Fredag 31. januar 2003
Et marked for sex
I en verden av kjøp og salg gjøres sjøl seksualiteten til en vare. Men også på sexmarkedet er det politiske valg som avgjør om etterspørselen skal øke eller minke.

  At prostitusjon er et onde er de fleste enige om. Blir det snakk om handel med kvinner over landegrensene, såkalt trafficking, er enigheten enda større. Og barneprostitusjon fordømmes unisont verden over. Likevel skjer det, hver dag, hver natt, i et stadig større omfang.

Janice Raymond fra nettverket Coalition Against Trafficking in Women (CATW) besøkte Oslo denne uka. Hun advarer mot å skille kampen mot trafficking fra kampen mot prostitusjon som sådan. Raymond mener at en forutsetning for at kvinner og barn blir solgt er at det finnes en sosial aksept og et marked for prostitusjon.

? Det er ingen automatikk i at fattigdom fører til prostitusjon. Men fattigdommen blir brukt og manipulert av dem som vet å tjene store penger på trafficking og sexindustri, sier hun. Og den globale sexindustrien er en gigantisk pengemaskin: CATW anslår årlig omsetning til 35?49 milliarder kroner.

  I diskusjonen om hvordan prostitusjon skal bekjempes blir fokus ofte rettet mot dem som blir kjøpt; oftest kvinner/barn, men også noen menn. Enten vi får presentert myten om «den lykkelige hore», bildet av den utslåtte narkomane eller den rundlurte fattigjenta fra Sør, spørres det: «Hvorfor gjør de det?» Spørsmålet er absolutt relevant. Men minst like viktig er det å spørre: «Hvorfor synes så mange menn det er ok å kjøpe og misbruke andre mennesker?»

Denne uka gikk et nytt norsk kvinnenettverk ut med et åpent brev til regjeringa. Underskriverne, en rekke kvinneorganisasjoner samt Likestillingssenteret, oppfordrer til en brei gjennomgang av prostitusjonsproblematikken. De ber regjeringa utrede hvorfor kvinner/jenter havner i prostitusjon, og finne fram til konkrete tiltak for å lette veien ut. Nettverket ber også regjeringa følge Sveriges eksempel og kriminalisere horekundene.

Det er ord i rett tid. Regjeringa skal snart fremme en tiltaksplan mot handel med kvinner. Og 20. februar er det høringsfrist på spørsmål knyttet til norsk ratifisering av FNs «Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn». Et viktig punkt i protokollen er at underskriverne forplikter seg til motvirke etterspørselen etter prostitusjon.

En måte å gjøre dette på er nettopp å forby kjøp av sex.

  I enkelte land er både kjøp og salg av sex forbudt, noe som oftest rammer kvinnene. Land som Nederland, Tyskland og Australia har gått i spissen for legalisering; ei oppvurdering av «yrket» prostitusjon, offentlig kontroll med bordeller og skattlegging av kvinnene.

Fra delstater i Australia som har legalisert prostitusjon rapporterer CATW om forretningsmenn som arrangerer møter og lunsjer i sexklubber, om dobling av antall bordeller, om en generell alminneliggjøring av prostitusjon.

Ved å forby kjøp av sex har Sverige valgt en helt annen linje: De retter skytset ensidig mot kjøperen, og ikke mot kvinnene. En slik lov gir en sterk signaleffekt, på samme måte som forbud mot barnemishandling. Å stemple kjøp av sex som sosialt uakseptabelt gjør markedet mindre, og dermed også mindre attraktivt for alskens bakmenn.

  I arbeidet med den nye FN-protokollen sto Norge sammen med Sverige og de fleste fattige landene i kravet om restriktive formuleringer. Den norske regjeringa har også vedtatt etiske retningslinjer for statsansatte på tjenestereise som forbyr kjøp av sex, samt gått ut med oppfordring til norsk næringsliv om å gjøre det samme.

Alt dette er veldig bra, men det er på tide å gå videre. Å kriminalisere horekunderi betyr å lovfeste en holdning som slår fast entydig, enkelt og greit:

Ekte mannfolk kjøper ikke sex. Ikke ekte kvinnfolk heller.

  At prostitusjon er et onde er de fleste enige om. Blir det snakk om handel med kvinner over landegrensene, såkalt trafficking, er enigheten enda større. Og barneprostitusjon fordømmes unisont verden over. Likevel skjer det, hver dag, hver natt, i et stadig større omfang.

Janice Raymond fra nettverket Coalition Against Trafficking in Women (CATW) besøkte Oslo denne uka. Hun advarer mot å skille kampen mot trafficking fra kampen mot prostitusjon som sådan. Raymond mener at en forutsetning for at kvinner og barn blir solgt er at det finnes en sosial aksept og et marked for prostitusjon.

? Det er ingen automatikk i at fattigdom fører til prostitusjon. Men fattigdommen blir brukt og manipulert av dem som vet å tjene store penger på trafficking og sexindustri, sier hun. Og den globale sexindustrien er en gigantisk pengemaskin: CATW anslår årlig omsetning til 35?49 milliarder kroner.

  I diskusjonen om hvordan prostitusjon skal bekjempes blir fokus ofte rettet mot dem som blir kjøpt; oftest kvinner/barn, men også noen menn. Enten vi får presentert myten om «den lykkelige hore», bildet av den utslåtte narkomane eller den rundlurte fattigjenta fra Sør, spørres det: «Hvorfor gjør de det?» Spørsmålet er absolutt relevant. Men minst like viktig er det å spørre: «Hvorfor synes så mange menn det er ok å kjøpe og misbruke andre mennesker?»

Denne uka gikk et nytt norsk kvinnenettverk ut med et åpent brev til regjeringa. Underskriverne, en rekke kvinneorganisasjoner samt Likestillingssenteret, oppfordrer til en brei gjennomgang av prostitusjonsproblematikken. De ber regjeringa utrede hvorfor kvinner/jenter havner i prostitusjon, og finne fram til konkrete tiltak for å lette veien ut. Nettverket ber også regjeringa følge Sveriges eksempel og kriminalisere horekundene.

Det er ord i rett tid. Regjeringa skal snart fremme en tiltaksplan mot handel med kvinner. Og 20. februar er det høringsfrist på spørsmål knyttet til norsk ratifisering av FNs «Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn». Et viktig punkt i protokollen er at underskriverne forplikter seg til motvirke etterspørselen etter prostitusjon.

En måte å gjøre dette på er nettopp å forby kjøp av sex.

  I enkelte land er både kjøp og salg av sex forbudt, noe som oftest rammer kvinnene. Land som Nederland, Tyskland og Australia har gått i spissen for legalisering; ei oppvurdering av «yrket» prostitusjon, offentlig kontroll med bordeller og skattlegging av kvinnene.

Fra delstater i Australia som har legalisert prostitusjon rapporterer CATW om forretningsmenn som arrangerer møter og lunsjer i sexklubber, om dobling av antall bordeller, om en generell alminneliggjøring av prostitusjon.

Ved å forby
kjøp av sex har Sverige valgt en helt annen linje: De retter skytset ensidig mot kjøperen, og ikke mot kvinnene. En slik lov gir en sterk signaleffekt, på samme måte som forbud mot barnemishandling. Å stemple kjøp av sex som sosialt uakseptabelt gjør markedet mindre, og dermed også mindre attraktivt for alskens bakmenn.

  I arbeidet med den nye FN-protokollen sto Norge sammen med Sverige og de fleste fattige landene i kravet om restriktive formuleringer. Den norske regjeringa har også vedtatt etiske retningslinjer for statsansatte på tjenestereise som forbyr kjøp av sex, samt gått ut med oppfordring til norsk næringsliv om å gjøre det samme.

Alt dette er veldig bra, men det er på tide å gå videre. Å kriminalisere horekunderi betyr å lovfeste en holdning som slår fast entydig, enkelt og greit:

Ekte mannfolk kjøper ikke sex. Ikke ekte kvinnfolk heller.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.31
Onsdag 24. mai 2017
• Terroren har igjen rammet oss. Denne gang etter en konsert med artisten Ariana Grande i Manchester Arena i Storbritannia. 22 mennesker er bekreftet drept, 59 er fraktet til sykehus, flere av dem hardt skadet. Mange av de drepte og skadde...
Tirsdag 23. mai 2017
Civitas Bård Larsen hadde et essay i Aftenposten lørdag der han nok en gang peker ut venstresida og ulike arbeiderpartier som trusler mot demokratiet. I essayet fungerer Venezuela som et slags prisme, der holdningen...
Mandag 22. mai 2017
• Hvorfor klarte ikke amerikanske medier å forutse Donald Trumps valgseier? Spørsmålet fikk Politico, et amerikansk mediehus som særlig dekker amerikansk politikk, til å granske journaliststanden. De satte sammen et kart som viser hvor...
Lørdag 20. mai 2017
• 17. mai utnevnte Frankrikes nyvalgte president Emmanuel Macron den nye franske regjeringen. Ny statsminister ble Édouard Philippe, som kommer fra høyrepartiet Les Républicains moderate og liberale fløy. Philippe likner på mange måter sin...
Fredag 19. mai 2017
• Historiker Trond Nordby drøftet i Klassekampen 16. mai hvordan kongemakten er beskrevet i Grunnloven. For eksempel står i det § 12: «Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en...
Torsdag 18. mai 2017
• Varsleren Chelsea Manning ble i går endelig løslatt fra militærfengselet i Fort Leavenworth i Kansas, nesten sju år etter at hun først ble pågrepet. Den tidligere etter­retningsanalytikeren sonet egentlig en dom på 35 år for å ha lekket...
Tirsdag 16. mai 2017
Eg er grana, mørk og stur.Du er bjørka. Du er brurunder fager himmel.Båe er vi norsk natur.Eg er molda, djup og svart.Du er såkorn,...
Mandag 15. mai 2017
• Det kan av og til virke som om den norske EØS-debatten er et særsyn i Europa. Det er den ikke. Norge er riktignok et av få land som er tilknyttet unionen gjennom en avtale som gir EU-retten forrang foran norsk lov, men EU utfordrer også...
Lørdag 13. mai 2017
• Overføringene til jordbruket på statsbudsjettet har under denne regjeringen økt med 223 millioner kroner siden 2014. Men justert for inflasjon har realverdien gått ned med 846 millioner kroner. Det viser tall fra Norges Bondelag, gjengitt...
Fredag 12. mai 2017
• På LO-kongressen understreket både Gerd Kristiansen og Ap-leder Jonas Gahr Støre betydningen av det faglig-politiske samarbeidet. Deres analyse var at årsaken til at sosialdemokratiske partier har mistet støtte i mange EU-land, skyldtes...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk