Ukebladene Kvinner og Klær og Henne forbereder leserne til jul. Om lag førti prosent av sidene har mote-, interiør-, mat-, gave- og skjønnhetsreportasjer hvor både pris og forhandler er oppgitt. Cirka halvparten av sidene i bladenes desemberutgaver er ren reklame. Den andre halvparten er redaksjonelt stoff. Nær en fjerdedel av bladenes totale sider oppgir pris og forhandler sammen med reportasjen. I tillegg har Henne et eget festspesial-bilag.? Jeg ser på dette som en gråsone, sier Ann-Magrit Austenå, nestleder i Norsk Journalistlag. Hun mener slike reportasjer ligger i grenseland mellom tekstreklame og forbrukerveiledning.Tekstreklame Pressens etiske veileder, Vær varsom-plakaten, forsøker å holde avstand mellom reklame og redaksjonelt innhold. I plakaten heter det: «Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. (?)». I tillegg eksisterer Tekstreklameplakaten, hvor det legges vekt på at medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. I plakaten defineres tekstreklame som noe som oppstår «(?) når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk.»Tekstreklameplakaten sier klart fra at: «Ta ikke inn annonser og annet kommersielt materiale i journalistiske tekster og bilder på en slik måte at det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold svekkes. (?)»I ukebladene Kvinner og Klær (KK) og Henne oppgis pris og forhandler både i lengre reportasjer og på enkeltsider, i såkalt fagstoff. PFUSom Vær varsom-plakaten er pressens etiske veileder, hovedsakelig orientert mot forholdet til kildene, skal Tekstreklameplakaten være en etisk veileder for å holde avstand til reklame og slik bevare pressens troverdighet. Pressens faglige utvalg (PFU) passer på at Vær varsom-plakaten blir fulgt. Tidligere holdt et eget Tekstreklameutvalg oppsyn med at pressen fulgte Tekstreklameplakaten. Dette utvalget er nå nedlagt, og oppgaven er overlatt til PFU. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, har tatt initiativ til at PFU skal se nærmere på grensedragningen mellom tekstreklame og redaksjonelt stoff. ? Det som har bekymret meg i det siste er en del eksempler på at det er umulig, selv for det trente øyet, å se forskjell på reklame og redaksjonelt stoff, sier Kokkvold. Han presiserer at han ikke har sett de siste utgavene av KK og Henne. På årets siste styremøte i presseforbundet vil han legge fram et forslag til prinsipputtalelse om tekstreklame. Han forteller også at presseforbundets styre har bedt ham ta initiativ til at flere tekstreklame-saker behandles i PFU. ? Det handler om troverdighet, sier Kokkvold. Tekstreklameplakaten stammer fra 1925, da ble den vedtatt av Norsk presseforbunds hovedstyre. Den gang var argumentene for en slik plakat at den ga gratis annonser for annonsørene, og ingen kroner inn til avisene. Nå handler det altså mer om troverdighet og journalistisk integritet. ? Ikke truffetBåde redaktøren i KK, Kjersti Løken Stavrum, og redaktør Ellen Arnstad i Henne, er medlemmer av Redaktørforeningen, og har forpliktet seg til å forholde seg til både Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. ? Alt stoff i Henne behandles journalistisk. Fagstoffet behandles også av journalister med journalistisk utdanning, og produktene er plukket ut fritt, uten noen bindinger, sier Arnstad til Klassekampen. Hun stiller seg positiv til Kokkvolds initiativ overfor PFU, og mener det er viktig å ta fatt i de problemene som eventuelt er der i forhold til tekstreklame. ? Men jeg føler meg ikke truffet, påpeker hun. Kjersti Løken Stavrum mener også KK har sitt på det tørre. ? Det er uinteressant å vise mote hvis det ikke står hvor du kan få tak i produktene. På samme måte er det uinteressant å omtale et arrangement uten å fortelle hvor det skal være, sier hun og trekker videre paralleller til lanseringsintervjuer med forfattere. Hun understreker at KK ikke blir sponsa, at de gjør utvalget ut fra hva de ansatte mener er riktig, og at de betaler reisene sine selv. ? Dette er forbrukerveiledning, sier hun til artiklene hvor både pris og forhandler er oppgitt.

Ukebladene Kvinner og Klær og Henne forbereder leserne til jul. Om lag førti prosent av sidene har mote-, interiør-, mat-, gave- og skjønnhetsreportasjer hvor både pris og forhandler er oppgitt. Cirka halvparten av sidene i bladenes desemberutgaver er ren reklame. Den andre halvparten er redaksjonelt stoff. Nær en fjerdedel av bladenes totale sider oppgir pris og forhandler sammen med reportasjen. I tillegg har Henne et eget festspesial-bilag.? Jeg ser på dette som en gråsone, sier Ann-Magrit Austenå, nestleder i Norsk Journalistlag. Hun mener slike reportasjer ligger i grenseland mellom tekstreklame og forbrukerveiledning. Tekstreklame Pressens etiske veileder, Vær varsom-plakaten, forsøker å holde avstand mellom reklame og redaksjonelt innhold. I plakaten heter det: «Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. (?)». I tillegg eksisterer Tekstreklameplakaten, hvor det legges vekt på at medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. I plakaten defineres tekstreklame som noe som oppstår «(?) når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk.»Tekstreklameplakaten sier klart fra at: «Ta ikke inn annonser og annet kommersielt materiale i journalistiske tekster og bilder på en slik måte at det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold svekkes. (?)»I ukebladene Kvinner og Klær (KK) og Henne oppgis pris og forhandler både i lengre reportasjer og på enkeltsider, i såkalt fagstoff. PFUSom Vær varsom-plakaten er pressens etiske veileder, hovedsakelig orientert mot forholdet til kildene, skal Tekstreklameplakaten være en etisk veileder for å holde avstand til reklame og slik bevare pressens troverdighet. Pressens faglige utvalg (PFU) passer på at Vær varsom-plakaten blir fulgt. Tidligere holdt et eget Tekstreklameutvalg oppsyn med at pressen fulgte Tekstreklameplakaten. Dette utvalget er nå nedlagt, og oppgaven er overlatt til PFU. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, har tatt initiativ til at PFU skal se nærmere på grensedragningen mellom tekstreklame og redaksjonelt stoff. ? Det som har bekymret meg i det siste er en del eksempler på at det er umulig, selv for det trente øyet, å se forskjell på reklame og redaksjonelt stoff, sier Kokkvold. Han presiserer at han ikke har sett de siste utgavene av KK og Henne. På årets siste styremøte i presseforbundet vil han legge fram et forslag til prinsipputtalelse om tekstreklame. Han forteller også at presseforbundets styre har bedt ham ta initiativ til at flere tekstreklame-saker behandles i PFU. ? Det handler om troverdighet, sier Kokkvold. Tekstreklameplakaten stammer fra 1925, da ble den vedtatt av Norsk presseforbunds hovedstyre. Den gang var argumentene for en slik plakat at den ga gratis annonser for annonsørene, og ingen kroner inn til avisene. Nå handler det altså mer om troverdighet og journalistisk integritet. ? Ikke truffetBåde redaktøren i KK, Kjersti Løken Stavrum, og redaktør Ellen Arnstad i Henne, er medlemmer av Redaktørforeningen, og har forpliktet seg til å forholde seg til både Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. ? Alt stoff i Henne behandles journalistisk. Fagstoffet behandles også av journalister med journalistisk utdanning, og produktene er plukket ut fritt, uten noen bindinger, sier Arnstad til Klassekampen. Hun stiller seg positiv til Kokkvolds initiativ overfor PFU, og mener det er viktig å ta fatt i de problemene som eventuelt er der i forhold til tekstreklame. ? Men jeg føler meg ikke truffet, påpeker hun. Kjersti Løken Stavrum mener også KK har sitt på det tørre. ? Det er uinteressant å vise mote hvis det ikke står hvor du kan få tak i produktene. På samme måte er det uinteressant å omtale et arrangement uten å fortelle hvor det skal være, sier hun og trekker videre paralleller til lanseringsintervjuer med forfattere. Hun understreker at KK ikke blir sponsa, at de gjør utvalget ut fra hva de ansatte mener er riktig, og at de betaler reisene sine selv. ? Dette er forbrukerveiledning, sier hun til artiklene hvor både pris og forhandler er oppgitt.