante lille pingvinen er kanskje den som har truffet meg nærmest. Men hele universet hans, barnsdomskildringene fra Alvdal, eventyrene ? Frode Øverli kan ikke få fullrost sin første læremester.

Nasjonalgalleriet
Aukrust-senteret i Alvdal har trolig den største samlingen av Aukrust-kunst, men Nasjonalgalleriet i Oslo forvalter også en stor samling på rundt førti tegninger.

? Den største utstillingen hadde vi i 1987, sier Nils Messel, avdelingsleder på Kobberstikk- og håndtegningsavdelingen ved Nasjonalgalleriet, til Klassekampen. Han framhever Kjell Aukrusts innsats som gjenreiser av den burleske folkelivsskildringen, i tradisjonen etter eventyrtegnere som Theodor Kittilsen og Erik Werenskiold.

? Hans kunst er folkelivsskildring på høyt nivå. Aukrust blottla jo selve bygde-Norge, en ener i et puritansk landskap, sier Nasjonalgalleriets førstekonservator, og legger til at Kjell Aukrust alltid har vært en venn av huset.

Ungdomstegningene
Karin Hellandsjø, sjefskonservator ved Museet for Samtidskunst som har innkjøpt Aukrust-kunst, besøkte Aukrust-senteret i Alvdal i sommer. Hun er glad for at kunstneren fikk se senteret, et prosjekt han var primus motor for, realisert.

? Han var jo en av de store tegnere i norsk kunst. Figurene hans, Solan og de andre, er jo velkjente for alle. Men det morsomme jeg oppdaget da jeg var på Aukrust-senteret, var ungdomstegningene hans, reiselivsskildringer fra Norge og Europa ellers, sier Hellandsjø.

Debattant
Aukrusts figurer har også vært aktive i samfunnsdebatten.

Senest i høst, da Oslo-trikkens mørke, linjekuttede skjebne ble kjent, reagerte både Aukrust selv og figurene hans. «Solan Gundersen flyr rundt og sparker i alt han kommer over av dører og karmer. Han er så sinna. Noe så fryktelig sinna» formidlet Aukrust til Aftenposten.