Finansminister Per Kristian Foss (H) var i går i Nord-Norge for å diskutere alternativer til dagens differensierte arbeidsgiveravgift. Aftenposten skrev i går at hele 30.000 arbeidsplasser kan gå tapt som følge av bortfallet av dagens ordning. Foss ønsker å berge næringslivet med innføring av alternative støttetiltak.

Uansett hvilke tiltak som gjennomføres vil et ukjent tusentalls personer bli sagt opp når ordningen forsvinner. Dette hevder Arild Hervik ved Møreforskning overfor Klassekampen.

Hervik arbeider med en rapport som skal skissere opp eventuelle tiltak som kan erstatte den differensierte arbeidsgiveravgiften. Konklusjonen så langt er at minst 3100 bedrifter vil bli nødt til å si opp ansatte når ordningen forsvinner. Dette etter at nye tiltak erstatter den gamle ordningen.

Hovedinnholdet i forslagene som Møreforskning så langt har kommet fram til at tiltak som kan erstatte dagens ordning kretser rundt nye bidragssystem, transporttillegg og økte salgspriser. Alt for å forhindre at personell blir sagt opp.

? De fleste bedrifter vil kunne bli hjulpet av disse løsningene, forteller Arild Hervik til Klassekampen.

? Hele den offentlige sektoren kan lett få tilbake sine penger av staten gjennom bidrag. Da er de ute av problemet, sier Hervik.

Det er heller ikke alle som må betale arbeidsgiveravgift med den nye ordningen. EU har et tak som sikrer at en bedrift kan ha tilsvarende syv personer ansatte uten å måtte betale for dem. Der hvor det allerede finnes en lav avgift, kan bedriftene ha noe flere ansatte før taket er nådd. På den måten reddes de minste bedriftene fra avgiftene som ellers kunne ha drevet dem i konkurs.

? Grunnen til at EU har disse reglene er jo at de vil forhindre at større bedrifter kan få fordeler i Norge, legger Hervik til.

Noen får ikke hjelp

Møreforskning foreslår også at staten skal begynne å gi transportstøtte igjen. Det kan blant annet hjelpe fiskerinæringa.

Etter alle disse tiltakene finnes det 3100 bedrifter igjen som ikke ser ut til å kunne få noe støtte. Det er innen bransjer hvor det er vanskelig å øke priser for å kompensere kostnadene. Mest rammes litt større bedrifter, spesielt innen hotell- og restaurantbransjen og bygg og anlegg. De havner i et mellomsjikt hvor de ikke kan få støtte men må betale avgifter.

Til sammen må disse bedriftene da betale et beløp på to milliarder kroner.

? Hovedprinsippet er falt, men jeg mener det skal være mulig å forhandle oss fram til ordninger vi kan leve med. Det vil for eksempel være et definisjonsspørsmål om hotellnæringen er i direkte konkurranse med utlandet. Vi får bare ta kostnaden ved at byråkratiet må ta jobben med å definere grensene for framtidige støtteordninger for distriktene. EØS-avtalen er i hovedsak positiv for Norge. At den også gir oss noen ulemper, må vi bare leve med, sier Per-Kristian Foss til NTB.

Finansminister Per Kristian Foss (H) var i går i Nord-Norge for å diskutere alternativer til dagens differensierte arbeidsgiveravgift. Aftenposten skrev i går at hele 30.000 arbeidsplasser kan gå tapt som følge av bortfallet av dagens ordning. Foss ønsker å berge næringslivet med innføring av alternative støttetiltak.

Uansett hvilke tiltak som gjennomføres vil et ukjent tusentalls personer bli sagt opp når ordningen forsvinner. Dette hevder Arild Hervik ved Møreforskning overfor Klassekampen.

Hervik arbeider med en rapport som skal skissere opp eventuelle tiltak som kan erstatte den differensierte arbeidsgiveravgiften. Konklusjonen så langt er at minst 3100 bedrifter vil bli nødt til å si opp ansatte når ordningen forsvinner. Dette etter at nye tiltak erstatter den gamle ordningen.

Hovedinnholdet i forslagene som Møreforskning så langt har kommet fram til at tiltak som kan erstatte dagens ordning kretser rundt nye bidragssystem, transporttillegg og økte salgspriser. Alt for å forhindre at personell blir sagt opp.

? De fleste bedrifter vil kunne bli hjulpet av disse løsningene, forteller Arild Hervik til Klassekampen.

? Hele den offentlige sektoren kan lett få tilbake sine penger av staten gjennom bidrag. Da er de ute av problemet, sier Hervik.

Det er heller ikke alle som må betale arbeidsgiveravgift med den nye ordningen. EU har et tak som sikrer at en bedrift kan ha tilsvarende syv personer ansatte uten å måtte betale for dem. Der hvor det allerede finnes en lav avgift, kan bedriftene ha noe flere ansatte før taket er nådd. På den måten reddes de minste bedriftene fra avgiftene som ellers kunne ha drevet dem i konkurs.

? Grunnen til at EU har disse reglene er jo at de vil forhindre at større bedrifter kan få fordeler i Norge, legger Hervik til.

Noen får ikke hjelp
Møreforskning foreslår også at staten skal begynne å gi transportstøtte igjen. Det kan blant annet hjelpe fiskerinæringa.

Etter alle disse tiltakene finnes det 3100 bedrifter igjen som ikke ser ut til å kunne få noe støtte. Det er innen bransjer hvor det er vanskelig å øke priser for å kompensere kostnadene. Mest rammes litt større bedrifter, spesielt innen hotell- og restaurantbransjen og bygg og anlegg. De havner i et mellomsjikt hvor de ikke kan få støtte men må betale avgifter.
Til sammen må disse bedriftene da betale et beløp på to milliarder kroner.

? Hovedprinsippet er falt, men jeg mener det skal være mulig å forhandle oss fram til ordninger vi kan leve med. Det vil for eksempel være et definisjonsspørsmål om hotellnæringen er i direkte konkurranse med utlandet. Vi får bare ta kostnaden ved at byråkratiet må ta jobben med å definere grensene for framtidige støtteordninger for distriktene. EØS-avtalen er i hovedsak positiv for Norge. At den også gir oss noen ulemper, må vi bare leve med, sier Per-Kristian Foss til NTB.