EU-kommisjonens president Romano Prodi la i går fram et 17-siders dokument der det foreslås å gi kommisjonen nye og omfattende fullmakter. Prodi går inn for mer «beslutningskapasitet» i sikkerhets- og forsvarsspørsmål og oppmuntrer til utvikling av en europeisk rustningsindustri. Slagordene for dokumentet er betegnende nok «fred, frihet og solidaritet»

  Dokumentet betyr et nytt stort skritt i retning av å gi kommisjonen mer makt. Kommisjonens initiativrett foreslås utvidet til hele det juridiske feltet. Dokumentet går også inn for å opprettholde den såkalte fleksibilitetsklausulen, dagens artikkel 308 i traktaten, som gir EU-kommisjonen anledning til å handle på områder som ikke er hjemlet i traktaten.

  Enstemmighet, og dermed enkeltlands vetorett når det gjelder viktige beslutninger skal fjernes, og majoritetsavstemminger skal bli den generelle regelen. Dokumentet spesifiserer at finans- og sosialpolitikken skal avgjøres med simpelt flertall.

  Dokumentet styrker også EU-kommisjonen på flere andre områder. Det blir ingen president for Europaparlamentet, i stedet skal EU-kommisjonens president velges av parlamentet og godkjennes av Europarådet. I tillegg skal medlemsstatene og EU-kommisjonens president sammen utpeke en «sekretær» for unionen som vil fungere som utenriks- og forsvarsminister for hele EU.

  Det er liten tvil om at dette dokumentet, som også kalles et utkast til grunnlov for EU, representerer et nytt og fundamentalt skritt i retning et føderalt EU. Planen støttes av Tyskland, mens land som Frankrike og Storbritannia i større grad ønsker at medlemslandene skal styre EU-politikken. Kreftene som driver utviklingen i retning Europas Forente Stater ser ut til å trekke det lengste strået.

EU-kommisjonens president Romano Prodi la i går fram et 17-siders dokument der det foreslås å gi kommisjonen nye og omfattende fullmakter. Prodi går inn for mer «beslutningskapasitet» i sikkerhets- og forsvarsspørsmål og oppmuntrer til utvikling av en europeisk rustningsindustri. Slagordene for dokumentet er betegnende nok «fred, frihet og solidaritet»

  Dokumentet betyr et nytt stort skritt i retning av å gi kommisjonen mer makt. Kommisjonens initiativrett foreslås utvidet til hele det juridiske feltet. Dokumentet går også inn for å opprettholde den såkalte fleksibilitetsklausulen, dagens artikkel 308 i traktaten, som gir EU-kommisjonen anledning til å handle på områder som ikke er hjemlet i traktaten.

  Enstemmighet, og dermed enkeltlands vetorett når det gjelder viktige beslutninger skal fjernes, og majoritetsavstemminger skal bli den generelle regelen. Dokumentet spesifiserer at finans- og sosialpolitikken skal avgjøres med simpelt flertall.

  Dokumentet styrker også EU-kommisjonen på flere andre områder. Det blir ingen president for Europaparlamentet, i stedet skal EU-kommisjonens president velges av parlamentet og godkjennes av Europarådet. I tillegg skal medlemsstatene og EU-kommisjonens president sammen utpeke en «sekretær» for unionen som vil fungere som utenriks- og forsvarsminister for hele EU.

  Det er liten tvil om at dette dokumentet, som også kalles et utkast til grunnlov for EU, representerer et nytt og fundamentalt skritt i retning et føderalt EU. Planen støttes av Tyskland, mens land som Frankrike og Storbritannia i større grad ønsker at medlemslandene skal styre EU-politikken. Kreftene som driver utviklingen i retning Europas Forente Stater ser ut til å trekke det lengste strået.