Hva betyr biennalene for kunstlivet, og hvem avgjør hvilke kunstnere som sendes ut?

Kommers i Venezia

I år er det to norske kuratorer som velger ut kunstnere som skal stille ut i den nordiske paviljongen under vårens Venezia-biennale. Biennalen fra 1895 er eldst i floraen av internasjonale kunstmønstringer som trekker kunstnere, kuratorer, presse og tusenvis av besøkende til byer som Sao Paolo, Johannesburg, Sidney og Havanna.

For første gang på femten år skal den nordiske paviljongen, som er et samarbeid mellom Finland, Sverige og Norge, kurateres av kvinner. Anne Karin Jortveit og Andrea Kroksnes, som begge er ansatt ved Museet for Samtidskunst, vil avsløre hvem de sender tidlig neste uke.

? På 1980-tallet var det kun de to biennalene i Sao Paolo og Venezia. Nå er biennalebildet totalt endret. Da Istanbul-biennalen dukket opp ble det bare bevilget litt penger til den, hovedfokus var fortsatt på de to første. Så kom biennaler i Korea og ikke minst Johannesburg inn i bildet. Forskjellen mellom de to første og resten er at den norske/nordiske deltakelsen på Venezia- og Sao Paolo-biennalene bestemmes her i Norge og Norden. De andre biennalene kuraterer selv, sier utstillingsarrangør og skribent Per Hovdenakk om Venezia-biennalens stilling i dag.

Nordisk paviljong

Hovdenakk var på 1980-tallet kommissær for tre biennaler, jobbet gjennom 1990-tallet direkte for Sao Paolo-biennalen, og arbeider nå som utstillingsarrangør internasjonalt.

? Kommer kuratorer fra biennalene i Havanna, Sidney og andre steder hit til Norge for å finne deltakere eller er det mest på utenlandske kunstmesser at deltakere rekrutteres?

? Norske formidlingsinstanser har et stort ansvar her. Dessverre er det blitt slik at kommersielle kanaler har fått altfor stor betydning. Det ser man veldig godt i Veneziabiennalen. Der domineres utvelgelsen av kommersielle kanaler. Det gjelder i større grad utvelgelsen i andre land enn Norge. Det skyldes at det kommersielle apparatet er veldig svakt utbygget her.

? Hva betyr det for kunstnere å delta?

? Istanbul, Johannesburg og Sao Paolo er viktig for kunstnerne på en helt annen måte enn Venezia. Der kommer ikke kunstnerne inn i en annen kulturell situasjon. Venezia er den biennalen som har minst betydning rent kunstnerisk sett, hevder Hovdenakk.

? Veneziabiennalen kunne vært hvor som helst i verden, i Warszawa for den del. Venezia er totalt dominert av kommers og er den eneste festivalen som fortsatt opererer med utdeling av priser, sier Hovdenakk.

? Hvordan plasserer de norske kunstnerne seg i forhold til andre kunstnere?

? Norge har vært på nippet til å få pris to ganger. Men ble oversett når det kom til stykket. Hvis du ser på hvem som har fått priser i Venezia er det mest vestlige stormakter. Italia selv for eksempel. Prissystemet ble avskaffet etter studentbråket i 1968, så ble det gjeninnført, sier Hovdenakk som mener det er vanskelig for Norge å ha gjennomslagskraft slike steder.

? Det er ikke kvaliteten på norsk kunst som er for dårlig da?

? Nei, men vi må huske at Norge er et lite land og det er langt mellom dem som kan hevde seg internasjonalt. Pressens fravær er en faktor. Men Per Inge Bjørlo fikk for eksempel enormt gjenomslag i Brasil.

Ingen oppfølging

Hovdenakk påpeker at det mangler strategi for å følge opp norsk biennaledeltakelse. Bjørlo skal for eksempel ha vært invitert til Sør-Amerika, men da sa UD nei. Grunnen var at Sør-Amerika ikke var satsningsområde i det aktuelle tidsrom. Hovdenakk sier at Sissel Tolaas er en biennaledeltaker som har opplevd noe lignende.

? UD forandrer jo stadig strategi. Departementet har jo vært helt uten kompetanse, sier Hovdenakk som setter sin lit til at Norges nye Office for Contemporary Art (OCA) nå får følge opp biennaledeltakelsen.

? Før OCA ble opprettet i fjor, har du inntrykk av at konkrete kunstfaglige kriterier eller kunstnerisk skjønn har ligget til grunn for utvelgelsen?

? Mer skjønn, sier han.

Som norsk kommissær presenterte Hovdenakk foran hver biennale fire-fem kunstnere for resten av komiteen. Så falt komiteen ned på én kunstner. Før han tok på seg oppgaven som kommissær, hadde han satt som betingelse også å sitte i komiteen.

? Når man lar kuratorer bestemme, mistes ofte dialogen med kunstnerne. Jeg mener kuratorveldet har fått for stor innflytelse i internasjonale sammenhenger. Men hovedsaken er at forholdene legges til rette for at norske kunstnere kan jobbe utenlands, i ulike sammenhenger. Selve biennalen som målestokk for internasjonal betydning har mistet mye av sin betydning, avslutter Per Hovdenakk.

Hva betyr biennalene for kunstlivet, og hvem avgjør hvilke kunstnere som sendes ut?

Kommers i Venezia
I år er det to norske kuratorer som velger ut kunstnere som skal stille ut i den nordiske paviljongen under vårens Venezia-biennale. Biennalen fra 1895 er eldst i floraen av internasjonale kunstmønstringer som trekker kunstnere, kuratorer, presse og tusenvis av besøkende til byer som Sao Paolo, Johannesburg, Sidney og Havanna.

For første gang på femten år skal den nordiske paviljongen, som er et samarbeid mellom Finland, Sverige og Norge, kurateres av kvinner. Anne Karin Jortveit og Andrea Kroksnes, som begge er ansatt ved Museet for Samtidskunst, vil avsløre hvem de sender tidlig neste uke.

? På 1980-tallet var det kun de to biennalene i Sao Paolo og Venezia. Nå er biennalebildet totalt endret. Da Istanbul-biennalen dukket opp ble det bare bevilget litt penger til den, hovedfokus var fortsatt på de to første. Så kom biennaler i Korea og ikke minst Johannesburg inn i bildet. Forskjellen mellom de to første og resten er at den norske/nordiske deltakelsen på Venezia- og Sao Paolo-biennalene bestemmes her i Norge og Norden. De andre biennalene kuraterer selv, sier utstillingsarrangør og skribent Per Hovdenakk om Venezia-biennalens stilling i dag.

Nordisk paviljong
Hovdenakk var på 1980-tallet kommissær for tre biennaler, jobbet gjennom 1990-tallet direkte for Sao Paolo-biennalen, og arbeider nå som utstillingsarrangør internasjonalt.

? Kommer kuratorer fra biennalene i Havanna, Sidney og andre steder hit til Norge for å finne deltakere eller er det mest på utenlandske kunstmesser at deltakere rekrutteres?

? Norske formidlingsinstanser har et stort ansvar her. Dessverre er det blitt slik at kommersielle kanaler har fått altfor stor betydning. Det ser man veldig godt i Veneziabiennalen. Der domineres utvelgelsen av kommersielle kanaler. Det gjelder i større grad utvelgelsen i andre land enn Norge. Det skyldes at det kommersielle apparatet er veldig svakt utbygget her.

? Hva betyr det for kunstnere å delta?

? Istanbul, Johannesburg og Sao Paolo er viktig for kunstnerne på en helt annen måte enn Venezia. Der kommer ikke kunstnerne inn i en annen kulturell situasjon. Venezia er den biennalen som har minst betydning rent kunstnerisk sett, hevder Hovdenakk.

? Veneziabiennalen kunne vært hvor som helst i verden, i Warszawa for den del. Venezia er totalt dominert av kommers og er den eneste festivalen som fortsatt opererer med utdeling av priser, sier Hovdenakk.

? Hvordan plasserer de norske kunstnerne seg i forhold til andre kunstnere?

? Norge har vært på nippet til å få pris to ganger. Men ble oversett når det kom til stykket. Hvis du ser på hvem som har fått priser i Venezia er det mest vestlige stormakter. Italia selv for eksempel. Prissystemet ble avskaffet etter studentbråket i 1968, så ble det gjeninnført, sier Hovdenakk som mener det er vanskelig for Norge å ha gjennomslagskraft slike steder.

? Det er ikke kvaliteten på norsk kunst som er for dårlig da?

? Nei, men vi må huske at Norge er et lite land og det er langt mellom dem som kan hevde seg internasjonalt. Pressens fravær er en faktor. Men Per Inge Bjørlo fikk for eksempel enormt gjenomslag i Brasil.

Ingen oppfølging
Hovdenakk påpeker at det mangler strategi for å følge opp norsk biennaledeltakelse. Bjørlo skal for eksempel ha vært invitert til Sør-Amerika, men da sa UD nei. Grunnen var at Sør-Amerika ikke var satsningsområde i det aktuelle tidsrom. Hovdenakk sier at Sissel Tolaas er en biennaledeltaker som har opplevd noe lignende.

? UD forandrer jo stadig strategi. Departementet har jo vært helt uten kompetanse, sier Hovdenakk som setter sin lit til at Norges nye Office for Contemporary Art (OCA) nå får følge opp biennaledeltakelsen.

? Før OCA ble opprettet i fjor, har du inntrykk av at konkrete kunstfaglige kriterier eller kunstnerisk skjønn har ligget til grunn for utvelgelsen?

? Mer skjønn, sier han.

Som norsk kommissær presenterte Hovdenakk foran hver biennale fire-fem kunstnere for resten av komiteen. Så falt komiteen ned på én kunstner. Før han tok på seg oppgaven som kommissær, hadde han satt som betingelse også å sitte i komiteen.

? Når man lar kuratorer bestemme, mistes ofte dialogen med kunstnerne. Jeg mener kuratorveldet har fått for stor innflytelse i internasjonale sammenhenger. Men hovedsaken er at forholdene legges til rette for at norske kunstnere kan jobbe utenlands, i ulike sammenhenger. Selve biennalen som målestokk for internasjonal betydning har mistet mye av sin betydning, avslutter Per Hovdenakk.