Fredag 31. januar 2003
Et marked for sex
I en verden av kjøp og salg gjøres sjøl seksualiteten til en vare. Men også på sexmarkedet er det politiske valg som avgjør om etterspørselen skal øke eller minke.

  At prostitusjon er et onde er de fleste enige om. Blir det snakk om handel med kvinner over landegrensene, såkalt trafficking, er enigheten enda større. Og barneprostitusjon fordømmes unisont verden over. Likevel skjer det, hver dag, hver natt, i et stadig større omfang.

Janice Raymond fra nettverket Coalition Against Trafficking in Women (CATW) besøkte Oslo denne uka. Hun advarer mot å skille kampen mot trafficking fra kampen mot prostitusjon som sådan. Raymond mener at en forutsetning for at kvinner og barn blir solgt er at det finnes en sosial aksept og et marked for prostitusjon.

? Det er ingen automatikk i at fattigdom fører til prostitusjon. Men fattigdommen blir brukt og manipulert av dem som vet å tjene store penger på trafficking og sexindustri, sier hun. Og den globale sexindustrien er en gigantisk pengemaskin: CATW anslår årlig omsetning til 35?49 milliarder kroner.

  I diskusjonen om hvordan prostitusjon skal bekjempes blir fokus ofte rettet mot dem som blir kjøpt; oftest kvinner/barn, men også noen menn. Enten vi får presentert myten om «den lykkelige hore», bildet av den utslåtte narkomane eller den rundlurte fattigjenta fra Sør, spørres det: «Hvorfor gjør de det?» Spørsmålet er absolutt relevant. Men minst like viktig er det å spørre: «Hvorfor synes så mange menn det er ok å kjøpe og misbruke andre mennesker?»

Denne uka gikk et nytt norsk kvinnenettverk ut med et åpent brev til regjeringa. Underskriverne, en rekke kvinneorganisasjoner samt Likestillingssenteret, oppfordrer til en brei gjennomgang av prostitusjonsproblematikken. De ber regjeringa utrede hvorfor kvinner/jenter havner i prostitusjon, og finne fram til konkrete tiltak for å lette veien ut. Nettverket ber også regjeringa følge Sveriges eksempel og kriminalisere horekundene.

Det er ord i rett tid. Regjeringa skal snart fremme en tiltaksplan mot handel med kvinner. Og 20. februar er det høringsfrist på spørsmål knyttet til norsk ratifisering av FNs «Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn». Et viktig punkt i protokollen er at underskriverne forplikter seg til motvirke etterspørselen etter prostitusjon.

En måte å gjøre dette på er nettopp å forby kjøp av sex.

  I enkelte land er både kjøp og salg av sex forbudt, noe som oftest rammer kvinnene. Land som Nederland, Tyskland og Australia har gått i spissen for legalisering; ei oppvurdering av «yrket» prostitusjon, offentlig kontroll med bordeller og skattlegging av kvinnene.

Fra delstater i Australia som har legalisert prostitusjon rapporterer CATW om forretningsmenn som arrangerer møter og lunsjer i sexklubber, om dobling av antall bordeller, om en generell alminneliggjøring av prostitusjon.

Ved å forby kjøp av sex har Sverige valgt en helt annen linje: De retter skytset ensidig mot kjøperen, og ikke mot kvinnene. En slik lov gir en sterk signaleffekt, på samme måte som forbud mot barnemishandling. Å stemple kjøp av sex som sosialt uakseptabelt gjør markedet mindre, og dermed også mindre attraktivt for alskens bakmenn.

  I arbeidet med den nye FN-protokollen sto Norge sammen med Sverige og de fleste fattige landene i kravet om restriktive formuleringer. Den norske regjeringa har også vedtatt etiske retningslinjer for statsansatte på tjenestereise som forbyr kjøp av sex, samt gått ut med oppfordring til norsk næringsliv om å gjøre det samme.

Alt dette er veldig bra, men det er på tide å gå videre. Å kriminalisere horekunderi betyr å lovfeste en holdning som slår fast entydig, enkelt og greit:

Ekte mannfolk kjøper ikke sex. Ikke ekte kvinnfolk heller.

  At prostitusjon er et onde er de fleste enige om. Blir det snakk om handel med kvinner over landegrensene, såkalt trafficking, er enigheten enda større. Og barneprostitusjon fordømmes unisont verden over. Likevel skjer det, hver dag, hver natt, i et stadig større omfang.

Janice Raymond fra nettverket Coalition Against Trafficking in Women (CATW) besøkte Oslo denne uka. Hun advarer mot å skille kampen mot trafficking fra kampen mot prostitusjon som sådan. Raymond mener at en forutsetning for at kvinner og barn blir solgt er at det finnes en sosial aksept og et marked for prostitusjon.

? Det er ingen automatikk i at fattigdom fører til prostitusjon. Men fattigdommen blir brukt og manipulert av dem som vet å tjene store penger på trafficking og sexindustri, sier hun. Og den globale sexindustrien er en gigantisk pengemaskin: CATW anslår årlig omsetning til 35?49 milliarder kroner.

  I diskusjonen om hvordan prostitusjon skal bekjempes blir fokus ofte rettet mot dem som blir kjøpt; oftest kvinner/barn, men også noen menn. Enten vi får presentert myten om «den lykkelige hore», bildet av den utslåtte narkomane eller den rundlurte fattigjenta fra Sør, spørres det: «Hvorfor gjør de det?» Spørsmålet er absolutt relevant. Men minst like viktig er det å spørre: «Hvorfor synes så mange menn det er ok å kjøpe og misbruke andre mennesker?»

Denne uka gikk et nytt norsk kvinnenettverk ut med et åpent brev til regjeringa. Underskriverne, en rekke kvinneorganisasjoner samt Likestillingssenteret, oppfordrer til en brei gjennomgang av prostitusjonsproblematikken. De ber regjeringa utrede hvorfor kvinner/jenter havner i prostitusjon, og finne fram til konkrete tiltak for å lette veien ut. Nettverket ber også regjeringa følge Sveriges eksempel og kriminalisere horekundene.

Det er ord i rett tid. Regjeringa skal snart fremme en tiltaksplan mot handel med kvinner. Og 20. februar er det høringsfrist på spørsmål knyttet til norsk ratifisering av FNs «Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn». Et viktig punkt i protokollen er at underskriverne forplikter seg til motvirke etterspørselen etter prostitusjon.

En måte å gjøre dette på er nettopp å forby kjøp av sex.

  I enkelte land er både kjøp og salg av sex forbudt, noe som oftest rammer kvinnene. Land som Nederland, Tyskland og Australia har gått i spissen for legalisering; ei oppvurdering av «yrket» prostitusjon, offentlig kontroll med bordeller og skattlegging av kvinnene.

Fra delstater i Australia som har legalisert prostitusjon rapporterer CATW om forretningsmenn som arrangerer møter og lunsjer i sexklubber, om dobling av antall bordeller, om en generell alminneliggjøring av prostitusjon.

Ved å forby
kjøp av sex har Sverige valgt en helt annen linje: De retter skytset ensidig mot kjøperen, og ikke mot kvinnene. En slik lov gir en sterk signaleffekt, på samme måte som forbud mot barnemishandling. Å stemple kjøp av sex som sosialt uakseptabelt gjør markedet mindre, og dermed også mindre attraktivt for alskens bakmenn.

  I arbeidet med den nye FN-protokollen sto Norge sammen med Sverige og de fleste fattige landene i kravet om restriktive formuleringer. Den norske regjeringa har også vedtatt etiske retningslinjer for statsansatte på tjenestereise som forbyr kjøp av sex, samt gått ut med oppfordring til norsk næringsliv om å gjøre det samme.

Alt dette er veldig bra, men det er på tide å gå videre. Å kriminalisere horekunderi betyr å lovfeste en holdning som slår fast entydig, enkelt og greit:

Ekte mannfolk kjøper ikke sex. Ikke ekte kvinnfolk heller.


Torsdag 2. juli 2015
• Denne uka la Sea Shepherd-skipet «Sam Simon» til havn i Tromsø for reparasjoner. Skipet er del av en større aksjon mot færøysk hvalfangst, der hele Sea Shepherds flåte på åtte skip inngår. Når aksjonene...
Onsdag 1. juli 2015
• Vi er inne i en skjebneuke for Europa. I går gjorde Hellas det klart at landet ikke vil betale nye avdrag på 1,6 milliarder euro til Det internasjonale pengefondet (IMF). Søndag går grekerne til urnene for å stemme over forslaget til...
Tirsdag 30. juni 2015
• Denne helga vedtok den greske nasjonalforsamlingen å gjennomføre en folkeavstemning for eller imot EU og IMFs forslag til låneavtale. Nå står europeiske ledere i kø for å fordømme president Alexis Tsipras, som blir beskyldt for å være en...
Mandag 29. juni 2015
• Lørdag danset tusener av festkledde folk seg gjennom Oslos gater i årets Pride-marsj. Paraden har alltid vært en kombinasjon av feiring av egen identitet og politisk markering, men i år var den også en gledessprudlende feiring av store...
Lørdag 27. juni 2015
STRID: Forholdet mellom Høyesterett og Stortinget har vært preget av konflikter og kompetansestrid.
Fredag 26. juni 2015
• «Jeg er vist kommet paa en feil klode! Her er saa underligt ...», skrev Sigbjørn Obstfelder i 1893, og slik kan man oppleve det når den kjente radikale svenske forfatteren Jan Guillou i et innlegg i Aftonbladet (31. mai i år) skrev at den...
Torsdag 25. juni 2015
• Da Jens Stoltenberg som nyslått Nato-sjef holdt tale på Universitetsplassen i Oslo 4. juni i år, snakket han om at militæralliansen var tuftet på verdier. Trusler skulle ikke bare møtes med maktmidler, men også med verdikamp. Seniorforsker...
Onsdag 24. juni 2015
• Gunhild Stordalen er sikkert et utmerket og engasjert menneske. Det betyr ikke at hennes Eat-prosjekt ikke bør kritiseres. Initiativet har ifølge sin egen «visjon» stilt seg som oppgave «å endre det globale matsystemet slik at det blir...
Tirsdag 23. juni 2015
• TV 2 har i dag en konsesjon fra myndighetene som blant annet forplikter selskapet til nyhetssendinger, norsk innhold og et hovedkontor i Bergen. Regjeringen er innstilt på å tilby en ny kontrakt til en kommersiell allmennkringkaster...
Mandag 22. juni 2015
• Den siste veka har det komme meiningsmålingar som viser styrkeforholdet mellom partia i dei tre største byane våre, knappe tre månader før kommunevalet. Dei viser at det blir ein tøff kamp mellom venstre- og høgresida om makta i Oslo og...
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide