Og mangemillionæren Bjørn Rune Gjelsten kommer til å le seg nesten skakk. Jeg ser ham for meg sammen ved venner rundt et bord i en fasjonabel restaurant i Dubai.Vennene er to av de arabiske sjeikene Gjelsten pleier å konkurrere med under det såkalte VM i offshore-racing, som er et luksusmesterskap for en håndfull sjeiker og et par-tre nordmenn. De to Dubai-kompisene fra verdens dyreste vannsport har Gjelsten invitert på forretningslunsj. La meg kalle dem Ali og Baba.? Vi har fått høre fra Norge at den tidligere forretningspartneren din, Kjell Inge Røkke, måtte betale 25 millioner kroner i skatt for 2001, sier Ali og legger ansiktet i bekymrede folder.? Det kan høres mye ut. Men når jeg kan fortelle at dette var formueskatt av en formue på 3,8 milliarder, blir jo skatteprosenten særdeles lav, sier Gjelsten.? Inntektsskatten, da? spør Baba.? Nei, min gamle venn Røkke hadde ingen inntekt i fjor.De to sjeikene smiler skeivt når de får denne informasjonen om mannen de har hørt er Norges rikeste. ? Hvordan greide du deg selv? spør Ali.? Jeg hadde verken inntekt eller formue i fjor, sier Gjelsten med en liten latter.De to sjeikene feiltolker denne latteren. De tror at den skyldes sjenanse, og at Gjelsten er sjenert fordi han har gått konk og er kommet til Dubai for å tigge til livets opphold av båtsportvennene sine.? Offisielt, altså! skynder Gjelsten seg å tilføye.Han forklarer at han for skatteåret 2001 førte opp tap i næringsvirksomhet, rentekostnader og kapitalinnskudd i eiendommer slik at både formue og inntekt av skattemyndighetene formelt ble ansett til å være null komma null. I virkeligheten er han god for en halv milliard kroner. Det beviser han ved å legge fram bladet Kapitals liste over Norges rikeste. Der står han oppført med 500 millioner kroner.Ali og Baba trekker et lettelsens sukk og nipper til den søte teen. De undres likevel over de merkelige tilstandene i landet de alltid har blitt fortalt er det sosialdemokratiske skattehelvetet på jord. Når alle vet at Gjelsten er halvmilliardær, og avisa Dagbladet bretter ut skatteforholdene hans på en tabloid måte, hvordan kan han da slippe unna plagsom skatt? ? Det må være mye korrupsjon i skattevesenet i Norge, konkluderer Ali.? Du bruker millioner på bestikkelser? spør Baba.? Nei. Det dreier seg ikke om direkte korrupsjon. Vi rike i Norge slipper unna skatten på grunn av udugeligheten og unnfallenheten blant politikerne. Man kan si det sånn at de er så talentløse at vi ikke en gang behøver å kjøpe dem.? Fantastisk, erklærer sjeikene. ? Ja, systemet vårt er ikke så verst når en utnytter smutthullene i det, sier Gjelsten og gliser sånn passe sleskt.Ali husker Aker Brygge der racerbåtene ble fortøyd etter kappkjøringa i Indre Oslofjord. Han erindrer at Gjelsten hadde en leilighet der og at den var verdt nærmere 20 millioner kroner.? Synes ikke dette i beregningen av offentlig formue i Norge? spør Ali.? Nei, vi slipper unna med skatt basert på ligningsverdien, og den er bare en brøkdel av salgsverdien.? Men jeg har hørt at vanlige lønnsmottakere i Norge betaler opp mot 55 prosent i skatt, sier Baba.? Det stemmer, svarer Gjelsten.? Da er det merkelig at ingen i et såkalt demokratisk land protesterer mot urettferdigheten, mener Ali.? Protester forekommer. Men de blir heldigvis svakt og fomlete framsatt.Gjelsten demonstrerer dette ved å legge fram et avisutklipp fra Aftenposten, og oversetter for sjeikene det økonomiredaktør Ola Storeng skrev den 21. oktober 2002: «Norge kan ikke ha skatter som landets rikeste slipper å betale.»? Huffda, stønner sjeikene.? Det er ikke så revolusjonært som det høres ut, beroliger Gjelsten.Han forklarer at det hadde vært skummelt dersom Storeng hadde krevd drastiske tiltak for å skjerpe formuesskatten for de rikeste. Men det vil ikke Aftenpostens økonomiredaktør. Han konstaterer ganske riktig at «det spesielle er at hullene i formuesskatten mest av alt begunstiger de rikeste». Da skulle en tro at han ville ta kraftfullt til orde for å få disse hullene tettet. Det gjør ikke Storeng. Han skriver at «derfor må formuesskatten forandres eller avskaffes.»? Hørte jeg riktig? Sa du avskaffes? spør Baba.? Jepp. ? Da finner vel politikerne deres på noe nytt dævelskap som gjør at du må betale skatt likevel, sier en skeptisk Ali.? Jeg tror risikoen for det er minimal, sier Gjelsten og lener seg makelig tilbake. ? Du kjøpte Oslos dyreste bolig i fjor, sier Baba.? Jess, jeg betalte 60 millioner kroner for kåken ute på Bygdøy.? Du har et tømmerpalass på 1000 kvadratmeter oppe på en olympisk fjelltopp, sier Ali.? Jøssda, sier Gjelsten. Han burde kanskje være litt sår over at hytta hans på Hafjell ikke er like fancy som Røkkes kåk i Oppdal. Men Kjell Inge dreit seg ut da han installerte 36 dasser. På fjorden ligger offshore-farkosten «Spirit of Norway».? Vroom-vroom, brummer Gjelsten ved tanken på den gilde båten sin.? Og alle disse herlige eiendommene er skattefrie i helveteslandet, mumler hoderystende sjeiker.Gjelsten kommer til å tenke på det skatteutvalget som bondevikingene har oppnevnt og som skal legge fram sin innstilling i januar 2003. Bør han og de andre store pengegutta frykte noe fra den kanten? Neppe. Det går vel som i Sverige. Han svitsjer på pc-en sin og henter opp en lederartikkel fra Gøteborgs-Posten for 29. november. Der kommenteres sluttdokumentet fra noe som kalles «skattebasutredningen», et utvalg ledet av svensk LOs tidligere sjeføkonom P. O. Edin. Utvalget konkluderer med at kapitalbeskatningen i Sverige er så gjennomhullet av unntak at staten hvert år taper 40 milliarder kroner i skatt. Edin antyder at med en bredere beskatning av kapitalinntektene bør hullene kunne tettes og skatten på arbeidsinntekter kunne senkes. Men den gamle LO-økonomen har ingen konkrete forslag til hvordan det kan gjøres.Dermed kan lederskribenten i Gøteborgs-Posten konkludere på samme vis som Storeng i Aftenposten. «Minska de skadliga skatterna» skriver den svenske redaktøren, og anbefaler avskaffelse av formuesskatten.Fine greier. Gjelsten forteller om hvordan skandinaviske pressekommentatorer ønsker å fjerne formuesskatten uten å ha noe annet å sette i stedet. Sjeikene ler og snakker om Skandinavia som et skattemessig eventyrrike. Gjelsten legger hodet på skakke og ler han også, slik han har ledd hele veien til banken i mange år.

Og mangemillionæren Bjørn Rune Gjelsten kommer til å le seg nesten skakk. Jeg ser ham for meg sammen ved venner rundt et bord i en fasjonabel restaurant i Dubai.Vennene er to av de arabiske sjeikene Gjelsten pleier å konkurrere med under det såkalte VM i offshore-racing, som er et luksusmesterskap for en håndfull sjeiker og et par-tre nordmenn. De to Dubai-kompisene fra verdens dyreste vannsport har Gjelsten invitert på forretningslunsj. La meg kalle dem Ali og Baba.? Vi har fått høre fra Norge at den tidligere forretningspartneren din, Kjell Inge Røkke, måtte betale 25 millioner kroner i skatt for 2001, sier Ali og legger ansiktet i bekymrede folder.? Det kan høres mye ut. Men når jeg kan fortelle at dette var formueskatt av en formue på 3,8 milliarder, blir jo skatteprosenten særdeles lav, sier Gjelsten.? Inntektsskatten, da? spør Baba.? Nei, min gamle venn Røkke hadde ingen inntekt i fjor.De to sjeikene smiler skeivt når de får denne informasjonen om mannen de har hørt er Norges rikeste. ? Hvordan greide du deg selv? spør Ali.? Jeg hadde verken inntekt eller formue i fjor, sier Gjelsten med en liten latter.De to sjeikene feiltolker denne latteren. De tror at den skyldes sjenanse, og at Gjelsten er sjenert fordi han har gått konk og er kommet til Dubai for å tigge til livets opphold av båtsportvennene sine.? Offisielt, altså! skynder Gjelsten seg å tilføye.Han forklarer at han for skatteåret 2001 førte opp tap i næringsvirksomhet, rentekostnader og kapitalinnskudd i eiendommer slik at både formue og inntekt av skattemyndighetene formelt ble ansett til å være null komma null. I virkeligheten er han god for en halv milliard kroner. Det beviser han ved å legge fram bladet Kapitals liste over Norges rikeste. Der står han oppført med 500 millioner kroner.Ali og Baba trekker et lettelsens sukk og nipper til den søte teen. De undres likevel over de merkelige tilstandene i landet de alltid har blitt fortalt er det sosialdemokratiske skattehelvetet på jord. Når alle vet at Gjelsten er halvmilliardær, og avisa Dagbladet bretter ut skatteforholdene hans på en tabloid måte, hvordan kan han da slippe unna plagsom skatt? ? Det må være mye korrupsjon i skattevesenet i Norge, konkluderer Ali.? Du bruker millioner på bestikkelser? spør Baba.? Nei. Det dreier seg ikke om direkte korrupsjon. Vi rike i Norge slipper unna skatten på grunn av udugeligheten og unnfallenheten blant politikerne. Man kan si det sånn at de er så talentløse at vi ikke en gang behøver å kjøpe dem.? Fantastisk, erklærer sjeikene. ? Ja, systemet vårt er ikke så verst når en utnytter smutthullene i det, sier Gjelsten og gliser sånn passe sleskt.Ali husker Aker Brygge der racerbåtene ble fortøyd etter kappkjøringa i Indre Oslofjord. Han erindrer at Gjelsten hadde en leilighet der og at den var verdt nærmere 20 millioner kroner.? Synes ikke dette i beregningen av offentlig formue i Norge? spør Ali.? Nei, vi slipper unna med skatt basert på ligningsverdien, og den er bare en brøkdel av salgsverdien.? Men jeg har hørt at vanlige lønnsmottakere i Norge betaler opp mot 55 prosent i skatt, sier Baba.? Det stemmer, svarer Gjelsten.? Da er det merkelig at ingen i et såkalt demokratisk land protesterer mot urettferdigheten, mener Ali.? Protester forekommer. Men de blir heldigvis svakt og fomlete framsatt.Gjelsten demonstrerer dette ved å legge fram et avisutklipp fra Aftenposten, og oversetter for sjeikene det økonomiredaktør Ola Storeng skrev den 21. oktober 2002: «Norge kan ikke ha skatter som landets rikeste slipper å betale.»? Huffda, stønner sjeikene.? Det er ikke så revolusjonært som det høres ut, beroliger Gjelsten.Han forklarer at det hadde vært skummelt dersom Storeng hadde krevd drastiske tiltak for å skjerpe formuesskatten for de rikeste. Men det vil ikke Aftenpostens økonomiredaktør. Han konstaterer ganske riktig at «det spesielle er at hullene i formuesskatten mest av alt begunstiger de rikeste». Da skulle en tro at han ville ta kraftfullt til orde for å få disse hullene tettet. Det gjør ikke Storeng. Han skriver at «derfor må formuesskatten forandres eller avskaffes.»? Hørte jeg riktig? Sa du avskaffes? spør Baba.? Jepp. ? Da finner vel politikerne deres på noe nytt dævelskap som gjør at du må betale skatt likevel, sier en skeptisk Ali.? Jeg tror risikoen for det er minimal, sier Gjelsten og lener seg makelig tilbake. ? Du kjøpte Oslos dyreste bolig i fjor, sier Baba.? Jess, jeg betalte 60 millioner kroner for kåken ute på Bygdøy.? Du har et tømmerpalass på 1000 kvadratmeter oppe på en olympisk fjelltopp, sier Ali.? Jøssda, sier Gjelsten. Han burde kanskje være litt sår over at hytta hans på Hafjell ikke er like fancy som Røkkes kåk i Oppdal. Men Kjell Inge dreit seg ut da han installerte 36 dasser. På fjorden ligger offshore-farkosten «Spirit of Norway».? Vroom-vroom, brummer Gjelsten ved tanken på den gilde båten sin.? Og alle disse herlige eiendommene er skattefrie i helveteslandet, mumler hoderystende sjeiker.Gjelsten kommer til å tenke på det skatteutvalget som bondevikingene har oppnevnt og som skal legge fram sin innstilling i januar 2003. Bør han og de andre store pengegutta frykte noe fra den kanten? Neppe. Det går vel som i Sverige. Han svitsjer på pc-en sin og henter opp en lederartikkel fra Gøteborgs-Posten for 29. november. Der kommenteres sluttdokumentet fra noe som kalles «skattebasutredningen», et utvalg ledet av svensk LOs tidligere sjeføkonom P. O. Edin. Utvalget konkluderer med at kapitalbeskatningen i Sverige er så gjennomhullet av unntak at staten hvert år taper 40 milliarder kroner i skatt. Edin antyder at med en bredere beskatning av kapitalinntektene bør hullene kunne tettes og skatten på arbeidsinntekter kunne senkes. Men den gamle LO-økonomen har ingen konkrete forslag til hvordan det kan gjøres.Dermed kan lederskribenten i Gøteborgs-Posten konkludere på samme vis som Storeng i Aftenposten. «Minska de skadliga skatterna» skriver den svenske redaktøren, og anbefaler avskaffelse av formuesskatten.Fine greier. Gjelsten forteller om hvordan skandinaviske pressekommentatorer ønsker å fjerne formuesskatten uten å ha noe annet å sette i stedet. Sjeikene ler og snakker om Skandinavia som et skattemessig eventyrrike. Gjelsten legger hodet på skakke og ler han også, slik han har ledd hele veien til banken i mange år.