Et kjernepunkt i EUs krav i Gats-forhandlingene er at «miljøtjenester» omdefineres. Slik kommer vann til menneskelig bruk og håndtering av avfallsvann inn som en ny sektor som skal omfattes av Gats-avtalen. I tillegg til å innføre dette nye prinsippet, stiller EU krav til 72 land om at de må forplikte seg til å åpne opp vannsektoren for konkurranse i denne forhandlingsrunden.Blant de 72 det skal forhandles med, er det en del store og rike land, som Canada, Australia og USA. Gigantene India og Kina er med på listen, sammen med folkerike stater som Indonesia og Brasil. Også blant de aller fattigste smålandene vil EU åpne vann for fri konkurranse, i land som Rwanda, Mosambik og Honduras.Flere av landene EU stiller krav til i Gats-forhandlingene har i dag vannsystemer drevet etter andre prinsipper enn fortjeneste, og flere steder fungerer det bra. Dersom disse landene går med på kravene fra EU vil de ikke ha mulighet til å overføre de gode erfaringene med vanndistribusjon til nye steder uten å måtte konkurrere med europeiske multinasjonale selskaper (se egen sak).Kooperativer forbudtI forkant av Gats-forhandlingene har EU hevdet at det var uaktuelt å komme med forhandlingsutspill til utviklingsland som ikke klart var til økonomisk fordel for landene. Det engelske handelsdepartementet har også forsikret kritikere om at offentlig helsevesen og vanntjenester ikke ville bli truet, og at de trolig ville bli holdt utenfor Gats.Når listen over krav nå er kommet på bordet er det klart at det er andre hensyn som har vunnet fram. Får EU viljen sin i forhandlingene skal det ikke lenger være tillatt for landene å organisere vanntjenester ut fra et større, samfunnsmessig perspektiv.Et eksempel er Bolivia, der byen Santa Cruz går for å ha et av de mest veldrevne vannselskapene i Latin-Amerika, og er det eneste større urbane senteret i verden der et kooperativ står ansvarlig for vanntilførsel. Nå krever EU at Bolivia forplikter seg til å åpne sitt vannsystem for fri konkurranse. Går den bolivianske regjeringen med på dette kan eksperimentet Santa Cruz snart ta slutt. Kooperativer står i motstrid til full markedsadgang innenfor Gats-reglene, fordi de reserverer markedet for enheter som drives uten profittmotiv. Det vil også bli ulovlig innenfor Gats-reglene å forsøke å gjenta suksessen i andre bolivianske lokalsamfunn.Vel fungerendeFlere land EU retter sine krav mot har i dag offentlige ordninger som er anerkjent som «vel fungerende», men som vil måtte åpne for private aktører dersom EU-kravene i Gats-forhandlingene vinner fram.Blant disse landene er det afrikanske landet Botswana, som siden 1970 har hatt et statlig eid vannselskap. Dette selskapet drives etter forretningsmessige prinsipper, og fastsetter priser til innbyggerne og andre kunder ut fra en tanke om at landets forbrukere skal skjermes og at alle skal ha tilgang til vann.Kamp ulovligHeller ikke land der befolkningen har tatt opp kampen mot privatisering av vann ? med påfølgende inntog av utenlandske firmaer ? er unntatt fra EUs liste. Det å gjøre om beslutninger om privatisering vil ikke lenger være mulig dersom EUs Gats-krav vinner fram, fordi det vil være ulovlig å skjerme de aktuelle sektorene for konkurransen.Det finnes mange eksempler på at slike lokale kamper har vunnet fram. Det mest kjente er Bolivia, der befolkningen i landets tredje største by, Cochabamba med 500.000 innbyggere, klarte å presse myndighetene til å trekke tilbake en vannkontrakt som var tildelt et konsortium ledet av giganten Bechtel Enterprises. Årsaken til protestene var at prisene økte med opp mot 200 prosent som følge av privatiseringen.Også i Panama førte streiker og demonstrasjoner til at presidenten i 1998 gikk tilbake på sine planer om å privatisere vannet. Lenger sør i Amerika stemte parlamentet i Paraguay i fjor ned forslag om å privatisere det statlige vannselskapet.espen.laukeland@klassekampen.no

Et kjernepunkt i EUs krav i Gats-forhandlingene er at «miljøtjenester» omdefineres. Slik kommer vann til menneskelig bruk og håndtering av avfallsvann inn som en ny sektor som skal omfattes av Gats-avtalen. I tillegg til å innføre dette nye prinsippet, stiller EU krav til 72 land om at de må forplikte seg til å åpne opp vannsektoren for konkurranse i denne forhandlingsrunden.Blant de 72 det skal forhandles med, er det en del store og rike land, som Canada, Australia og USA. Gigantene India og Kina er med på listen, sammen med folkerike stater som Indonesia og Brasil. Også blant de aller fattigste smålandene vil EU åpne vann for fri konkurranse, i land som Rwanda, Mosambik og Honduras.Flere av landene EU stiller krav til i Gats-forhandlingene har i dag vannsystemer drevet etter andre prinsipper enn fortjeneste, og flere steder fungerer det bra. Dersom disse landene går med på kravene fra EU vil de ikke ha mulighet til å overføre de gode erfaringene med vanndistribusjon til nye steder uten å måtte konkurrere med europeiske multinasjonale selskaper (se egen sak). Kooperativer forbudtI forkant av Gats-forhandlingene har EU hevdet at det var uaktuelt å komme med forhandlingsutspill til utviklingsland som ikke klart var til økonomisk fordel for landene. Det engelske handelsdepartementet har også forsikret kritikere om at offentlig helsevesen og vanntjenester ikke ville bli truet, og at de trolig ville bli holdt utenfor Gats.Når listen over krav nå er kommet på bordet er det klart at det er andre hensyn som har vunnet fram. Får EU viljen sin i forhandlingene skal det ikke lenger være tillatt for landene å organisere vanntjenester ut fra et større, samfunnsmessig perspektiv.Et eksempel er Bolivia, der byen Santa Cruz går for å ha et av de mest veldrevne vannselskapene i Latin-Amerika, og er det eneste større urbane senteret i verden der et kooperativ står ansvarlig for vanntilførsel. Nå krever EU at Bolivia forplikter seg til å åpne sitt vannsystem for fri konkurranse. Går den bolivianske regjeringen med på dette kan eksperimentet Santa Cruz snart ta slutt. Kooperativer står i motstrid til full markedsadgang innenfor Gats-reglene, fordi de reserverer markedet for enheter som drives uten profittmotiv. Det vil også bli ulovlig innenfor Gats-reglene å forsøke å gjenta suksessen i andre bolivianske lokalsamfunn. Vel fungerendeFlere land EU retter sine krav mot har i dag offentlige ordninger som er anerkjent som «vel fungerende», men som vil måtte åpne for private aktører dersom EU-kravene i Gats-forhandlingene vinner fram.Blant disse landene er det afrikanske landet Botswana, som siden 1970 har hatt et statlig eid vannselskap. Dette selskapet drives etter forretningsmessige prinsipper, og fastsetter priser til innbyggerne og andre kunder ut fra en tanke om at landets forbrukere skal skjermes og at alle skal ha tilgang til vann. Kamp ulovligHeller ikke land der befolkningen har tatt opp kampen mot privatisering av vann ? med påfølgende inntog av utenlandske firmaer ? er unntatt fra EUs liste. Det å gjøre om beslutninger om privatisering vil ikke lenger være mulig dersom EUs Gats-krav vinner fram, fordi det vil være ulovlig å skjerme de aktuelle sektorene for konkurransen.Det finnes mange eksempler på at slike lokale kamper har vunnet fram. Det mest kjente er Bolivia, der befolkningen i landets tredje største by, Cochabamba med 500.000 innbyggere, klarte å presse myndighetene til å trekke tilbake en vannkontrakt som var tildelt et konsortium ledet av giganten Bechtel Enterprises. Årsaken til protestene var at prisene økte med opp mot 200 prosent som følge av privatiseringen.Også i Panama førte streiker og demonstrasjoner til at presidenten i 1998 gikk tilbake på sine planer om å privatisere vannet. Lenger sør i Amerika stemte parlamentet i Paraguay i fjor ned forslag om å privatisere det statlige vannselskapet.espen.laukeland@klassekampen.no