? Desse ressursane representerer enorme verdiar. Det er ingen tvil om at innføringa av heimfall skaper eit sterkare press for at det offentlege kvittar seg med kraftverka, seier Thue. I dag gjeld reglane om heimfall for private og utanlandske selskap, dei offentlege eigarane har kraftrettane til uavgrensa tid.

Regjeringa Bondevik II har prioritert denne saka høgt, og sette i gang arbeidet alt hausten 2001.

Endringane Einar Steensnæs går inn for vil «være en effektiv måte å presse kommuner og fylkeskommuner ut av sine eierroller i kraftsektoren», skreiv Kommunenes Sentralforbund i oktober. Og det blir ikkje norske interesser som tek over når det offentlege sel seg ut.

Statkraft får ikkje kjøpa seg større i Noreg. Det finst ingen andre kapitalinteresser her som står klare til å ta hand om kraftressursar verdt milliardar av kroner. Derfor er regjeringa sitt utkast ein aktiv invitasjon til å få inn sterke utanlandske eigarinteresser, meiner Lars Thue.

Energikrise

? Tenk deg at tyske E.ON har store delar av den norske marknaden. Så oppstår ei kraftkrise i Europa, kanskje etter ei ulykke eller eit terroråtak ved eit tysk kjernekraftverk. Det kjem massive krav om nedlegging av kjernekrafta, og vi står framfor alvorleg energimangel i Europa, seier Thue.

? Vil E.ON i denne situasjonen prioritera kraft til sine store, tyske industrikundar, eller til hus og heim i Meråker?$>

E.ON har alt 700.000 norske straumkundar gjennom Sydkraft og Hafslund.

I dagens regelverk skjer heimfall etter maksimalt 60 år. Regjeringa vil utvida dette til 75 for dei kommunale kraftverka. Den lange konsesjonsperioden gjer vondt verre, meiner Thue.

? Her kan kommersielle interesser få 75 år til å boltra seg. Fyrst ved heimfallet har samfunnet ein verkeleg demokratisk innverknad på bruken av desse vitale ressursane. 30 år er betre, seier han.

Olje- og energidepartementet sendte det historiske lovframlegget ut på høyring fredag. Den mest sentrale lovendringa er at kraftverka som kommunar og fylke eig vil bli omfatta av reglane for «heimfall». Dette tyder at energiminister Einar Steensnæs går inn for at staten utan vederlag skal ta over rettane til vassfall og kraftverk, 75 år etter lovvedtaket. Dette legg opp til storstilt sal av kommunale kraftverk, meiner Lars Thue, som er professor i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI.

? Poenget med det regjeringa går inn for, er å få inn nye eigarar og internasjonal kapital, seier Thue til Klassekampen.

Mange kommunar har seld kraftrettane sine, men kommunale verk står framleis for 55 prosent av produksjonen i Noreg. Thue meiner innføringa av heimfall vil setja fart i utsalsprosessen. Dette vil skje fordi det økonomane kallar noverdien $>av kraftverket fell straks staten vedtek at kommunen mistar eigedommen om 75 år. Eit storselskap kan sjå for seg å driva verket til kommunen meir effektivt. Dermed har eit verk med heimfall større verdi for selskapet enn kommunen. Kjøpstilbodet kjem, og økonomane på rådhuset ser at det lønner seg for kommunen å selja ut. Prosessen kan gå raskt. Fordi verdien av eigedommen blir meir redusert jo nærare tidspunktet for heimfall, er det rasjonelt for kommunane å selja så raskt som mogleg. $>Det gjev best pris. Hundretals milliardar E-verka til kommunar og fylke har ein samla marknadsverdi på mellom 165 og 200 milliardar kroner. ? Desse ressursane representerer enorme verdiar. Det er ingen tvil om at innføringa av heimfall skaper eit sterkare press for at det offentlege kvittar seg med kraftverka, seier Thue. I dag gjeld reglane om heimfall for private og utanlandske selskap, dei offentlege eigarane har kraftrettane til uavgrensa tid. Regjeringa Bondevik II har prioritert denne saka høgt, og sette i gang arbeidet alt hausten 2001.Lovutkastet som kom fredag er laga for «å legge til rette for å utvikle et effektivt marked for eierskap til vannfall og kraftverk» og å opna «for nye eiere som kan tilføre den norske kraftnæringen ny kapital og kompetanse», skriv departementet.$>Endringane Einar Steensnæs går inn for vil «være en effektiv måte å presse kommuner og fylkeskommuner ut av sine eierroller i kraftsektoren», skreiv Kommunenes Sentralforbund i oktober. Og det blir ikkje norske interesser som tek over når det offentlege sel seg ut. Statkraft får ikkje kjøpa seg større i Noreg. Det finst ingen andre kapitalinteresser her som står klare til å ta hand om kraftressursar verdt milliardar av kroner. Derfor er regjeringa sitt utkast ein aktiv invitasjon til å få inn sterke utanlandske eigarinteresser, meiner Lars Thue. EnergikriseProfessoren åtvarar mot å la utanlandske selskap ta over store vasskraftressursar i Noreg. Makta over kraftproduksjonen kan bli eit prekært spørsmål om det blir energikrise. ? Tenk deg at tyske E.ON har store delar av den norske marknaden. Så oppstår ei kraftkrise i Europa, kanskje etter ei ulykke eller eit terroråtak ved eit tysk kjernekraftverk. Det kjem massive krav om nedlegging av kjernekrafta, og vi står framfor alvorleg energimangel i Europa, seier Thue. ? Vil E.ON i denne situasjonen prioritera kraft til sine store, tyske industrikundar, eller til hus og heim i Meråker?$>E.ON har alt 700.000 norske straumkundar gjennom Sydkraft og Hafslund. I dagens regelverk skjer heimfall etter maksimalt 60 år. Regjeringa vil utvida dette til 75 for dei kommunale kraftverka. Den lange konsesjonsperioden gjer vondt verre, meiner Thue. ? Her kan kommersielle interesser få 75 år til å boltra seg. Fyrst ved heimfallet har samfunnet ein verkeleg demokratisk innverknad på bruken av desse vitale ressursane. 30 år er betre, seier han.