Så er det avgjort: Sigurd Allern blir ansatt i den aller første utlyste stillingen som professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo. Siden han søkte stillingen i januar har Allern vært favoritt til oppgaven i akademiske kretser, til tross for advarsler fra enkelte pressefolk mot å ansette ham.

I september innstilte fagkomiteen, bestående av tre professorer fra de skandinaviske landene, Allern. Det samme gjorde Fakultetstyret ved Historisk-Filosofisk fakultet i november. Nå har innstillingsutvalget i universitetets øverste organ, Det Akademiske Kollegium, gjort det samme, og Allern blir den første heltidsansatte universitetsprofessoren i journalistikk i Norge.

Sigurd Allern jobber i dag som forsker ved institutt for journalistikk i Fredrikstad. Han er sosiolog, har doktorgrad i medievitenskap og av norske forskere er han den som har gjort størst arbeid på kildekritikk.

I full uniform

Allern kommer fra Sandnessjøen i Nordland, og var den første i sin familie som tok artium. Som 16-åring flyttet han til Trondheim for å begynne på gymnaset.

? Jeg ble headhunta som redaktør for skoleavisa Forum på Katta. Det er den klareste karriereplanen jeg noen gang har hatt, ler Allern.

Fra Trondheim reiste Allern til Oslo, hvor han er blitt siden. Her fant han veien fra solidaritetsmiljøet for Vietnam og til SUF, og senere AKP, hvor han var partiets første leder. Allern var militærnekter av både politiske og pasifistiske årsaker, før han som AKP-leder avtjente førstegangstjeneste på Akershus festning.

? Jeg var AKP-leder i full uniform. De var så redde for AKP på den tida at de etter rekruttskolen rydda et eget kontor for meg på Akershus festning. Der satt jeg i ni måneder. Siden jeg var magister i sosiologi ble jeg satt til å regne ut gjennomsnittshøyden på norske soldater, forteller han.

I 1967 starta Allern studiene på Universitetet i Oslo. Tidlig på 1970-tallet var Allern gift med nåværende redaktør av Dagsavisen, Hilde Haugsgjerd. Han har tre barn, en sønn og to døtre. Døtrene har han sammen med Haugsgjerd. Allern er i dag samboer med litteraturviteren Cecilie Wright Lund. I 1975 ble han forskningsstipendiat, og begynte i 1979 som redaktør i Klassekampen. Der var han fram til våren 1995. Som redaktør for Klassekampen var han med på å bane vei for gravejournalistikken i Norge. Og som medieforsker har han spesielt vært opptatt av nyhetsmedienes forhold til kildene. De siste årene har Allern vært forsker ved Institutt for journalistikk.

Journalistikkens vilkår

Allern er opptatt både av journalistikkens innhold og dens rammevilkår.

? Den klassiske journalist- og redaktørrollen er under et veldig sterkt press. Nøkkelordet for å forstå dette er kommersialisering; Dagens børsnoterte medier stilles overfor harde avkastningskrav. Journalistikkforskningen må interessere seg for hva dette betyr for nyhetsmedienes samfunnsroller.

? Hva skjer med det journalistiske innholdet, med den redaksjonelle organiseringa, og hvordan løser journalister dette krysspresset, undrer Allern.

Allern har lite til overs for det kan kaller uendeligheter av synsing i mediedebatten

? Selvsagt er det gunstig med frisk debatt, men den spontane «mediesynsinga» gir et ekstremt fokus på enkelte oppslag i de markedsledende mediene, som løssalgsavisene og noen kjente tv-program.

? Journalistikkforskningen bør kunne bidra med en mer kvalifisert og nyansert mediekritikk, og gi oss mer kunnskap. Empirisk orientering er en viktig dyd, erklærer Allern.

Kritisk forskning

? Hvilken betydning for faget journalistikk har det at det opprettes et professorat?

? Det er en misforståelse at det nye hovedfaget i journalistikk, som etter hvert blir et mastergradsstudium, er en slags yrkesutdanning. Det er ikke snakk om en profesjonsutdanning, på linje med lege- eller psykologutdanning. Selvsagt kan en håpe at en del av de som tar faget blir journalister, fordi det kan bidra til å høyne kunnskapsnivået i redaksjonene. Men det journalistiske yrket bør selvsagt fortsatt være helt fritt, og det bør rekrutteres fra mange yrkesgrupper.

Undervisningen på hovedfag kommer også til å inneholde kurs om pr-bransjen.

? Men det er snakk om en akademisk tilnærming til faget, ikke en management-orientering à la BI, sier Allern.

? Blir det bedre journalistikk av mer kritisk forskning på journalistikken?

? En ting er i alle fall sikkert ? at når det fins flere som har større kunnskaper om medier og journalistikk, og som stiller

krav til journalistikken vil det være som sand i maskineriet for mediekonserner som bare interesserer seg for mest mulig avkastning, svarer han.

? Hvilken betydning tror du det får at nettopp du blir den professoren?

? Jeg håper at jeg kan bidra til å stimulere til en maktkritisk journalistikkforskning, uavhengig av journalistikkens verdier, mediekonsernenes særinteresser og den journalistiske institusjonens organisasjoner og normer.

? Det er et sterkt behov for uavhengig forskning på journalistikk, sier Allern, og mener angrepene på hans kandidatur nettopp skyldes at han på noen områder har utfordret etablerte medieinteresser.

Advarsler

Den debatten Allern refererer til er debatten som startet da VG i midten av januar trykket artikkelen «Proletariatets professorat». VG gikk hardt ut mot at Allern skulle få professoratet. Siden fulgte tidligere redaktør i Dagsavisen, Steinar Hansson opp med lignende kritikk. TV 2s Gerhard Helskog har også sterkt advart mot denne ansettelsen med grunnlag i at Allern er tidligere leder av kommunistpartiet AKP (ml).

Allerns tidligere ml-tilhørighet kom opp først da han begynte å rette kritikken direkte mot mediene selv, og særlig mot deres bruk av anonyme kilder i økonomisk og politisk journalistikk. I 1997 ga han ut Når kildene byr opp til dans, hvor han retter et kritisk søkelys på pr-bransjen. Allern fikk den gang mye omtale i mediene, uten at ml-bakgrunnen ble trukket fram. Med boka Flokkdyr på løvebakken vendte han det kritiske søkelyset mot mediene selv, da særlig mot Akersgata og Stortingets presselosje.

Som forsker på Institutt for journalistikk har Allern sporet stor interesse for mediekritikk. Han har holdt en rekke foredrag for fagforeninger, Rotary-lag, lærere, Tolldirektoratet ? og andre grupper som må forholde seg til mediene.

? Det er en stor interesse i mange bransjer for å få en økt innsikt om mediene og journalistikken. For å bruke dagens språk: Det er et markedsbehov for kunnskapsbasert mediekritikk, avslutter Allern.

Så er det avgjort: Sigurd Allern blir ansatt i den aller første utlyste stillingen som professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo. Siden han søkte stillingen i januar har Allern vært favoritt til oppgaven i akademiske kretser, til tross for advarsler fra enkelte pressefolk mot å ansette ham.

I september innstilte fagkomiteen, bestående av tre professorer fra de skandinaviske landene, Allern. Det samme gjorde Fakultetstyret ved Historisk-Filosofisk fakultet i november. Nå har innstillingsutvalget i universitetets øverste organ, Det Akademiske Kollegium, gjort det samme, og Allern blir den første heltidsansatte universitetsprofessoren i journalistikk i Norge.

Sigurd Allern jobber i dag som forsker ved institutt for journalistikk i Fredrikstad. Han er sosiolog, har doktorgrad i medievitenskap og av norske forskere er han den som har gjort størst arbeid på kildekritikk.

I full uniform
Allern kommer fra Sandnessjøen i Nordland, og var den første i sin familie som tok artium. Som 16-åring flyttet han til Trondheim for å begynne på gymnaset.

? Jeg ble headhunta som redaktør for skoleavisa Forum på Katta. Det er den klareste karriereplanen jeg noen gang har hatt, ler Allern.

Fra Trondheim reiste Allern til Oslo, hvor han er blitt siden. Her fant han veien fra solidaritetsmiljøet for Vietnam og til SUF, og senere AKP, hvor han var partiets første leder. Allern var militærnekter av både politiske og pasifistiske årsaker, før han som AKP-leder avtjente førstegangstjeneste på Akershus festning.

? Jeg var AKP-leder i full uniform. De var så redde for AKP på den tida at de etter rekruttskolen rydda et eget kontor for meg på Akershus festning. Der satt jeg i ni måneder. Siden jeg var magister i sosiologi ble jeg satt til å regne ut gjennomsnittshøyden på norske soldater, forteller han.

I 1967 starta Allern studiene på Universitetet i Oslo. Tidlig på 1970-tallet var Allern gift med nåværende redaktør av Dagsavisen, Hilde Haugsgjerd. Han har tre barn, en sønn og to døtre. Døtrene har han sammen med Haugsgjerd. Allern er i dag samboer med litteraturviteren Cecilie Wright Lund. I 1975 ble han forskningsstipendiat, og begynte i 1979 som redaktør i Klassekampen. Der var han fram til våren 1995. Som redaktør for Klassekampen var han med på å bane vei for gravejournalistikken i Norge. Og som medieforsker har han spesielt vært opptatt av nyhetsmedienes forhold til kildene. De siste årene har Allern vært forsker ved Institutt for journalistikk.

Journalistikkens vilkår
Allern er opptatt både av journalistikkens innhold og dens rammevilkår.

? Den klassiske journalist- og redaktørrollen er under et veldig sterkt press. Nøkkelordet for å forstå dette er kommersialisering; Dagens børsnoterte medier stilles overfor harde avkastningskrav. Journalistikkforskningen må interessere seg for hva dette betyr for nyhetsmedienes samfunnsroller.

? Hva skjer med det journalistiske innholdet, med den redaksjonelle organiseringa, og hvordan løser journalister dette krysspresset, undrer Allern.

Allern har lite til overs for det kan kaller uendeligheter av synsing i mediedebatten

? Selvsagt er det gunstig med frisk debatt, men den spontane «mediesynsinga» gir et ekstremt fokus på enkelte oppslag i de markedsledende mediene, som løssalgsavisene og noen kjente tv-program.

? Journalistikkforskningen bør kunne bidra med en mer kvalifisert og nyansert mediekritikk, og gi oss mer kunnskap. Empirisk orientering er en viktig dyd, erklærer Allern.

Kritisk forskning
? Hvilken betydning for faget journalistikk har det at det opprettes et professorat?

? Det er en misforståelse at det nye hovedfaget i journalistikk, som etter hvert blir et mastergradsstudium, er en slags yrkesutdanning. Det er ikke snakk om en profesjonsutdanning, på linje med lege- eller psykologutdanning. Selvsagt kan en håpe at en del av de som tar faget blir journalister, fordi det kan bidra til å høyne kunnskapsnivået i redaksjonene. Men det journalistiske yrket bør selvsagt fortsatt være helt fritt, og det bør rekrutteres fra mange yrkesgrupper.

Undervisningen på hovedfag kommer også til å inneholde kurs om pr-bransjen.

? Men det er snakk om en akademisk tilnærming til faget, ikke en management-orientering à la BI, sier Allern.

? Blir det bedre journalistikk av mer kritisk forskning på journalistikken?

? En ting er i alle fall sikkert ? at når det fins flere som har større kunnskaper om medier og journalistikk, og som stiller
krav til journalistikken vil det være som sand i maskineriet for mediekonserner som bare interesserer seg for mest mulig avkastning, svarer han.

? Hvilken betydning tror du det får at nettopp du blir den professoren?

? Jeg håper at jeg kan bidra til å stimulere til en maktkritisk journalistikkforskning, uavhengig av journalistikkens verdier, mediekonsernenes særinteresser og den journalistiske institusjonens organisasjoner og normer.

? Det er et sterkt behov for uavhengig forskning på journalistikk, sier Allern, og mener angrepene på hans kandidatur nettopp skyldes at han på noen områder har utfordret etablerte medieinteresser.

Advarsler
Den debatten Allern refererer til er debatten som startet da VG i midten av januar trykket artikkelen «Proletariatets professorat». VG gikk hardt ut mot at Allern skulle få professoratet. Siden fulgte tidligere redaktør i Dagsavisen, Steinar Hansson opp med lignende kritikk. TV 2s Gerhard Helskog har også sterkt advart mot denne ansettelsen med grunnlag i at Allern er tidligere leder av kommunistpartiet AKP (ml).

Allerns tidligere ml-tilhørighet kom opp først da han begynte å rette kritikken direkte mot mediene selv, og særlig mot deres bruk av anonyme kilder i økonomisk og politisk journalistikk. I 1997 ga han ut Når kildene byr opp til dans, hvor han retter et kritisk søkelys på pr-bransjen. Allern fikk den gang mye omtale i mediene, uten at ml-bakgrunnen ble trukket fram. Med boka Flokkdyr på løvebakken vendte han det kritiske søkelyset mot mediene selv, da særlig mot Akersgata og Stortingets presselosje.

Som forsker på Institutt for journalistikk har Allern sporet stor interesse for mediekritikk. Han har holdt en rekke foredrag for fagforeninger, Rotary-lag, lærere, Tolldirektoratet ? og andre grupper som må forholde seg til mediene.

? Det er en stor interesse i mange bransjer for å få en økt innsikt om mediene og journalistikken. For å bruke dagens språk: Det er et markedsbehov for kunnskapsbasert mediekritikk, avslutter Allern.