Rapportene fra den fjerde streiken mot president Hugo Chávez Frías er nedslående for opposisjonen i Venezuela. De mektige samarbeidspartnerne er Fedecamaras (industriforbundet), og den sosialdemokratiske landsorganisasjonen Confederación de Trajadores de Venezuela (CVT).Mandagens streik var et forsøk på å tvinge Chávez til å utlyse nyvalg eller å etterkomme anmodninga fra landets valgkommisjon om å avholde folkeavstemning om sitt embete i februar.CTV hevder at 80 prosent av medlemmene deltok i streiken. Men CVT har hatt et ras i medlemstallet. Det sank både etter omveltninga som brakte Chávez til makta i 1998 og etter at CVTs leder Carlos Ortega stilte seg side ved side med industriforbundet.Lederen for Fedecamaras, Carlos Fernández, hevder at de fleste av dets medlemmer stengte sin virksomhet mandag. Det er imidlertid klart at streiken ikke kommer til å vare «på ubestemt tid», slik planen opprinnelig var.Som vanligOljevirksomheten gikk ufortrødent videre etter at ledelsen i Petróleos de Venezuela (PDVSA) likevel ikke sluttet seg til streiken. Det er bare rapportert om mindre arbeidsnedleggelser på noen felt i vest. Årsaken til at PDVSA-ledelsen snudde er trolig at høyesterett fredag gikk imot valgkommisjonens forslag om en rådgivende folkeavstemning. En slik kan ikke holdes før i midten av presidentperioden til Chávez, tidligst i august neste år.Lederen for PVDSA, Juan Fernández, truer derimot med å ta oljevirksomheten, som gjør Venezuela til verdens femte største eksportør, ut i konflikt dersom Chávez forsøker å «militarisere» selskapet.Generalsekretæren i Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS), Colombias tidligere president César Gavíria, oppfordret dessuten opposisjonen til å avstå fra aksjonen før samtalene mellom Coordinadora Democrática (CD) og myndighetene brøt sammen i helga i en skur av gjensidige anklager. Gavíria forsøker å forhandle fram en politisk løsning som skal munne ut i nyvalg.Forsvarer segChávez viser på sin side til at han ble valgt i 1998 og gjenvalgt for seks år i 2000, etter å ha holdt folkeavstemning om den nye grunnloven, med det største flertallet i landets demokratiske historie. Han hevder at han har et tilstrekkelig folkelig mandat for «den bolivarske revolusjonen», oppkalt etter frigjøringshelten Simón Bolívar (1783-1830).Det er ukjent når samtalene kan fortsette. Hver gang opposisjonen har vært ute i streik eller holdt demonstrasjoner, har tilhengerne av Chávez, chavistas$>, samlet seg til enda større massemønstringer.CD har imidlertid samlet inn vel to millioner underskrifter til støtte for en folkeavstemning, mer enn de 1,2 millioner signaturene som er påkrevd.Eliten har sendt ut mer kapital av landet til Florida og skatteparadisene i Karibia enn det Venezuela har i gjeld. I år vil økonomien ventelig falle med fem til sju prosent, ikke minst på grunn av oligarkiets økonomiske sabotasje. Opprørsgeneralen Enrique Medina Gómez som har erklært «legal sivil ulydighet» overfor Chávez, bruker den anstrengte økonomien til å hevde at det er nødvendig med drastigere inngrep, i klartekst et nytt 11. april, dagen for det mislykte kuppforsøket.

Rapportene fra den fjerde streiken mot president Hugo Chávez Frías er nedslående for opposisjonen i Venezuela. De mektige samarbeidspartnerne er Fedecamaras (industriforbundet), og den sosialdemokratiske landsorganisasjonen Confederación de Trajadores de Venezuela (CVT).Mandagens streik var et forsøk på å tvinge Chávez til å utlyse nyvalg eller å etterkomme anmodninga fra landets valgkommisjon om å avholde folkeavstemning om sitt embete i februar.CTV hevder at 80 prosent av medlemmene deltok i streiken. Men CVT har hatt et ras i medlemstallet. Det sank både etter omveltninga som brakte Chávez til makta i 1998 og etter at CVTs leder Carlos Ortega stilte seg side ved side med industriforbundet.Lederen for Fedecamaras, Carlos Fernández, hevder at de fleste av dets medlemmer stengte sin virksomhet mandag. Det er imidlertid klart at streiken ikke kommer til å vare «på ubestemt tid», slik planen opprinnelig var. Som vanligOljevirksomheten gikk ufortrødent videre etter at ledelsen i Petróleos de Venezuela (PDVSA) likevel ikke sluttet seg til streiken. Det er bare rapportert om mindre arbeidsnedleggelser på noen felt i vest. Årsaken til at PDVSA-ledelsen snudde er trolig at høyesterett fredag gikk imot valgkommisjonens forslag om en rådgivende folkeavstemning. En slik kan ikke holdes før i midten av presidentperioden til Chávez, tidligst i august neste år.Lederen for PVDSA, Juan Fernández, truer derimot med å ta oljevirksomheten, som gjør Venezuela til verdens femte største eksportør, ut i konflikt dersom Chávez forsøker å «militarisere» selskapet.Generalsekretæren i Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS), Colombias tidligere president César Gavíria, oppfordret dessuten opposisjonen til å avstå fra aksjonen før samtalene mellom Coordinadora Democrática (CD) og myndighetene brøt sammen i helga i en skur av gjensidige anklager. Gavíria forsøker å forhandle fram en politisk løsning som skal munne ut i nyvalg.Forsvarer segChávez viser på sin side til at han ble valgt i 1998 og gjenvalgt for seks år i 2000, etter å ha holdt folkeavstemning om den nye grunnloven, med det største flertallet i landets demokratiske historie. Han hevder at han har et tilstrekkelig folkelig mandat for «den bolivarske revolusjonen», oppkalt etter frigjøringshelten Simón Bolívar (1783-1830).Det er ukjent når samtalene kan fortsette. Hver gang opposisjonen har vært ute i streik eller holdt demonstrasjoner, har tilhengerne av Chávez, chavistas$>, samlet seg til enda større massemønstringer.CD har imidlertid samlet inn vel to millioner underskrifter til støtte for en folkeavstemning, mer enn de 1,2 millioner signaturene som er påkrevd.Eliten har sendt ut mer kapital av landet til Florida og skatteparadisene i Karibia enn det Venezuela har i gjeld. I år vil økonomien ventelig falle med fem til sju prosent, ikke minst på grunn av oligarkiets økonomiske sabotasje. Opprørsgeneralen Enrique Medina Gómez som har erklært «legal sivil ulydighet» overfor Chávez, bruker den anstrengte økonomien til å hevde at det er nødvendig med drastigere inngrep, i klartekst et nytt 11. april, dagen for det mislykte kuppforsøket.