Et av flere norske forlag som kan regne med dårlig økonomisk utbytte i år er Samlaget. Forlagssjef Audun Heskestad sier til Klassekampen at forlaget også i år kan regne med driftsunderskudd. I fjor gikk forlaget med et underskudd på 1,1 millioner kroner, mot et overskudd på 2,7 millioner i 2000. I 1998 kunne Samlaget vise til et driftsresultat på hele 6,3 millioner kroner. ? Samlaget har alltid gått litt opp og litt ned, sier en forholdsvis avslappet Heskestad. Han er sjef i et forlag organisert som en selveid forretningsdrivende stiftelse. Samlaget fikk i år 6,5 millioner kroner i driftsstøtte fra staten, dette for å stimulere litteratur på nynorsk og å sikre en bred utgivelse av kvalitetslitteratur på flere felt.? Samlaget har ikke private eiere som det skal betales utbytte til, og eventuelt oversskudd benyttes til å gi ut bøker som er viktige for det nynorske skriftspråket, men som det ikke er økonomisk grunnlag for gjennom salg. Det har også hendt tidligere at vi har brukt penger litt for raskt. Skoleboksalget etter reformene var en god inntektskilde for oss ? en inntekt som sank etter at skolereformene var gjennomført, sier Heskestad.Men i år blir det altså neppe noe overskudd. Forlagets bestselger, Are Kalvøs Bibelen 2 kan ikke kompensere for et sviktende skolebokssalg. Kalvøs bok nærmer seg et salgstall på 15.000. Ellers er opplags- og salgstall hos Samlaget forholdsvis lave. Forlagssjefen er imidlertid spent på innspurten fram mot jul og tror at Jørgen Norheims Ingen er så trygg i fare, boka som overrasket med å bli nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, kan gjøre det godt. Mens Klassekampen snakker med forlagssjefen får han melding om at Norheims bok har solgt i 1200 eksemplarer de siste par dagene. Den er nå klar for å trykkes i et tredje opplag. ? Denne boka kan redde oss fra mulig underskudd, sier Heskestad. Andre bøker som utmerker seg på Samlaget denne høsten er debutanten Trude Teige med Havet syng, som allerede er solgt til utlandet. Også storsatsingen Norsk landbrukshistorie i fire bind gjør det bedre enn forventet.Økt titteltallSamlaget har økt antall titler fra 147 i 2001 til 176 i år. Forlaget er på god vei til å ta igjen tallet fra 2000, da forlaget utga 185 titler. Tallene inkluderer skolebøker og nyopplag. Framgangen i år skyldes Samlagets nye satsing på billigbøker, et område forlaget tradisjonelt ikke har prioritert, men som det har vist seg markedsmessig lurt å satse på.Barne- og ungdomslitteratur er et område der Samlaget markerer seg, blant annet gjennom barnebokklubben Blåmann. Mens andre barnebokklubber satser på klassikere og bøker av kjente forfattere, prioriterer Blåmann nye norske barnebøker.? Det er viktig for oss som nynorskforlag å satse på litteratur for barn og unge. Slik kan vi rekruttere lesere på lengre sikt, sier Heskestad. Barnebokklubben, som startet opp i 2001, er ennå ikke lønnsom, men Heskestad mener man må vise tålmodighet.? Våre medlemmer kjøper flere bøker enn gjennomsnittlige bokklubbmedlemmer. Og medlemstallet vårt er økende.Forlagsdirektøren viser til at 70 prosent av all skjønnlitteratur i Norge omsettes gjennom bokklubber. Påfallende liten andel av bokklubblitteraturen er på nynorsk.? Det ligner diskriminering, sier forlagssjefen, som ser det som en helt sentral utfordring å få tilgang til bokmarkedet. I tillegg til å kjempe for bokklubbmarkedet er det viktig å sikre gode abonnementsordninger for bokhandlene, i tillegg til fastpris på bøker, slår Heskestad fast.Gledelige nyheterPå tross av at forlagets salgstall ikke er av de høyeste, er resultatene i en undersøkelse utført av MMIs Norsk Monitor gledelige nyheter for nynorskentusiaster. Her kommer det fram at det på landsbasis finnes mindre motstand enn tidligere mot å lese nynorsklitteratur. Undersøkelsen viser dessuten at de som ikke leser nynorsk, stort sett heller ikke leser bøker på bokmål. ? I en situasjon der nynorskforfattere blir antatt på andre forlag med den betingelsen at boka omsettes til bokmål, er resultatet i undersøkelsen kjærkomment. Dette er ikke bare gledelig for Samlaget, men for bokbransjen som helhet. Vårt formål er ikke å gi ut bøker for nynorskfolk, men å gi ut bøker på nynorsk for folk, sier forlagssjefen i Samlaget.

Et av flere norske forlag som kan regne med dårlig økonomisk utbytte i år er Samlaget. Forlagssjef Audun Heskestad sier til Klassekampen at forlaget også i år kan regne med driftsunderskudd. I fjor gikk forlaget med et underskudd på 1,1 millioner kroner, mot et overskudd på 2,7 millioner i 2000. I 1998 kunne Samlaget vise til et driftsresultat på hele 6,3 millioner kroner. ? Samlaget har alltid gått litt opp og litt ned, sier en forholdsvis avslappet Heskestad. Han er sjef i et forlag organisert som en selveid forretningsdrivende stiftelse. Samlaget fikk i år 6,5 millioner kroner i driftsstøtte fra staten, dette for å stimulere litteratur på nynorsk og å sikre en bred utgivelse av kvalitetslitteratur på flere felt.? Samlaget har ikke private eiere som det skal betales utbytte til, og eventuelt oversskudd benyttes til å gi ut bøker som er viktige for det nynorske skriftspråket, men som det ikke er økonomisk grunnlag for gjennom salg. Det har også hendt tidligere at vi har brukt penger litt for raskt. Skoleboksalget etter reformene var en god inntektskilde for oss ? en inntekt som sank etter at skolereformene var gjennomført, sier Heskestad.Men i år blir det altså neppe noe overskudd. Forlagets bestselger, Are Kalvøs Bibelen 2 kan ikke kompensere for et sviktende skolebokssalg. Kalvøs bok nærmer seg et salgstall på 15.000. Ellers er opplags- og salgstall hos Samlaget forholdsvis lave. Forlagssjefen er imidlertid spent på innspurten fram mot jul og tror at Jørgen Norheims Ingen er så trygg i fare, boka som overrasket med å bli nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, kan gjøre det godt. Mens Klassekampen snakker med forlagssjefen får han melding om at Norheims bok har solgt i 1200 eksemplarer de siste par dagene. Den er nå klar for å trykkes i et tredje opplag. ? Denne boka kan redde oss fra mulig underskudd, sier Heskestad. Andre bøker som utmerker seg på Samlaget denne høsten er debutanten Trude Teige med Havet syng, som allerede er solgt til utlandet. Også storsatsingen Norsk landbrukshistorie i fire bind gjør det bedre enn forventet. Økt titteltallSamlaget har økt antall titler fra 147 i 2001 til 176 i år. Forlaget er på god vei til å ta igjen tallet fra 2000, da forlaget utga 185 titler. Tallene inkluderer skolebøker og nyopplag. Framgangen i år skyldes Samlagets nye satsing på billigbøker, et område forlaget tradisjonelt ikke har prioritert, men som det har vist seg markedsmessig lurt å satse på.Barne- og ungdomslitteratur er et område der Samlaget markerer seg, blant annet gjennom barnebokklubben Blåmann. Mens andre barnebokklubber satser på klassikere og bøker av kjente forfattere, prioriterer Blåmann nye norske barnebøker.? Det er viktig for oss som nynorskforlag å satse på litteratur for barn og unge. Slik kan vi rekruttere lesere på lengre sikt, sier Heskestad. Barnebokklubben, som startet opp i 2001, er ennå ikke lønnsom, men Heskestad mener man må vise tålmodighet.? Våre medlemmer kjøper flere bøker enn gjennomsnittlige bokklubbmedlemmer. Og medlemstallet vårt er økende.Forlagsdirektøren viser til at 70 prosent av all skjønnlitteratur i Norge omsettes gjennom bokklubber. Påfallende liten andel av bokklubblitteraturen er på nynorsk.? Det ligner diskriminering, sier forlagssjefen, som ser det som en helt sentral utfordring å få tilgang til bokmarkedet. I tillegg til å kjempe for bokklubbmarkedet er det viktig å sikre gode abonnementsordninger for bokhandlene, i tillegg til fastpris på bøker, slår Heskestad fast. Gledelige nyheterPå tross av at forlagets salgstall ikke er av de høyeste, er resultatene i en undersøkelse utført av MMIs Norsk Monitor gledelige nyheter for nynorskentusiaster. Her kommer det fram at det på landsbasis finnes mindre motstand enn tidligere mot å lese nynorsklitteratur. Undersøkelsen viser dessuten at de som ikke leser nynorsk, stort sett heller ikke leser bøker på bokmål. ? I en situasjon der nynorskforfattere blir antatt på andre forlag med den betingelsen at boka omsettes til bokmål, er resultatet i undersøkelsen kjærkomment. Dette er ikke bare gledelig for Samlaget, men for bokbransjen som helhet. Vårt formål er ikke å gi ut bøker for nynorskfolk, men å gi ut bøker på nynorsk for folk, sier forlagssjefen i Samlaget.