Alt er duket for at Lee Hoi-chang, kandidaten til Det store nasjonalistpartiet (GNP), vinner presidentvalget i morgen. Han har fått solid drahjelp, både fra Washington og Nord-Koreas hovedstad Pyongyang. Storpolitiske spenninger og skandaler har ridd administrasjonen til president Kim Dae-jung de siste året, med korrupsjonsskandaler helt inn på gutterommet. Politisk innebærer valget i morgen en sluttstek for Kims «solskinnspolitikk».Lee og GNP, det tidligere partiet Nytt Korea, har sine røtter i de reaksjonære strømningene som forsatt er forankret i det tidligere militærdiktaturet og etterretninga KCIA. Lee akter å følge den harde linja overfor Nord-Korea, som et ledd i kampen mot «ondskapens akse», som Bush-administrasjonen har lagt opp til. Han vil blant annet gjøre matvarehjelp og økonomisk samkvem avhengig av om Nord-Korea demobiliserer og stenger atomkraftverkene sine.Under valgkampen har han stadfestet at han vil styrke alliansen mellom Seoul og Washington som han mener at Kim rokket ved, og å koordinere sin politikk overfor Pyongyang med Bush-administrasjonen.PolariseringDet internasjonale klimaet har ført til polarisering på Korea-halvøya, ikke bare mellom nord og sør, men også i den sørkoreanske befolkningen. Striden rundt Nord-Koreas angivelige atomvåpenprogram og kjernekraftverk kan ha styrket Lees posisjon. Men USAs krigerske linje overfor Irak og konfrontasjonspolitikk har utvilsomt også gitt vind i seilene og løftet fram regjeringspartiets kandidat Roh Moo-hyun som tidligere ikke var med i bildet som Kims etterfølger. De siste ukene har nemlig forholdet til USA vært dominerende i valgkampen og på gatene i Seoul. Det har stått harde slag mellom demonstranter og politi etter at to amerikanske soldater ble frikjent av en amerikansk militærdomstol for å ha kjørt ned og drept to jenter på vei til en fødselsdagsfest i juni. Det utløste et skred av sinne, og titusener har demonstrert under slagordet US army go home.38. breddegradSinnet bunner ikke bare i såret nasjonal stolhet overfor amerikanernes arroganse; den rommer dessuten frykt for at et skjerpet internasjonalt klima, med et unilateralistisk og krigersk USA, vil øke spenninga på Korea-halvøya. De vel 37.000 amerikanske soldatene er en konstant påminning om at demarkasjonslinjen langs 38. breddegrad er en av de mest latente krigsfrontene i verden.Roh har stillt seg kritisk til USAs politikk, og under de anti-amerikanske demonstrasjonene ble Lee tvunget til å støtte kravet om at Bush ber om unnskyldning for ulykken. Ironisk nok kan Lees triumf ligge i at også venstrekandidaten Kwon Young-ghil får flere stemmer på grunn av raseriet mot USA.Kwon, som stiller for Demokratisk arbeiderparti, har gått i spissen for demonstrasjonene mot USAs ambassade i Seoul. Han krever de amerikanske styrkene ut av Korea. Det gjør ikke Roh.Anti-amerikanismeStriden rundt Nord-Koreas antatte atomvåpenprogram vekker frykt blant sørkoreanske velgere, men ikke nødvendigvis for at det sult- og kriserammede nord skal invadere sør. Mange ser USAs militære nærvær i en større og mer skremmende sammenheng: Korea i stormaktsrektangelet USA, Japan, Kina og Russland dersom det finner sted et sammenbrudd i Nord-Korea.Demonstrasjonene har forent venstreradikale studenter, fagforeningsaktivister, buddhistiske munker og katolske prester bak kravet om å få USAs soldater ut som en forlengelse av «solskinnspolitikken» til Kim. Bredden og styrken i demonstrasjonene har kommet helt bakpå Washington ? Anti-amerikanismen har nå spredd seg til alle lag i det koreanske samfunnet, fra den politiske eliten til medlemmer av middelklassen og den unge generasjonen, fastslår professor i internasjonale saker, Kim Seung-hwan, ved Myongji-universitetet i Seoul overfor Financial Times.

Alt er duket for at Lee Hoi-chang, kandidaten til Det store nasjonalistpartiet (GNP), vinner presidentvalget i morgen. Han har fått solid drahjelp, både fra Washington og Nord-Koreas hovedstad Pyongyang. Storpolitiske spenninger og skandaler har ridd administrasjonen til president Kim Dae-jung de siste året, med korrupsjonsskandaler helt inn på gutterommet. Politisk innebærer valget i morgen en sluttstek for Kims «solskinnspolitikk».Lee og GNP, det tidligere partiet Nytt Korea, har sine røtter i de reaksjonære strømningene som forsatt er forankret i det tidligere militærdiktaturet og etterretninga KCIA. Lee akter å følge den harde linja overfor Nord-Korea, som et ledd i kampen mot «ondskapens akse», som Bush-administrasjonen har lagt opp til. Han vil blant annet gjøre matvarehjelp og økonomisk samkvem avhengig av om Nord-Korea demobiliserer og stenger atomkraftverkene sine.Under valgkampen har han stadfestet at han vil styrke alliansen mellom Seoul og Washington som han mener at Kim rokket ved, og å koordinere sin politikk overfor Pyongyang med Bush-administrasjonen. PolariseringDet internasjonale klimaet har ført til polarisering på Korea-halvøya, ikke bare mellom nord og sør, men også i den sørkoreanske befolkningen. Striden rundt Nord-Koreas angivelige atomvåpenprogram og kjernekraftverk kan ha styrket Lees posisjon. Men USAs krigerske linje overfor Irak og konfrontasjonspolitikk har utvilsomt også gitt vind i seilene og løftet fram regjeringspartiets kandidat Roh Moo-hyun som tidligere ikke var med i bildet som Kims etterfølger. De siste ukene har nemlig forholdet til USA vært dominerende i valgkampen og på gatene i Seoul. Det har stått harde slag mellom demonstranter og politi etter at to amerikanske soldater ble frikjent av en amerikansk militærdomstol for å ha kjørt ned og drept to jenter på vei til en fødselsdagsfest i juni. Det utløste et skred av sinne, og titusener har demonstrert under slagordet US army go home. 38. breddegradSinnet bunner ikke bare i såret nasjonal stolhet overfor amerikanernes arroganse; den rommer dessuten frykt for at et skjerpet internasjonalt klima, med et unilateralistisk og krigersk USA, vil øke spenninga på Korea-halvøya. De vel 37.000 amerikanske soldatene er en konstant påminning om at demarkasjonslinjen langs 38. breddegrad er en av de mest latente krigsfrontene i verden.Roh har stillt seg kritisk til USAs politikk, og under de anti-amerikanske demonstrasjonene ble Lee tvunget til å støtte kravet om at Bush ber om unnskyldning for ulykken. Ironisk nok kan Lees triumf ligge i at også venstrekandidaten Kwon Young-ghil får flere stemmer på grunn av raseriet mot USA.Kwon, som stiller for Demokratisk arbeiderparti, har gått i spissen for demonstrasjonene mot USAs ambassade i Seoul. Han krever de amerikanske styrkene ut av Korea. Det gjør ikke Roh. Anti-amerikanismeStriden rundt Nord-Koreas antatte atomvåpenprogram vekker frykt blant sørkoreanske velgere, men ikke nødvendigvis for at det sult- og kriserammede nord skal invadere sør. Mange ser USAs militære nærvær i en større og mer skremmende sammenheng: Korea i stormaktsrektangelet USA, Japan, Kina og Russland dersom det finner sted et sammenbrudd i Nord-Korea.Demonstrasjonene har forent venstreradikale studenter, fagforeningsaktivister, buddhistiske munker og katolske prester bak kravet om å få USAs soldater ut som en forlengelse av «solskinnspolitikken» til Kim. Bredden og styrken i demonstrasjonene har kommet helt bakpå Washington ? Anti-amerikanismen har nå spredd seg til alle lag i det koreanske samfunnet, fra den politiske eliten til medlemmer av middelklassen og den unge generasjonen, fastslår professor i internasjonale saker, Kim Seung-hwan, ved Myongji-universitetet i Seoul overfor Financial Times.