Lederne i de ti største norske selskapene har innvilget seg en gjennomsnittlig årlig lønnsøkning på 13 prosent de siste fem årene. Dette gjelder i både private og børsnoterte selskaper. Men i Kjell Inge Røkkes Aker Kværner er lønnsutviklingen annerledes.

Dette er tallene uten eventuelle opsjonsprogrammer og bonuser. Norske Skog er selskapet som har overøst sin leder med den største økningen i årslønnen, mens det gamle Televerket kommer på en god andreplass. Dette viser en undersøkelse foretatt av Klassekampen over endringer i topplederes lønn de siste fem årene.

Fra 1997 til 2001 har lederlønningene økt med 13 prosent årlig. Årlig i samme tidsperiode har gjennomsnittlig industriarbeiderlønn økt med rundt 5 prosent. Tilsammen blir dette en økning på 87 prosent for ledere i perioden og 21,2 prosent for industriarbeiderne. Undersøkelsen understreker funn gjort i andre studier, som har lagt vekt på det voksende gapet mellom toppleder og vanlige lønninger. Ifølge Teknisk Beregningsutvalg har lederlønninger i de største bedriftene mer enn fordoblet seg i perioden 1995 til 2001, mens gjennomsnittlig industriarbeiderlønn har økt med 28 prosent.

Mens tre toppledere har lønn under 3 millioner kroner i 2001, så har mer enn seks toppledere en lønn på nærmere 4 millioner kroner. En hadde mer enn 7 millioner kroner utbetalt i året.

Klassekampens undersøkelse er basert på de ti største norske selskapene blant DNs liste over de 500 største selskapene i Norge. Alle selskapene utenom ett er børsnotert. Det er Norgesgruppen, mens Aker RGI nå er en del av Aker Kværner. Utenlandske selskaper med kontor i Norge er ikke tatt med. I de fleste tilfellene er ordinær lønn skilt ut fra andre godtgjørelser, men om den ikke skilt ut, er det samlede tallet brukt.

Norske Skog vinner

Lønnsvinneren i perioden er Jan Reinås i Norske Skog. Han har hatt en lønnsøkning på over 100 prosent over de siste fem årene. Reinås tjente 1.575.000 millioner kroner i 1997, mens han hadde 3.419.000 millioner kroner utbetalt i fjor. Dette betyr at Reinås' lønn har økt med over tjue prosent i året.

Tett opptil Reinås finner vi Telenors toppsjef, som hadde rundt 1,5 million kroner utbetalt i 1997 mot 3 millioner kroner i fjor.

Klassekampens undersøkelse viser at belønning av toppleder ikke er påvirket av de dårlige tidene på aksjemarkedet. I den perioden Klassekampen så på, har hovedindeksen på Oslo børs sunket med rundt 50 prosent. Aker Kværner er det selskapet av de undersøkte som har sunket mest i verdi hittil år, mens DnB er vinneren hittil i år. Veksten i gjennomsnittslønn falt fra 5,6 prosent i 1997-1998 til 4,9 prosent i 2000-2001. I årene før var lønnsveksten enda lavere. Økningen er nå på rundt fem prosent, ifølge Teknisk Beregningsutvalg.

Nedgang hos Røkke

Mens verdien på Kværner stupte i fjor, var det den daværende toppsjefen i selskapet som tjente mest av de ti lederne. Kjell Almskog hadde en årslønn på 7.246.300 millioner kroner i fjor frem til sin avgang i november. I tillegg kom en bonusordning, som ga han 2.616.250 kroner ekstra i lommepenger, og et opsjonsprogram. Kværner opplevde en dramatisk lønnsvekst for toppleder da Almskog overtok for Erik Tønseth i 1998.

Nåværende konsernsjef Helge Lund, som ble ansatt av styreformann Kjell Inge Røkke, tjener mindre enn halvparten av Kjell Almskog og dessuten mindre enn Tønseth. Han har også et opsjonsprogram som gir han rett til å kjøpe aksjer fram til utgangen av 2004 til en fastsatt pris. Lund betaler sju prosent rente hvis han benytter denne rettigheten. Kværners nye toppleder har også investert rundt 5 millioner kroner i Kværner-aksjer. Dermed har han i tillegg til lønn og opsjonsprogram en rimelig god motivasjon for å få Kværner på rett kurs.

Lønnshopp

Gjennomsnittslederen tjente 3.543.108 millioner kroner i fjor, mens mange selskaper også har flust med millionærer i sine styrer.

Selskaper som går på børs har en tendens til å øke lederens lønn. Statoilsjefen Olav Fjell fikk et lønnshopp på litt under en million i 2001 da Statoil ble «folkeaksjen». Og Telenors forhenværende toppsjef Tomord Hermansen fikk bedre betalt da fusjonspraten begynte å gå med Telia i 2000. Telenors nye sjef Baksaas får 3 millioner kroner i årslønn. Mens DnB vedtok høyere lønn for sin sjef etter fusjonen med Postbanken i 2000.

Jens Paludan Heyerdahl d.y, den forhenværende toppsjefen i Orkla, har en etterlønn på 4,4 millioner millioner kroner i året fram til pensjon. Heyerdahl vil som pensjonist ha deler av denne lønnen utbetalt. Han får 80 prosent fra 62 til 65 år og deretter 66 prosent av etterlønnen. Han ble etter manges syn presset ut av Orkla i fjor, som et offer av sitt eget maktspill. Mens den nåværende toppsjefen i Orkla, Finn Jebsen, tjener 3.719.761 kroner.

En annen toppleder som skiller seg ut er Kværners Kjell Almskog igjen. Han fikk 8,9 millioner kroner for å bytte jobb fra ABB til Kværner en gang i tiden. I tillegg hadde han en lønn på rundt 8 millioner kroner i året.

Opsjoner og ingen kvinner

Kun fire av de ti topplederne har et opsjonsprogram, mens Telenor ble med i opsjonsklubben fra i år av. Da begynte Telenors et opsjonsprogram for rundt 80 nøkkelpersoner i ledelsen.

Det er ingen kvinner blant de ti høyt betalte lederne.

Klassekampens undersøkelse viser også at det ble utbetalt store summer for toppleders pensjon. Telenor betalte 5.171.856 millioner kroner for Tormod Hermansens pensjon i fjor, mens Norske Skog satt inn over 2,5 millioner kroner på Reinås' pensjonskonto i fjor.

Lederne i de ti største norske selskapene har innvilget seg en gjennomsnittlig årlig lønnsøkning på 13 prosent de siste fem årene. Dette gjelder i både private og børsnoterte selskaper. Men i Kjell Inge Røkkes Aker Kværner er lønnsutviklingen annerledes.

Dette er tallene uten eventuelle opsjonsprogrammer og bonuser. Norske Skog er selskapet som har overøst sin leder med den største økningen i årslønnen, mens det gamle Televerket kommer på en god andreplass. Dette viser en undersøkelse foretatt av Klassekampen over endringer i topplederes lønn de siste fem årene.

Fra 1997 til 2001 har lederlønningene økt med 13 prosent årlig. Årlig i samme tidsperiode har gjennomsnittlig industriarbeiderlønn økt med rundt 5 prosent. Tilsammen blir dette en økning på 87 prosent for ledere i perioden og 21,2 prosent for industriarbeiderne. Undersøkelsen understreker funn gjort i andre studier, som har lagt vekt på det voksende gapet mellom toppleder og vanlige lønninger. Ifølge Teknisk Beregningsutvalg har lederlønninger i de største bedriftene mer enn fordoblet seg i perioden 1995 til 2001, mens gjennomsnittlig industriarbeiderlønn har økt med 28 prosent.

Mens tre toppledere har lønn under 3 millioner kroner i 2001, så har mer enn seks toppledere en lønn på nærmere 4 millioner kroner. En hadde mer enn 7 millioner kroner utbetalt i året.

Klassekampens undersøkelse er basert på de ti største norske selskapene blant DNs liste over de 500 største selskapene i Norge. Alle selskapene utenom ett er børsnotert. Det er Norgesgruppen, mens Aker RGI nå er en del av Aker Kværner. Utenlandske selskaper med kontor i Norge er ikke tatt med. I de fleste tilfellene er ordinær lønn skilt ut fra andre godtgjørelser, men om den ikke skilt ut, er det samlede tallet brukt.

Norske Skog vinner
Lønnsvinneren i perioden er Jan Reinås i Norske Skog. Han har hatt en lønnsøkning på over 100 prosent over de siste fem årene. Reinås tjente 1.575.000 millioner kroner i 1997, mens han hadde 3.419.000 millioner kroner utbetalt i fjor. Dette betyr at Reinås' lønn har økt med over tjue prosent i året.

Tett opptil Reinås finner vi Telenors toppsjef, som hadde rundt 1,5 million kroner utbetalt i 1997 mot 3 millioner kroner i fjor.

Klassekampens undersøkelse viser at belønning av toppleder ikke er påvirket av de dårlige tidene på aksjemarkedet. I den perioden Klassekampen så på, har hovedindeksen på Oslo børs sunket med rundt 50 prosent. Aker Kværner er det selskapet av de undersøkte som har sunket mest i verdi hittil år, mens DnB er vinneren hittil i år. Veksten i gjennomsnittslønn falt fra 5,6 prosent i 1997-1998 til 4,9 prosent i 2000-2001. I årene før var lønnsveksten enda lavere. Økningen er nå på rundt fem prosent, ifølge Teknisk Beregningsutvalg.

Nedgang hos Røkke
Mens verdien på Kværner stupte i fjor, var det den daværende toppsjefen i selskapet som tjente mest av de ti lederne. Kjell Almskog hadde en årslønn på 7.246.300 millioner kroner i fjor frem til sin avgang i november. I tillegg kom en bonusordning, som ga han 2.616.250 kroner ekstra i lommepenger, og et opsjonsprogram. Kværner opplevde en dramatisk lønnsvekst for toppleder da Almskog overtok for Erik Tønseth i 1998.

Nåværende konsernsjef Helge Lund, som ble ansatt av styreformann Kjell Inge Røkke, tjener mindre enn halvparten av Kjell Almskog og dessuten mindre enn Tønseth. Han har også et opsjonsprogram som gir han rett til å kjøpe aksjer fram til utgangen av 2004 til en fastsatt pris. Lund betaler sju prosent rente hvis han benytter denne rettigheten. Kværners nye toppleder har også investert rundt 5 millioner kroner i Kværner-aksjer. Dermed har han i tillegg til lønn og opsjonsprogram en rimelig god motivasjon for å få Kværner på rett kurs.

Lønnshopp
Gjennomsnittslederen tjente 3.543.108 millioner kroner i fjor, mens mange selskaper også har flust med millionærer i sine styrer.

Selskaper som går på børs har en tendens til å øke lederens lønn. Statoilsjefen Olav Fjell fikk et lønnshopp på litt under en million i 2001 da Statoil ble «folkeaksjen». Og Telenors forhenværende toppsjef Tomord Hermansen fikk bedre betalt da fusjonspraten begynte å gå med Telia i 2000. Telenors nye sjef Baksaas får 3 millioner kroner i årslønn. Mens DnB vedtok høyere lønn for sin sjef etter fusjonen med Postbanken i 2000.

Jens Paludan Heyerdahl d.y, den forhenværende toppsjefen i Orkla, har en etterlønn på 4,4 millioner millioner kroner i året fram til pensjon. Heyerdahl vil som pensjonist ha deler av denne lønnen utbetalt. Han får 80 prosent fra 62 til 65 år og deretter 66 prosent av etterlønnen. Han ble etter manges syn presset ut av Orkla i fjor, som et offer av sitt eget maktspill. Mens den nåværende toppsjefen i Orkla, Finn Jebsen, tjener 3.719.761 kroner.

En annen toppleder som skiller seg ut er Kværners Kjell Almskog igjen. Han fikk 8,9 millioner kroner for å bytte jobb fra ABB til Kværner en gang i tiden. I tillegg hadde han en lønn på rundt 8 millioner kroner i året.

Opsjoner og ingen kvinner
Kun fire av de ti topplederne har et opsjonsprogram, mens Telenor ble med i opsjonsklubben fra i år av. Da begynte Telenors et opsjonsprogram for rundt 80 nøkkelpersoner i ledelsen.

Det er ingen kvinner blant de ti høyt betalte lederne.

Klassekampens undersøkelse viser også at det ble utbetalt store summer for toppleders pensjon. Telenor betalte 5.171.856 millioner kroner for Tormod Hermansens pensjon i fjor, mens Norske Skog satt inn over 2,5 millioner kroner på Reinås' pensjonskonto i fjor.