Det er blant folk under 30 år og blant dem med lavest inntekt at de fleste tvilerne befinner seg. Kvinner har også en større tendens til å være usikre på sitt EU-standpunkt (14 prosent) enn menn (10 prosent). Til sammen er det 12 prosent som ikke vet hva de ville ha stemt i en folkeavstemning, mot 8,8 prosent i målingen i september.

Selv om nei-tallet i Oslo var nede på 22 prosent i Klassekampens siste måling, er det også hovedstaden som har det høyeste vet-ikke-tallet (18 prosent).

Blant partiene er det Venstre som har flest tvilere med 14 prosent, mens SV kommer på andreplass med 11.

SVs partisekretær Bård Vegar Solhjell mener dette er en lav andel tvilere, men opplyser at SV på nyåret skal diskutere hvordan partiet skal forholde seg til EU framover.

? Vi skal diskutere hvilke argumenter vi synes er viktige, og hvilken rolle et venstresideparti skal spille i EU-debatten, sier Solhjell. Han peker på at selv om det er et stort flertall nei-folk i SV, må også de som er EU-tilhengere få komme til orde i den interne partidebatten.

? Men det er ingen tvil om at SV fortsatt vil være et nei-parti, sier Solhjell.

Stø kurs

Mens Europabevegelsen er strålende fornøyd med utviklingen på meningsmålingene, og derfor ikke endrer sin strategi, øker Nei til EU beredskapen.

? Stemningsskiftet i retning av et stabilt flertall for EU viser at vår strategi har vært riktig. Så vi kommer til å fortsette som nå, sier en oppglødd Sigurd Grytten i Europabevegelsen.

Hans motpart i Nei til EU, Sigbjørn Gjelsvik, har derimot ingen grunn til å glede seg over de siste meningsmålingene. Han varsler at nei-folket kommer til å sette inn et ekstra gir i året som kommer.

Flere meningsmålinger den siste tiden viser at det er ja-siden som er i medvind. Samtidig øker antallet velgere som stiller seg tvilende, og ikke vet hva de ville stemt i en folkeavstemning. På den siste målingen i Klassekampen svarte 44,8 prosent ja og 43,1 prosent nei til medlemskap, mens Dagbladets MMI-måling i forrige uke viste 44 prosent ja og 37 prosent nei. Opinions måling for Aftenposen som ble offentliggjort 12. desember viser 44 prosent sier ja og 37 prosent sier nei til

norsk EU-medlemskap.

Ikke lommebok

? Vi kommer til å fortsette å snakke om de store spørsmålene. Vi har hele tiden trodd at folk er mest opptatt av solidaritet og miljø, og ikke kjøtt, flesk og egen lommebok, sier Grytten.

Han innrømmer at den høye kronekursen og problemene i industrien trolig har medvirket til at stemningen har snudd, men peker på at også solidaritet med de ti søkerlandene som er på vei in i Unionen er viktig.

? Om femti år tror jeg ikke nordmenn kommer til å være særlig stolte over at vi ikke var med på den historiske samlingen av Europa som skjedde nå i helgen, sier Grytten.

Aktiv fase

Sigbjørn Gjelsvik varsler at hans organisasjon vil øke sin beredskap i tiden som kommer, men akter ikke å legge om argumentasjonen noe særlig, trass i at oppslutningen om nei-standpunktet er på vikende front.

? Vi går inn i en mer aktiv fase nå, ting begynner å røre på seg. Neste år blir et spennende år. Det er EØS-forhandlinger, folkeavstemninger i søkerlandene og euro-avstemning i Sverige, sier Gjelsvik. Han forventer at det blir en opptrapping av EU-debatten fram til neste stortingsvalg i 2005.

Gjelsvik vil i likhet med Grytten argumentere med demokrati og østutvidelsen for å nå gjennom med sitt syn.

? I tillegg vil vi jobbe med å få fram ja-sidens lettvinte argumentasjon i forhold til pengeunionen, der løftene om lavere rente og stabil kronekurs nok har spilt inn på den utviklingen vi har sett på meningsmålingene, sier Gjelsvik. Han sier at de viktigste oppgavene for nei-bevegelsen i tiden som kommer er å forhindre ny folkeavstemning og å synliggjøre alternativene til EØS-avtalen.

Uavhengig debatt

Selv om ja-siden kaprer nye velgere, vokser andelen tvilere på Klassekampens siste måling fra 8,8 prosent til 12 prosent. Ja-lederen sier dette er naturlig når EU-saken kommer mer i fokus.

? Men tvilergruppen er mer ja-sidens nå enn noen gang. Den bevegelsen vi ser i folkemeningen er fra nei til ja, men i tiden framover vil vi nok ha en stabil, stor vet-ikke-gruppe, sier han.

? Vi har tidligere sett at spørsmål som høy rente kan skape en kortvarig ja-oppsving. Men nå har vi hatt en opptur som startet allerede i februar, så dette er noe annet, sier Grytten.

Han håper at det vi bli bevilget mer penger til en skikkelig Europa-debatt i tiden som kommer, slik at både Europabevegelsen og Nei til EU kan bli mer uavhengige av privat finansiering.

? Da kunne vi snakke mer om de viktige tingene. Ja-siden ville bli mindre næringslivsavhengig og nei-siden mindre bonde-avhengig i sine argumenter, sier Grytten.

Det er blant folk under 30 år og blant dem med lavest inntekt at de fleste tvilerne befinner seg. Kvinner har også en større tendens til å være usikre på sitt EU-standpunkt (14 prosent) enn menn (10 prosent). Til sammen er det 12 prosent som ikke vet hva de ville ha stemt i en folkeavstemning, mot 8,8 prosent i målingen i september.

Selv om nei-tallet i Oslo var nede på 22 prosent i Klassekampens siste måling, er det også hovedstaden som har det høyeste vet-ikke-tallet (18 prosent).

Blant partiene er det Venstre som har flest tvilere med 14 prosent, mens SV kommer på andreplass med 11.

SVs partisekretær Bård Vegar Solhjell mener dette er en lav andel tvilere, men opplyser at SV på nyåret skal diskutere hvordan partiet skal forholde seg til EU framover.

? Vi skal diskutere hvilke argumenter vi synes er viktige, og hvilken rolle et venstresideparti skal spille i EU-debatten, sier Solhjell. Han peker på at selv om det er et stort flertall nei-folk i SV, må også de som er EU-tilhengere få komme til orde i den interne partidebatten.

? Men det er ingen tvil om at SV fortsatt vil være et nei-parti, sier Solhjell.

Stø kurs
Mens Europabevegelsen er strålende fornøyd med utviklingen på meningsmålingene, og derfor ikke endrer sin strategi, øker Nei til EU beredskapen.

? Stemningsskiftet i retning av et stabilt flertall for EU viser at vår strategi har vært riktig. Så vi kommer til å fortsette som nå, sier en oppglødd Sigurd Grytten i Europabevegelsen.

Hans motpart i Nei til EU, Sigbjørn Gjelsvik, har derimot ingen grunn til å glede seg over de siste meningsmålingene. Han varsler at nei-folket kommer til å sette inn et ekstra gir i året som kommer.

Flere meningsmålinger den siste tiden viser at det er ja-siden som er i medvind. Samtidig øker antallet velgere som stiller seg tvilende, og ikke vet hva de ville stemt i en folkeavstemning. På den siste målingen i Klassekampen svarte 44,8 prosent ja og 43,1 prosent nei til medlemskap, mens Dagbladets MMI-måling i forrige uke viste 44 prosent ja og 37 prosent nei. Opinions måling for Aftenposen som ble offentliggjort 12. desember viser 44 prosent sier ja og 37 prosent sier nei til
norsk EU-medlemskap.

Ikke lommebok
? Vi kommer til å fortsette å snakke om de store spørsmålene. Vi har hele tiden trodd at folk er mest opptatt av solidaritet og miljø, og ikke kjøtt, flesk og egen lommebok, sier Grytten.

Han innrømmer at den høye kronekursen og problemene i industrien trolig har medvirket til at stemningen har snudd, men peker på at også solidaritet med de ti søkerlandene som er på vei in i Unionen er viktig.

? Om femti år tror jeg ikke nordmenn kommer til å være særlig stolte over at vi ikke var med på den historiske samlingen av Europa som skjedde nå i helgen, sier Grytten.

Aktiv fase
Sigbjørn Gjelsvik varsler at hans organisasjon vil øke sin beredskap i tiden som kommer, men akter ikke å legge om argumentasjonen noe særlig, trass i at oppslutningen om nei-standpunktet er på vikende front.

? Vi går inn i en mer aktiv fase nå, ting begynner å røre på seg. Neste år blir et spennende år. Det er EØS-forhandlinger, folkeavstemninger i søkerlandene og euro-avstemning i Sverige, sier Gjelsvik. Han forventer at det blir en opptrapping av EU-debatten fram til neste stortingsvalg i 2005.

Gjelsvik vil i likhet med Grytten argumentere med demokrati og østutvidelsen for å nå gjennom med sitt syn.

? I tillegg vil vi jobbe med å få fram ja-sidens lettvinte argumentasjon i forhold til pengeunionen, der løftene om lavere rente og stabil kronekurs nok har spilt inn på den utviklingen vi har sett på meningsmålingene, sier Gjelsvik. Han sier at de viktigste oppgavene for nei-bevegelsen i tiden som kommer er å forhindre ny folkeavstemning og å synliggjøre alternativene til EØS-avtalen.

Uavhengig debatt
Selv om ja-siden kaprer nye velgere, vokser andelen tvilere på Klassekampens siste måling fra 8,8 prosent til 12 prosent. Ja-lederen sier dette er naturlig når EU-saken kommer mer i fokus.

? Men tvilergruppen er mer ja-sidens nå enn noen gang. Den bevegelsen vi ser i folkemeningen er fra nei til ja, men i tiden framover vil vi nok ha en stabil, stor vet-ikke-gruppe, sier han.

? Vi har tidligere sett at spørsmål som høy rente kan skape en kortvarig ja-oppsving. Men nå har vi hatt en opptur som startet allerede i februar, så dette er noe annet, sier Grytten.

Han håper at det vi bli bevilget mer penger til en skikkelig Europa-debatt i tiden som kommer, slik at både Europabevegelsen og Nei til EU kan bli mer uavhengige av privat finansiering.

? Da kunne vi snakke mer om de viktige tingene. Ja-siden ville bli mindre næringslivsavhengig og nei-siden mindre bonde-avhengig i sine argumenter, sier Grytten.