Bjørn Smith-Simonsen, Geir Pollen, Geir Mork, Anders Heger, William Nygaard, Kristenn Einarsson, Vidar Ringstad og Knut Løyland ? alle sentrale navn når bokbransjen i det siste har vært diskutert. Ingen av interesseforeningene i bokbransjen er ledet av en kvinne, ei heller noen av de store forlagene. Når Kulturrådet utreder bokbransjen, hyres ni mannlige forskere inn. Likevel er det kvinner som leser flest bøker her i landet, kvinner er i flertall blant landets bibliotekarer, lærere og bokhandlere. Og kvinner har inntatt forlag og bokklubber ? særlig på redaktørnivå. For noen år siden var «feminiseringen» av bokbransjen et hett diskusjonstema. Innvendingene gikk på at kvinner dominerte forlag og bokklubber, og tilpasset utgivelsene et kvinnelig publikum. Men når en leser om den siste tidas bokbransjedebatt, er inntrykket alt annet enn feminint. ? Det er gjerne menn som tar mål av seg å være direktører og sikter mot toppen. Dette er ikke spesielt for bokbransjen, sier professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, Irene Iversen. Hun viser til økt kvinnedominans i forlagene og at flere forlagsdirektører nå er kvinner.FortegnetAud Norlin, forlagssjef i Aschehoug, er enig med Iversen.? Det er menn som uttrykker seg i media fordi det er menn som blir spurt. Det er mange kvinner i sentrale posisjoner i norske forlag, men journalistene bestemmer i stor grad hvem som skal være de viktige synserne. At det er menn som dominerer norske forlag er et fortegnet bilde, sier Norlin. ? Man kan, som journalist og leser, lett få inntrykk av noe annet når bransjedebatten er i søkelyset?$>? Ja, det eksisterer noen policybeslutninger om hvem som uttaler seg i slike saker. Hos oss er det William Nygaard, fordi han sitter i Forleggerforeningen.? Forleggerforeningen er en svært sentral part i forhandlinger om bransjeavtalen, og denne foreningen er mannstung. Er ikke det et eksempel på at kvinner har liten innflytelse på strategiutviklinger i bransjen?$>? Nei, den påstanden er helt søkt, ler Norlin. ? Forlagsbransjen består av flate og åpne organisasjoner, der kvinner har makt, og der det ikke tas skjulte eller udemokratiske beslutninger. Å påstå noe annet vil jeg ta som en fornærmelse, mener Norlin, som har jobbet i flere år i Cappelen, Aschehoug og i De norske Bokklubbene. Hun var også den første av de svært få kvinnene som har sittet i Forleggerforeningens styre. ? At det er menn som er talsmenn for de store forlagene er en historisk tilfeldighet. Dette endrer seg sikkert snart, sier Norlin.Menn snakker og skriverHeller ikke Kari Marstein, redaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal, synes at bokbransjen er spesielt mannsdominert, og viser til stor kvinneandel i eget forlag, både på redaktør- og direktørnivå.? Men pressen går gjerne til lederne, og det er ofte menn som snakker til media. Her har kvinner et ansvar for å komme på banen og uttale seg oftere. ? Du har selv arbeidet som journalist. Har journalister her et ansvar for å utvide kildenettverket til også å innbefatte kvinner?$>? Ja, absolutt. Men når det kommer til forhandlinger om bransjeavtalen, vedgår jeg at det er vanskelig. ? Menn er også i flertall blant forfattere?$>? Vi får inn flest manus fra menn, og det synes på utgivelseslisten. Det ser ut som om menn skriver mer enn kvinner. Klassekampen spør konsernsjefen i Gyldendal, Geir Mork, er om han er bevisst bokbransjens maskuline ansikt utad. ? Absolutt. Dette er en virkelighet jeg kjenner meg igjen i. Siden jeg fikk ansvaret for Gyldendal i 1995 har kjønn vært en viktig dimensjon. I Gyldendal har vi rekruttert flere kvinner til toppledelsen. De fleste av direktører i Gyldendal er i dag kvinner, sier Mork.? Men i bransjedebatten er det slående hvordan mannsbildet dominerer, sier han.? Burde bransjen arbeide mer aktivt for å rette på dette?$>? Jeg har sluttet å formane mine kolleger. Det hjelper lite uansett, sier Mork.Lite synlige kvinnerOgså kvinneandelen blant redaktører i landets kulturtidsskrift er svært lav. Syn og Segn og Utflukt er blant unntakene. Knut Olav Åmås i Samtiden beklager mannsdominansen både i tidsskriftene og i forlagsbransjen generelt. ? Bokbransjen er utvilsomt mannsdominert når det gjelder hvem som er synlig i mediebildet. Det er paradoksalt: Selv om nesten alle forlagene har suverent flest kvinner i forlagsredaktørstillinger, er det påfallende ofte menn som uttaler seg. Som jeg argumenterte for i fjorårets forlagsdebatt, er det på tide at toppsjefene ytrer seg i bokbransjespørsmål. Tidsskriftene må også gjøre en skarpere jobb når det gjelder rekruttering av skribenter og redaksjonsrådmedlemmer, sier Åmås, som for å bøte på situasjonen i eget tidsskrift utvidet redaksjonsrådet, og inkluderte Nazneen Kahn og Toril Moi.Tendensen er klar:? Det er menn i siste halvdel av yrkeskarrieren som regjerer helt på toppen i norsk bokbransje. Selv om det finnes mektige og dyktige kvinner i ledergruppene, fører situasjonen til at kvinnene i forlags-Norge blir altfor lite synlige.? Bør det kvotering til?$>? Alle politiske tiltak som kan gjøre det offentlige kulturrom i Norge bredere med hensyn til kjønn, legning og kultur er positive. Kvotering er aktuelt noen steder. Andre steder må forlagsredaktører og tidsskriftredaktører bruke langt mer tankekraft og skjerpe seg. Norske kulturtidsskrift er påfallende hvite i sin profil. Der tror jeg heller på bevisst satsing på kulturell spredning blant bidragsyterne, avslutter Åmås.

Bjørn Smith-Simonsen, Geir Pollen, Geir Mork, Anders Heger, William Nygaard, Kristenn Einarsson, Vidar Ringstad og Knut Løyland ? alle sentrale navn når bokbransjen i det siste har vært diskutert. Ingen av interesseforeningene i bokbransjen er ledet av en kvinne, ei heller noen av de store forlagene. Når Kulturrådet utreder bokbransjen, hyres ni mannlige forskere inn. Likevel er det kvinner som leser flest bøker her i landet, kvinner er i flertall blant landets bibliotekarer, lærere og bokhandlere. Og kvinner har inntatt forlag og bokklubber ? særlig på redaktørnivå. For noen år siden var «feminiseringen» av bokbransjen et hett diskusjonstema. Innvendingene gikk på at kvinner dominerte forlag og bokklubber, og tilpasset utgivelsene et kvinnelig publikum. Men når en leser om den siste tidas bokbransjedebatt, er inntrykket alt annet enn feminint. ? Det er gjerne menn som tar mål av seg å være direktører og sikter mot toppen. Dette er ikke spesielt for bokbransjen, sier professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, Irene Iversen. Hun viser til økt kvinnedominans i forlagene og at flere forlagsdirektører nå er kvinner. FortegnetAud Norlin, forlagssjef i Aschehoug, er enig med Iversen.? Det er menn som uttrykker seg i media fordi det er menn som blir spurt. Det er mange kvinner i sentrale posisjoner i norske forlag, men journalistene bestemmer i stor grad hvem som skal være de viktige synserne. At det er menn som dominerer norske forlag er et fortegnet bilde, sier Norlin. ? Man kan, som journalist og leser, lett få inntrykk av noe annet når bransjedebatten er i søkelyset?$>? Ja, det eksisterer noen policybeslutninger om hvem som uttaler seg i slike saker. Hos oss er det William Nygaard, fordi han sitter i Forleggerforeningen.? Forleggerforeningen er en svært sentral part i forhandlinger om bransjeavtalen, og denne foreningen er mannstung. Er ikke det et eksempel på at kvinner har liten innflytelse på strategiutviklinger i bransjen?$>? Nei, den påstanden er helt søkt, ler Norlin. ? Forlagsbransjen består av flate og åpne organisasjoner, der kvinner har makt, og der det ikke tas skjulte eller udemokratiske beslutninger. Å påstå noe annet vil jeg ta som en fornærmelse, mener Norlin, som har jobbet i flere år i Cappelen, Aschehoug og i De norske Bokklubbene. Hun var også den første av de svært få kvinnene som har sittet i Forleggerforeningens styre. ? At det er menn som er talsmenn for de store forlagene er en historisk tilfeldighet. Dette endrer seg sikkert snart, sier Norlin. Menn snakker og skriverHeller ikke Kari Marstein, redaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal, synes at bokbransjen er spesielt mannsdominert, og viser til stor kvinneandel i eget forlag, både på redaktør- og direktørnivå.? Men pressen går gjerne til lederne, og det er ofte menn som snakker til media. Her har kvinner et ansvar for å komme på banen og uttale seg oftere. ? Du har selv arbeidet som journalist. Har journalister her et ansvar for å utvide kildenettverket til også å innbefatte kvinner?$>? Ja, absolutt. Men når det kommer til forhandlinger om bransjeavtalen, vedgår jeg at det er vanskelig. ? Menn er også i flertall blant forfattere?$>? Vi får inn flest manus fra menn, og det synes på utgivelseslisten. Det ser ut som om menn skriver mer enn kvinner. Klassekampen spør konsernsjefen i Gyldendal, Geir Mork, er om han er bevisst bokbransjens maskuline ansikt utad. ? Absolutt. Dette er en virkelighet jeg kjenner meg igjen i. Siden jeg fikk ansvaret for Gyldendal i 1995 har kjønn vært en viktig dimensjon. I Gyldendal har vi rekruttert flere kvinner til toppledelsen. De fleste av direktører i Gyldendal er i dag kvinner, sier Mork.? Men i bransjedebatten er det slående hvordan mannsbildet dominerer, sier han. ? Burde bransjen arbeide mer aktivt for å rette på dette?$>? Jeg har sluttet å formane mine kolleger. Det hjelper lite uansett, sier Mork. Lite synlige kvinnerOgså kvinneandelen blant redaktører i landets kulturtidsskrift er svært lav. Syn og Segn og Utflukt er blant unntakene. Knut Olav Åmås i Samtiden beklager mannsdominansen både i tidsskriftene og i forlagsbransjen generelt. ? Bokbransjen er utvilsomt mannsdominert når det gjelder hvem som er synlig i mediebildet. Det er paradoksalt: Selv om nesten alle forlagene har suverent flest kvinner i forlagsredaktørstillinger, er det påfallende ofte menn som uttaler seg. Som jeg argumenterte for i fjorårets forlagsdebatt, er det på tide at toppsjefene ytrer seg i bokbransjespørsmål. Tidsskriftene må også gjøre en skarpere jobb når det gjelder rekruttering av skribenter og redaksjonsrådmedlemmer, sier Åmås, som for å bøte på situasjonen i eget tidsskrift utvidet redaksjonsrådet, og inkluderte Nazneen Kahn og Toril Moi.Tendensen er klar:? Det er menn i siste halvdel av yrkeskarrieren som regjerer helt på toppen i norsk bokbransje. Selv om det finnes mektige og dyktige kvinner i ledergruppene, fører situasjonen til at kvinnene i forlags-Norge blir altfor lite synlige.? Bør det kvotering til?$>? Alle politiske tiltak som kan gjøre det offentlige kulturrom i Norge bredere med hensyn til kjønn, legning og kultur er positive. Kvotering er aktuelt noen steder. Andre steder må forlagsredaktører og tidsskriftredaktører bruke langt mer tankekraft og skjerpe seg. Norske kulturtidsskrift er påfallende hvite i sin profil. Der tror jeg heller på bevisst satsing på kulturell spredning blant bidragsyterne, avslutter Åmås.