Fredag 31. januar 2003
Et marked for sex
I en verden av kjøp og salg gjøres sjøl seksualiteten til en vare. Men også på sexmarkedet er det politiske valg som avgjør om etterspørselen skal øke eller minke.

  At prostitusjon er et onde er de fleste enige om. Blir det snakk om handel med kvinner over landegrensene, såkalt trafficking, er enigheten enda større. Og barneprostitusjon fordømmes unisont verden over. Likevel skjer det, hver dag, hver natt, i et stadig større omfang.

Janice Raymond fra nettverket Coalition Against Trafficking in Women (CATW) besøkte Oslo denne uka. Hun advarer mot å skille kampen mot trafficking fra kampen mot prostitusjon som sådan. Raymond mener at en forutsetning for at kvinner og barn blir solgt er at det finnes en sosial aksept og et marked for prostitusjon.

? Det er ingen automatikk i at fattigdom fører til prostitusjon. Men fattigdommen blir brukt og manipulert av dem som vet å tjene store penger på trafficking og sexindustri, sier hun. Og den globale sexindustrien er en gigantisk pengemaskin: CATW anslår årlig omsetning til 35?49 milliarder kroner.

  I diskusjonen om hvordan prostitusjon skal bekjempes blir fokus ofte rettet mot dem som blir kjøpt; oftest kvinner/barn, men også noen menn. Enten vi får presentert myten om «den lykkelige hore», bildet av den utslåtte narkomane eller den rundlurte fattigjenta fra Sør, spørres det: «Hvorfor gjør de det?» Spørsmålet er absolutt relevant. Men minst like viktig er det å spørre: «Hvorfor synes så mange menn det er ok å kjøpe og misbruke andre mennesker?»

Denne uka gikk et nytt norsk kvinnenettverk ut med et åpent brev til regjeringa. Underskriverne, en rekke kvinneorganisasjoner samt Likestillingssenteret, oppfordrer til en brei gjennomgang av prostitusjonsproblematikken. De ber regjeringa utrede hvorfor kvinner/jenter havner i prostitusjon, og finne fram til konkrete tiltak for å lette veien ut. Nettverket ber også regjeringa følge Sveriges eksempel og kriminalisere horekundene.

Det er ord i rett tid. Regjeringa skal snart fremme en tiltaksplan mot handel med kvinner. Og 20. februar er det høringsfrist på spørsmål knyttet til norsk ratifisering av FNs «Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn». Et viktig punkt i protokollen er at underskriverne forplikter seg til motvirke etterspørselen etter prostitusjon.

En måte å gjøre dette på er nettopp å forby kjøp av sex.

  I enkelte land er både kjøp og salg av sex forbudt, noe som oftest rammer kvinnene. Land som Nederland, Tyskland og Australia har gått i spissen for legalisering; ei oppvurdering av «yrket» prostitusjon, offentlig kontroll med bordeller og skattlegging av kvinnene.

Fra delstater i Australia som har legalisert prostitusjon rapporterer CATW om forretningsmenn som arrangerer møter og lunsjer i sexklubber, om dobling av antall bordeller, om en generell alminneliggjøring av prostitusjon.

Ved å forby kjøp av sex har Sverige valgt en helt annen linje: De retter skytset ensidig mot kjøperen, og ikke mot kvinnene. En slik lov gir en sterk signaleffekt, på samme måte som forbud mot barnemishandling. Å stemple kjøp av sex som sosialt uakseptabelt gjør markedet mindre, og dermed også mindre attraktivt for alskens bakmenn.

  I arbeidet med den nye FN-protokollen sto Norge sammen med Sverige og de fleste fattige landene i kravet om restriktive formuleringer. Den norske regjeringa har også vedtatt etiske retningslinjer for statsansatte på tjenestereise som forbyr kjøp av sex, samt gått ut med oppfordring til norsk næringsliv om å gjøre det samme.

Alt dette er veldig bra, men det er på tide å gå videre. Å kriminalisere horekunderi betyr å lovfeste en holdning som slår fast entydig, enkelt og greit:

Ekte mannfolk kjøper ikke sex. Ikke ekte kvinnfolk heller.

  At prostitusjon er et onde er de fleste enige om. Blir det snakk om handel med kvinner over landegrensene, såkalt trafficking, er enigheten enda større. Og barneprostitusjon fordømmes unisont verden over. Likevel skjer det, hver dag, hver natt, i et stadig større omfang.

Janice Raymond fra nettverket Coalition Against Trafficking in Women (CATW) besøkte Oslo denne uka. Hun advarer mot å skille kampen mot trafficking fra kampen mot prostitusjon som sådan. Raymond mener at en forutsetning for at kvinner og barn blir solgt er at det finnes en sosial aksept og et marked for prostitusjon.

? Det er ingen automatikk i at fattigdom fører til prostitusjon. Men fattigdommen blir brukt og manipulert av dem som vet å tjene store penger på trafficking og sexindustri, sier hun. Og den globale sexindustrien er en gigantisk pengemaskin: CATW anslår årlig omsetning til 35?49 milliarder kroner.

  I diskusjonen om hvordan prostitusjon skal bekjempes blir fokus ofte rettet mot dem som blir kjøpt; oftest kvinner/barn, men også noen menn. Enten vi får presentert myten om «den lykkelige hore», bildet av den utslåtte narkomane eller den rundlurte fattigjenta fra Sør, spørres det: «Hvorfor gjør de det?» Spørsmålet er absolutt relevant. Men minst like viktig er det å spørre: «Hvorfor synes så mange menn det er ok å kjøpe og misbruke andre mennesker?»

Denne uka gikk et nytt norsk kvinnenettverk ut med et åpent brev til regjeringa. Underskriverne, en rekke kvinneorganisasjoner samt Likestillingssenteret, oppfordrer til en brei gjennomgang av prostitusjonsproblematikken. De ber regjeringa utrede hvorfor kvinner/jenter havner i prostitusjon, og finne fram til konkrete tiltak for å lette veien ut. Nettverket ber også regjeringa følge Sveriges eksempel og kriminalisere horekundene.

Det er ord i rett tid. Regjeringa skal snart fremme en tiltaksplan mot handel med kvinner. Og 20. februar er det høringsfrist på spørsmål knyttet til norsk ratifisering av FNs «Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn». Et viktig punkt i protokollen er at underskriverne forplikter seg til motvirke etterspørselen etter prostitusjon.

En måte å gjøre dette på er nettopp å forby kjøp av sex.

  I enkelte land er både kjøp og salg av sex forbudt, noe som oftest rammer kvinnene. Land som Nederland, Tyskland og Australia har gått i spissen for legalisering; ei oppvurdering av «yrket» prostitusjon, offentlig kontroll med bordeller og skattlegging av kvinnene.

Fra delstater i Australia som har legalisert prostitusjon rapporterer CATW om forretningsmenn som arrangerer møter og lunsjer i sexklubber, om dobling av antall bordeller, om en generell alminneliggjøring av prostitusjon.

Ved å forby
kjøp av sex har Sverige valgt en helt annen linje: De retter skytset ensidig mot kjøperen, og ikke mot kvinnene. En slik lov gir en sterk signaleffekt, på samme måte som forbud mot barnemishandling. Å stemple kjøp av sex som sosialt uakseptabelt gjør markedet mindre, og dermed også mindre attraktivt for alskens bakmenn.

  I arbeidet med den nye FN-protokollen sto Norge sammen med Sverige og de fleste fattige landene i kravet om restriktive formuleringer. Den norske regjeringa har også vedtatt etiske retningslinjer for statsansatte på tjenestereise som forbyr kjøp av sex, samt gått ut med oppfordring til norsk næringsliv om å gjøre det samme.

Alt dette er veldig bra, men det er på tide å gå videre. Å kriminalisere horekunderi betyr å lovfeste en holdning som slår fast entydig, enkelt og greit:

Ekte mannfolk kjøper ikke sex. Ikke ekte kvinnfolk heller.


Torsdag 26. mars 2015
• Kommune- og fylkesvalget til høsten ligger an til å bli en politisk thriller. Det politiske flertallet kan skifte både i kommuner og fylker. Arbeiderpartiet flyr høyt på målingene og har nå et snitt på 41,9 prosent. Sp gjør det også godt...
Onsdag 25. mars 2015
KronikkKlassekampen gir 20. mars førstesideoppslaget til Jan Åge Fjørtoft under overskriften «Vil ha gym hver dag». Videre kan vi lese at «fysisk aktivitet er viktig for ungenes helse». Han har fått...
Onsdag 25. mars 2015
• En gruppe forskere tilknyttet Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen har på oppdrag for Kulturdepartementet undersøkt om NRKs tjenester har negative konkurransemessige virkninger for andre medier. Forskerne har sett på NRKs...
Tirsdag 24. mars 2015
SkoleBasert på tilgjengelig dokumentasjon knyttet til betydningen av fysisk aktivitet for både helse og læring, er det positivt med satsing på mer bevegelse i skolen. Jan Åge Fjørtoft viser...
Tirsdag 24. mars 2015
• Rema-sjef Ole Robert Reitan har skiftet mening etter sin noe uheldige opptreden i NRK Brennpunkts program om dagligvarebransjen. Da kunne han ikke forstå hvorfor det var behov for en lov om god handelsskikk. Til Nationen lørdag kunne han...
Mandag 23. mars 2015
• Kommunereformen vil føre til økt sentralisering og svekket lokalt folkestyre, uansett hvor mye tåke regjeringen velger å omhylle prosjektet i. Statsminister Erna Solberg (H) begrunnet for eksempel stortingsmeldingen om «nye oppgaver til...
Lørdag 21. mars 2015
• NRK Brennpunkt denne uka om dagligvaregigantenes makt dokumenterer forhold som mest kan karakteriseres som mafialiknende. Leverandører må betale store summer for i det hele tatt å komme inn i butikkene, for ikke å snakke om å få en god...
Fredag 20. mars 2015
• I disse dager legger samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) siste hånd på jernbanereformen. I forkant av reformen har han bedt om innspill til jernbanens framtidige organisering, men bestillingen er ikke akkurat nøytral. I stedet for...
Torsdag 19. mars 2015
• Norsk forsvarspolitikk de siste tiårene har vært en selsom reise. Ledende forsvarsfolk, anført av Forsvarssjefen, prediket lenge evangeliet om at det ikke lenger fantes eksistensielle trusler mot nasjonalstaten, noe som igjen begrunnet en...
Onsdag 18. mars 2015
• Dagens Næringsliv løftet denne uka fram lederlønnsnivået i LO og fagforbundene. Gjennomgangen viser at president i Legeforeningen Hege Gjessing tjener 1,9 millioner, mens LO-leder Gerd Kristiansen har en lønn på 1,2 millioner kroner.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide