Fredag 31. januar 2003
Et marked for sex
I en verden av kjøp og salg gjøres sjøl seksualiteten til en vare. Men også på sexmarkedet er det politiske valg som avgjør om etterspørselen skal øke eller minke.

  At prostitusjon er et onde er de fleste enige om. Blir det snakk om handel med kvinner over landegrensene, såkalt trafficking, er enigheten enda større. Og barneprostitusjon fordømmes unisont verden over. Likevel skjer det, hver dag, hver natt, i et stadig større omfang.

Janice Raymond fra nettverket Coalition Against Trafficking in Women (CATW) besøkte Oslo denne uka. Hun advarer mot å skille kampen mot trafficking fra kampen mot prostitusjon som sådan. Raymond mener at en forutsetning for at kvinner og barn blir solgt er at det finnes en sosial aksept og et marked for prostitusjon.

? Det er ingen automatikk i at fattigdom fører til prostitusjon. Men fattigdommen blir brukt og manipulert av dem som vet å tjene store penger på trafficking og sexindustri, sier hun. Og den globale sexindustrien er en gigantisk pengemaskin: CATW anslår årlig omsetning til 35?49 milliarder kroner.

  I diskusjonen om hvordan prostitusjon skal bekjempes blir fokus ofte rettet mot dem som blir kjøpt; oftest kvinner/barn, men også noen menn. Enten vi får presentert myten om «den lykkelige hore», bildet av den utslåtte narkomane eller den rundlurte fattigjenta fra Sør, spørres det: «Hvorfor gjør de det?» Spørsmålet er absolutt relevant. Men minst like viktig er det å spørre: «Hvorfor synes så mange menn det er ok å kjøpe og misbruke andre mennesker?»

Denne uka gikk et nytt norsk kvinnenettverk ut med et åpent brev til regjeringa. Underskriverne, en rekke kvinneorganisasjoner samt Likestillingssenteret, oppfordrer til en brei gjennomgang av prostitusjonsproblematikken. De ber regjeringa utrede hvorfor kvinner/jenter havner i prostitusjon, og finne fram til konkrete tiltak for å lette veien ut. Nettverket ber også regjeringa følge Sveriges eksempel og kriminalisere horekundene.

Det er ord i rett tid. Regjeringa skal snart fremme en tiltaksplan mot handel med kvinner. Og 20. februar er det høringsfrist på spørsmål knyttet til norsk ratifisering av FNs «Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn». Et viktig punkt i protokollen er at underskriverne forplikter seg til motvirke etterspørselen etter prostitusjon.

En måte å gjøre dette på er nettopp å forby kjøp av sex.

  I enkelte land er både kjøp og salg av sex forbudt, noe som oftest rammer kvinnene. Land som Nederland, Tyskland og Australia har gått i spissen for legalisering; ei oppvurdering av «yrket» prostitusjon, offentlig kontroll med bordeller og skattlegging av kvinnene.

Fra delstater i Australia som har legalisert prostitusjon rapporterer CATW om forretningsmenn som arrangerer møter og lunsjer i sexklubber, om dobling av antall bordeller, om en generell alminneliggjøring av prostitusjon.

Ved å forby kjøp av sex har Sverige valgt en helt annen linje: De retter skytset ensidig mot kjøperen, og ikke mot kvinnene. En slik lov gir en sterk signaleffekt, på samme måte som forbud mot barnemishandling. Å stemple kjøp av sex som sosialt uakseptabelt gjør markedet mindre, og dermed også mindre attraktivt for alskens bakmenn.

  I arbeidet med den nye FN-protokollen sto Norge sammen med Sverige og de fleste fattige landene i kravet om restriktive formuleringer. Den norske regjeringa har også vedtatt etiske retningslinjer for statsansatte på tjenestereise som forbyr kjøp av sex, samt gått ut med oppfordring til norsk næringsliv om å gjøre det samme.

Alt dette er veldig bra, men det er på tide å gå videre. Å kriminalisere horekunderi betyr å lovfeste en holdning som slår fast entydig, enkelt og greit:

Ekte mannfolk kjøper ikke sex. Ikke ekte kvinnfolk heller.

  At prostitusjon er et onde er de fleste enige om. Blir det snakk om handel med kvinner over landegrensene, såkalt trafficking, er enigheten enda større. Og barneprostitusjon fordømmes unisont verden over. Likevel skjer det, hver dag, hver natt, i et stadig større omfang.

Janice Raymond fra nettverket Coalition Against Trafficking in Women (CATW) besøkte Oslo denne uka. Hun advarer mot å skille kampen mot trafficking fra kampen mot prostitusjon som sådan. Raymond mener at en forutsetning for at kvinner og barn blir solgt er at det finnes en sosial aksept og et marked for prostitusjon.

? Det er ingen automatikk i at fattigdom fører til prostitusjon. Men fattigdommen blir brukt og manipulert av dem som vet å tjene store penger på trafficking og sexindustri, sier hun. Og den globale sexindustrien er en gigantisk pengemaskin: CATW anslår årlig omsetning til 35?49 milliarder kroner.

  I diskusjonen om hvordan prostitusjon skal bekjempes blir fokus ofte rettet mot dem som blir kjøpt; oftest kvinner/barn, men også noen menn. Enten vi får presentert myten om «den lykkelige hore», bildet av den utslåtte narkomane eller den rundlurte fattigjenta fra Sør, spørres det: «Hvorfor gjør de det?» Spørsmålet er absolutt relevant. Men minst like viktig er det å spørre: «Hvorfor synes så mange menn det er ok å kjøpe og misbruke andre mennesker?»

Denne uka gikk et nytt norsk kvinnenettverk ut med et åpent brev til regjeringa. Underskriverne, en rekke kvinneorganisasjoner samt Likestillingssenteret, oppfordrer til en brei gjennomgang av prostitusjonsproblematikken. De ber regjeringa utrede hvorfor kvinner/jenter havner i prostitusjon, og finne fram til konkrete tiltak for å lette veien ut. Nettverket ber også regjeringa følge Sveriges eksempel og kriminalisere horekundene.

Det er ord i rett tid. Regjeringa skal snart fremme en tiltaksplan mot handel med kvinner. Og 20. februar er det høringsfrist på spørsmål knyttet til norsk ratifisering av FNs «Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn». Et viktig punkt i protokollen er at underskriverne forplikter seg til motvirke etterspørselen etter prostitusjon.

En måte å gjøre dette på er nettopp å forby kjøp av sex.

  I enkelte land er både kjøp og salg av sex forbudt, noe som oftest rammer kvinnene. Land som Nederland, Tyskland og Australia har gått i spissen for legalisering; ei oppvurdering av «yrket» prostitusjon, offentlig kontroll med bordeller og skattlegging av kvinnene.

Fra delstater i Australia som har legalisert prostitusjon rapporterer CATW om forretningsmenn som arrangerer møter og lunsjer i sexklubber, om dobling av antall bordeller, om en generell alminneliggjøring av prostitusjon.

Ved å forby
kjøp av sex har Sverige valgt en helt annen linje: De retter skytset ensidig mot kjøperen, og ikke mot kvinnene. En slik lov gir en sterk signaleffekt, på samme måte som forbud mot barnemishandling. Å stemple kjøp av sex som sosialt uakseptabelt gjør markedet mindre, og dermed også mindre attraktivt for alskens bakmenn.

  I arbeidet med den nye FN-protokollen sto Norge sammen med Sverige og de fleste fattige landene i kravet om restriktive formuleringer. Den norske regjeringa har også vedtatt etiske retningslinjer for statsansatte på tjenestereise som forbyr kjøp av sex, samt gått ut med oppfordring til norsk næringsliv om å gjøre det samme.

Alt dette er veldig bra, men det er på tide å gå videre. Å kriminalisere horekunderi betyr å lovfeste en holdning som slår fast entydig, enkelt og greit:

Ekte mannfolk kjøper ikke sex. Ikke ekte kvinnfolk heller.


Tirsdag 9. februar 2016
• Innvandringsminister Sylvi Listhaug har verkeleg klart å sette dagsordenen i debatten om flyktningpolitikken. Etter at ho la fram sine 40 forslag til innstramming av asylpolitikken, har angrepa mot henne hagla. Samtidig har ho sjølv slått...
Mandag 8. februar 2016
• Det er vanskelig å spå, særlig om framtida, sies det. Likevel er det mange som prøver om dagen. Da Aftenposten arrangerte konferanse om teknologi og framtidas arbeidsmarked for et par uker siden, var flere av teknologiens superstjerner til...
Lørdag 6. februar 2016
• Tida bør være inne for å roe ned gemyttene i den opphetede norske debatten om asyl- og flyktningpolitikken. Ettersom Schengen-samarbeidet nå i praksis er suspendert, må hver enkelt stat ta hoved­ansvaret for å takle tilstrømningen, både...
Fredag 5. februar 2016
• Den britiske statsministeren David Cameron har hatt samtaler med EU-president Donald Tusk om Storbritannias framtidige forhold til EU. I den forbindelse har Donald Tusk formulert et brev som skal fungere som et slags utkast til ny avtale...
Torsdag 4. februar 2016
• Alliansen for norsk, privat eierskap har lagt fram et forslag på hvordan formuesskatt på såkalt arbeidende kapital kan avvikles. I Klassekampen og Aftenposten i går gikk professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole hardt ut mot...
Onsdag 3. februar 2016
• Norges nye hærsjef Odin Johannesen uttrykte i et foredrag i Oslo Militære Samfund mandag sterk bekymring over de økonomiske bevilgningene til Forsvaret. Han mener det er umulig å oppnå målene som ligger i inneværende langtidsplan med...
Tirsdag 2. februar 2016
• I Sverige kan 80.000 mennesker som søkte asyl i landet i fjor, få avslag. Den svenske regjeringen har gitt politiet og Migrationsverket beskjed om å forberede utsendelse av et stort antall asylsøkere. I Finland vil trolig 20.000 av 32.000...
Mandag 1. februar 2016
• Kommunereforma er det mest ambisiøse prosjektet til den blåblå regjeringa. Målet er at flest mogleg kommunar skal slå seg saman, og lokalpolitikarane har fått frist til å fatte vedtak innan utgangen av juni i år. Hittil har ikkje...
Lørdag 30. januar 2016
kronikk«Det personlege er politisk», heiter det i eit av kvinnerørslas mest sentrale slagord frå 1970-talet. Slik klarte kvinnerørsla å flytta det usynleggjorte og...
Lørdag 30. januar 2016
• I en sak i Dagens Næringsliv fredag går det fram at mediebyråene iProspect og Dentsu Aegis Network antar at Google, Youtube, Facebook og Instagram vil få en samlet omsetning i Norge på 3,8 milliarder kroner i år. Det utgjør 20 prosent av...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk