Deltakere fra 20 europeiske land overleverte i går sin alternative visjon for europeisk samarbeid til EU-toppmøtet og den danske EU-minister Bertel Haarder.

I regi av den danske Junibevægelsen har et alternativt toppmøte vært samlet de siste dagene for å utvikle alternativer til det deltakerne mener er en udemokratisk utvikling av EU og slett behandling av de ti søkerlandene.

Deklarasjonen retter også flere krav til de kommende folkeavstemningene om medlemskap i søkerlandene, og er bekymret for at de ikke vil gå rettferdig og demokratisk for seg.

? Utvidelsen og EU-konventet under ledelse av Valéry Giscard d?Estaing er på helt feil spor, og dette presser fram behovet for alternativer. Utviklingen i retning av en føderal stat er udemokratisk, og vi som kritikere må vise at det å si nei til superstaten EU ikke er det samme som å si nei til europeisk samarbeid, sier Drude Dahlerup i Junibevægelsen.

Junibevægelsen har sitt navn etter folkeavstemningen om Maastricht-traktaten, som fant sted i Danmark i 1993.

Fritt tilvalg

Dahlerup sier at et av de viktigste kravene til Unionen er at det blir slutt på musketer-prinsippet om en for alle og alle for en, og at det blir mulighet for det hun kaller tilvalg og fravalg.

? Danmark har vært et foregangsland her, sier Dahlerup, og peker på at landet har sagt nei til den monetære unionen. De ti østeuropeiske søkerlandene gis ikke mulighet til å si nei til euroen eller den sikkerhetspolitiske dimensjonen i EU. I deklarasjonen står det klart at EU behandler søkerlandene uverdig, og at Unionen misbruker sin overveldende makt til å diktere betingelsene. Bare ordbruken sier sitt, mener underskriverne, når man bruker begrepet «utvidelse» i stedet for «samling» eller «samarbeid».

? Man trenger et mye mer fleksibelt samarbeid, basert på folkeviljen, mener Dahlerup.

Rettferdige avstemninger

Ivar Raig fra Estland, som trolig skal stemme over EU i september neste år, pekte på at den store utfordringen nå som forhandlingsprosessen nærmer seg slutten, er å få demokratiske folkeavstemninger.

? Det finnes lite erfaring med å få til rettferdige avstemninger, se bare på Irland, der det ble kjørt ny avstemning for å få det ønskede resultatet, sier Raig. Han mener EU og de store landene investerer store summer i å få til ja-resultater, mens nei-siden ikke får noe støtte.

? Dette er selvsagt svært udemokratisk, mener Raig.

Sharon Bonici, lederen for nei-kampanjen på Malta, sier at København-deklarasjonen er viktig for å vise at man står sammen med andre om alternativer til EU.

? Det er rett og slett skammelig, når vi ser at EU blander seg direkte inn i valgkampen vår. Det er et stort spørsmål at folk får gjøre seg opp en mening på fritt grunnlag, sier Bonici. Hun mener det er trist at malteserne nektes pluralistisk og nøyaktig informasjon.

? Folk på Malta er ikke klar over at de vil bli annenrangs EU-borgere, sier Bonici.

Bananrepublikk

København-deklarasjonen slår fast fem viktige prinsipper for at folkeavstemningene skal gå riktig for seg. Blant annet vil de ha uavhengige observatører til å følge kampanjene, like store offentlige bevilgninger til begge side og fravær av EU-innblanding.

? Vi frykter bananrepublikk-tendenser, derfor er det viktig å diskutere spillereglene nå, sier Drude Dahlerup.

København-deklarasjonen stiller også krav om at alle framtidige EU-traktater skal legges ut til avstemning, at det skal være mulig å trekke seg ut av EU-samarbeidet og at overnasjonal styring bare skal innføres på områder som ikke kan løses av statene enkeltvis.

Junibevægelsen kommer til å legge deklarasjonen ut på sine nettsider til en all-europeisk nettavstemning.

Deltakere fra 20 europeiske land overleverte i går sin alternative visjon for europeisk samarbeid til EU-toppmøtet og den danske EU-minister Bertel Haarder.

I regi av den danske Junibevægelsen har et alternativt toppmøte vært samlet de siste dagene for å utvikle alternativer til det deltakerne mener er en udemokratisk utvikling av EU og slett behandling av de ti søkerlandene.

Deklarasjonen retter også flere krav til de kommende folkeavstemningene om medlemskap i søkerlandene, og er bekymret for at de ikke vil gå rettferdig og demokratisk for seg.

? Utvidelsen og EU-konventet under ledelse av Valéry Giscard d?Estaing er på helt feil spor, og dette presser fram behovet for alternativer. Utviklingen i retning av en føderal stat er udemokratisk, og vi som kritikere må vise at det å si nei til superstaten EU ikke er det samme som å si nei til europeisk samarbeid, sier Drude Dahlerup i Junibevægelsen.

Junibevægelsen har sitt navn etter folkeavstemningen om Maastricht-traktaten, som fant sted i Danmark i 1993.

Fritt tilvalg
Dahlerup sier at et av de viktigste kravene til Unionen er at det blir slutt på musketer-prinsippet om en for alle og alle for en, og at det blir mulighet for det hun kaller tilvalg og fravalg.

? Danmark har vært et foregangsland her, sier Dahlerup, og peker på at landet har sagt nei til den monetære unionen. De ti østeuropeiske søkerlandene gis ikke mulighet til å si nei til euroen eller den sikkerhetspolitiske dimensjonen i EU. I deklarasjonen står det klart at EU behandler søkerlandene uverdig, og at Unionen misbruker sin overveldende makt til å diktere betingelsene. Bare ordbruken sier sitt, mener underskriverne, når man bruker begrepet «utvidelse» i stedet for «samling» eller «samarbeid».

? Man trenger et mye mer fleksibelt samarbeid, basert på folkeviljen, mener Dahlerup.

Rettferdige avstemninger
Ivar Raig fra Estland, som trolig skal stemme over EU i september neste år, pekte på at den store utfordringen nå som forhandlingsprosessen nærmer seg slutten, er å få demokratiske folkeavstemninger.

? Det finnes lite erfaring med å få til rettferdige avstemninger, se bare på Irland, der det ble kjørt ny avstemning for å få det ønskede resultatet, sier Raig. Han mener EU og de store landene investerer store summer i å få til ja-resultater, mens nei-siden ikke får noe støtte.

? Dette er selvsagt svært udemokratisk, mener Raig.

Sharon Bonici, lederen for nei-kampanjen på Malta, sier at København-deklarasjonen er viktig for å vise at man står sammen med andre om alternativer til EU.

? Det er rett og slett skammelig, når vi ser at EU blander seg direkte inn i valgkampen vår. Det er et stort spørsmål at folk får gjøre seg opp en mening på fritt grunnlag, sier Bonici. Hun mener det er trist at malteserne nektes pluralistisk og nøyaktig informasjon.

? Folk på Malta er ikke klar over at de vil bli annenrangs EU-borgere, sier Bonici.

Bananrepublikk
København-deklarasjonen slår fast fem viktige prinsipper for at folkeavstemningene skal gå riktig for seg. Blant annet vil de ha uavhengige observatører til å følge kampanjene, like store offentlige bevilgninger til begge side og fravær av EU-innblanding.

? Vi frykter bananrepublikk-tendenser, derfor er det viktig å diskutere spillereglene nå, sier Drude Dahlerup.

København-deklarasjonen stiller også krav om at alle framtidige EU-traktater skal legges ut til avstemning, at det skal være mulig å trekke seg ut av EU-samarbeidet og at overnasjonal styring bare skal innføres på områder som ikke kan løses av statene enkeltvis.

Junibevægelsen kommer til å legge deklarasjonen ut på sine nettsider til en all-europeisk nettavstemning.