Fredag 31. januar 2003
Et marked for sex
I en verden av kjøp og salg gjøres sjøl seksualiteten til en vare. Men også på sexmarkedet er det politiske valg som avgjør om etterspørselen skal øke eller minke.

  At prostitusjon er et onde er de fleste enige om. Blir det snakk om handel med kvinner over landegrensene, såkalt trafficking, er enigheten enda større. Og barneprostitusjon fordømmes unisont verden over. Likevel skjer det, hver dag, hver natt, i et stadig større omfang.

Janice Raymond fra nettverket Coalition Against Trafficking in Women (CATW) besøkte Oslo denne uka. Hun advarer mot å skille kampen mot trafficking fra kampen mot prostitusjon som sådan. Raymond mener at en forutsetning for at kvinner og barn blir solgt er at det finnes en sosial aksept og et marked for prostitusjon.

? Det er ingen automatikk i at fattigdom fører til prostitusjon. Men fattigdommen blir brukt og manipulert av dem som vet å tjene store penger på trafficking og sexindustri, sier hun. Og den globale sexindustrien er en gigantisk pengemaskin: CATW anslår årlig omsetning til 35?49 milliarder kroner.

  I diskusjonen om hvordan prostitusjon skal bekjempes blir fokus ofte rettet mot dem som blir kjøpt; oftest kvinner/barn, men også noen menn. Enten vi får presentert myten om «den lykkelige hore», bildet av den utslåtte narkomane eller den rundlurte fattigjenta fra Sør, spørres det: «Hvorfor gjør de det?» Spørsmålet er absolutt relevant. Men minst like viktig er det å spørre: «Hvorfor synes så mange menn det er ok å kjøpe og misbruke andre mennesker?»

Denne uka gikk et nytt norsk kvinnenettverk ut med et åpent brev til regjeringa. Underskriverne, en rekke kvinneorganisasjoner samt Likestillingssenteret, oppfordrer til en brei gjennomgang av prostitusjonsproblematikken. De ber regjeringa utrede hvorfor kvinner/jenter havner i prostitusjon, og finne fram til konkrete tiltak for å lette veien ut. Nettverket ber også regjeringa følge Sveriges eksempel og kriminalisere horekundene.

Det er ord i rett tid. Regjeringa skal snart fremme en tiltaksplan mot handel med kvinner. Og 20. februar er det høringsfrist på spørsmål knyttet til norsk ratifisering av FNs «Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn». Et viktig punkt i protokollen er at underskriverne forplikter seg til motvirke etterspørselen etter prostitusjon.

En måte å gjøre dette på er nettopp å forby kjøp av sex.

  I enkelte land er både kjøp og salg av sex forbudt, noe som oftest rammer kvinnene. Land som Nederland, Tyskland og Australia har gått i spissen for legalisering; ei oppvurdering av «yrket» prostitusjon, offentlig kontroll med bordeller og skattlegging av kvinnene.

Fra delstater i Australia som har legalisert prostitusjon rapporterer CATW om forretningsmenn som arrangerer møter og lunsjer i sexklubber, om dobling av antall bordeller, om en generell alminneliggjøring av prostitusjon.

Ved å forby kjøp av sex har Sverige valgt en helt annen linje: De retter skytset ensidig mot kjøperen, og ikke mot kvinnene. En slik lov gir en sterk signaleffekt, på samme måte som forbud mot barnemishandling. Å stemple kjøp av sex som sosialt uakseptabelt gjør markedet mindre, og dermed også mindre attraktivt for alskens bakmenn.

  I arbeidet med den nye FN-protokollen sto Norge sammen med Sverige og de fleste fattige landene i kravet om restriktive formuleringer. Den norske regjeringa har også vedtatt etiske retningslinjer for statsansatte på tjenestereise som forbyr kjøp av sex, samt gått ut med oppfordring til norsk næringsliv om å gjøre det samme.

Alt dette er veldig bra, men det er på tide å gå videre. Å kriminalisere horekunderi betyr å lovfeste en holdning som slår fast entydig, enkelt og greit:

Ekte mannfolk kjøper ikke sex. Ikke ekte kvinnfolk heller.

  At prostitusjon er et onde er de fleste enige om. Blir det snakk om handel med kvinner over landegrensene, såkalt trafficking, er enigheten enda større. Og barneprostitusjon fordømmes unisont verden over. Likevel skjer det, hver dag, hver natt, i et stadig større omfang.

Janice Raymond fra nettverket Coalition Against Trafficking in Women (CATW) besøkte Oslo denne uka. Hun advarer mot å skille kampen mot trafficking fra kampen mot prostitusjon som sådan. Raymond mener at en forutsetning for at kvinner og barn blir solgt er at det finnes en sosial aksept og et marked for prostitusjon.

? Det er ingen automatikk i at fattigdom fører til prostitusjon. Men fattigdommen blir brukt og manipulert av dem som vet å tjene store penger på trafficking og sexindustri, sier hun. Og den globale sexindustrien er en gigantisk pengemaskin: CATW anslår årlig omsetning til 35?49 milliarder kroner.

  I diskusjonen om hvordan prostitusjon skal bekjempes blir fokus ofte rettet mot dem som blir kjøpt; oftest kvinner/barn, men også noen menn. Enten vi får presentert myten om «den lykkelige hore», bildet av den utslåtte narkomane eller den rundlurte fattigjenta fra Sør, spørres det: «Hvorfor gjør de det?» Spørsmålet er absolutt relevant. Men minst like viktig er det å spørre: «Hvorfor synes så mange menn det er ok å kjøpe og misbruke andre mennesker?»

Denne uka gikk et nytt norsk kvinnenettverk ut med et åpent brev til regjeringa. Underskriverne, en rekke kvinneorganisasjoner samt Likestillingssenteret, oppfordrer til en brei gjennomgang av prostitusjonsproblematikken. De ber regjeringa utrede hvorfor kvinner/jenter havner i prostitusjon, og finne fram til konkrete tiltak for å lette veien ut. Nettverket ber også regjeringa følge Sveriges eksempel og kriminalisere horekundene.

Det er ord i rett tid. Regjeringa skal snart fremme en tiltaksplan mot handel med kvinner. Og 20. februar er det høringsfrist på spørsmål knyttet til norsk ratifisering av FNs «Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn». Et viktig punkt i protokollen er at underskriverne forplikter seg til motvirke etterspørselen etter prostitusjon.

En måte å gjøre dette på er nettopp å forby kjøp av sex.

  I enkelte land er både kjøp og salg av sex forbudt, noe som oftest rammer kvinnene. Land som Nederland, Tyskland og Australia har gått i spissen for legalisering; ei oppvurdering av «yrket» prostitusjon, offentlig kontroll med bordeller og skattlegging av kvinnene.

Fra delstater i Australia som har legalisert prostitusjon rapporterer CATW om forretningsmenn som arrangerer møter og lunsjer i sexklubber, om dobling av antall bordeller, om en generell alminneliggjøring av prostitusjon.

Ved å forby
kjøp av sex har Sverige valgt en helt annen linje: De retter skytset ensidig mot kjøperen, og ikke mot kvinnene. En slik lov gir en sterk signaleffekt, på samme måte som forbud mot barnemishandling. Å stemple kjøp av sex som sosialt uakseptabelt gjør markedet mindre, og dermed også mindre attraktivt for alskens bakmenn.

  I arbeidet med den nye FN-protokollen sto Norge sammen med Sverige og de fleste fattige landene i kravet om restriktive formuleringer. Den norske regjeringa har også vedtatt etiske retningslinjer for statsansatte på tjenestereise som forbyr kjøp av sex, samt gått ut med oppfordring til norsk næringsliv om å gjøre det samme.

Alt dette er veldig bra, men det er på tide å gå videre. Å kriminalisere horekunderi betyr å lovfeste en holdning som slår fast entydig, enkelt og greit:

Ekte mannfolk kjøper ikke sex. Ikke ekte kvinnfolk heller.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.31
Lørdag 19. august 2017
• AUF og organisasjonens leder, Mani Hussaini, bruker valgkampen til å fremme ungdomspartiets viktigste sak: «å skrote» fraværsgrensa i videregående skole. Ved skolestart i fjor ble det innført en regel om at elever med mer enn 10 prosent...
Fredag 18. august 2017
• Alle har en mening om hvorfor Ap falt til under 30-tallet på en NRK-måling for august. Ikke overraskende mener Trygve Hegnar at det er Aps løfte om å øke skattene med 15 milliarder som er grunnen, mens Dagsavisens Hege Ulstein skriver at...
Torsdag 17. august 2017
• Folk med høy inntekt og utdanning legger oftere stemmeseddelen i urna enn andre grupper. Basert på tall fra forrige stortingsvalg slår Statistisk sentralbyrå fast at personer i de laveste utdannings- eller inntektsgruppene bruker...
Onsdag 16. august 2017
• Investor Øystein Stray Spetalen sier til Dagsavisen at han er opptatt av sosial ulikhet, men at det er feil å snakke så mye om skatt. De sosiale forskjellene vil ikke bli mindre selv om skattesystemet endres, hevder han. Spetalen mener i...
Tirsdag 15. august 2017
• Denne uka gikk startskuddet for årets valgkamp. Så langt ser det ut som om Høyre har kommet best ut av startblokkene. Partiet forsøker å gjøre dette til et valg som skal handle om Erna Solberg, mens forskjellene til Ap og de rødgrønne...
Mandag 14. august 2017
• Nasjonalforsamlingen i Iran vedtok i går å sette av mer enn fire milliarder dollar til videreutvikling av landets rakettprogram. Vedtaket er ifølge nasjonalforsamlingens president Ali Larijani et svar på at USA i sommer innførte nye...
Lørdag 12. august 2017
• KrF presenterte denne uka en kravliste som Knut Arild Hareide tar med seg inn i forhandlinger om et eventuelt regjeringssamarbeid etter valget. Punktene spenner fra krav om taktskifte i distriktspolitikken til kontantstøtte, lærernorm,...
Fredag 11. august 2017
• De siste dagene har det blitt stadig vanskeligere å skille krigs­retorikken som kommer fra USA og Nord-Korea. Tirsdag uttalte president Donald Trump – på nærmest nordkoreansk vis – at Nord-Korea «vil bli møtt med ild og vrede som verden...
Torsdag 10. august 2017
• Denne uka går fristen ut for Norske Skogs gjeldsforhandlinger. For alle oss som står utenfor, er det vanskelig å vite hvordan det går og hvordan en eventuell løsning vil kunne se ut. Et hovedproblem for Norske Skog, ved siden av den enorme...
Onsdag 9. august 2017
• Diskusjonen om norsk kultur og verdier – brunost og kristendom – har preget mediene i sommer. Utenriksjournalist Maren Sæbø skriver i Dagsavisen at hun ikke føler seg norsk med slike krav. Hun er ateist, kan ikke gå på ski, liker ikke...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk