EU har avvist alle krav om åpenhet rundt hvilke krav de stiller til hvilke land i Gats-forhandlingene. I dag offentliggjøres de for første gang, på tross av at EU fortsatt nekter offentligheten innsyn.

Det er det kanadiske uavhengige instituttet Polaris Institute som i dag lekker det som ifølge instituttet skal være EUs krav i forhandlingene. Klassekampen sitter med en kopi av dokumentene og kan i dag presentere innholdet.

Gjennom 109 dokumenter beskrives det hvilke krav om forpliktelser for liberalisering som stilles overfor like mange land. 94 av de 109 landene er såkalte utviklingsland og/eller land med strukturelle endringer i økonomien.

Kravene om liberalisering retter seg inn mot en rekke sektorer som finanssektoren, energisektoren, turisme, posttjenester, vannforsyning og transport.

Lover og reguleringer som setter hindre for liberalisering vil bli satt under press. Som for eksempel i Malaysia der lovverket gjør at salg av jordeiendom kan nektes dersom intensjonen er spekulativ og utenlandsk overtakelse av selskaper krever godkjenning fra myndighetene.

? Det som nå blir blottstilt er dramatisk og det er en skam at det må bli kjent på denne måten.

Dette sier Asbjørn Wahl til Klassekampen.

? Avslører hykleri

Wahl er leder av aksjonen For Velferdsstaten og styremedlem i Attac Norge. Han har lest deler av den massive dokumentbunken og sier til Klassekampen at han kan forstå hvorfor EU ønsker å holde kravene hemmelig.

? Dette avslører hykleri, dobbeltmoral og åpne løgner i retorikken fra EU, sier han.

Wahl viser til sitater fra offentlig hold i EU der det heter at offentlig sektor og utviklingsland ikke skal angripes.

? Over 90 prosent av kravene som stilles er mot utviklingsland, påpeker Wahl.

EUs krav om liberalisering retter seg spesielt inn mot energi-, transport- og vannsektoren, sektorer der europeiske selskaper er dominerende internasjonalt.

? Dette er ingenting annet enn et massivt angrep på økonomien i disse landene for å sikre interessene til sterke europeiske selskaper.

Vannforsyning

Wahl peker på at vann i framtida vil bli mangelvare og at det derfor ligger enorme muligheter for profitt dersom den statlige kontrollen over vannet fjernes.

? EU stiller nå krav overfor land som har hatt sterke interne konflikter for å hindre privatisering av vannforsyningen og som har reversert privatsering i sektoren, sier Wahl.

Alle land som deltar i Gats-forhandlingene har mulighet til å legge inn visse begrensninger på eierskap og lignende for liberaliseringen. Wahl viser til at det fra offentlig hold argumenteres positivt for muligheten til å legge inn begrensninger samtidig som EU-dokumentene viser at EU nå krever begrensninger som land la inn ved forrige korsvei fjernet.

De kreves fjernet over en lav sko, slik Wahl uttrykker det. Han legger til:

? Dette står i grotesk motsetning til den handelspolitiske nytalen de har lært seg de siste årene.

Kooperativer

Blant landene EU stiller krav overfor er land som i dag har sterke kooperative virksomheter bygd opp av fagbevegelse og andre folkelige bevegelser.

? Dette er kooperativer som fungerer bra, sier Wahl.

Kooperativene er avhengig av en egen lovbeskyttelse og vil ifølge Wahl få store problemer dersom EU vinner gjennom med sine krav fordi de vil være i strid med Gats-regelverket.

? De som argumenterer for at vi trenger regulering av handel og investeringer gjennom WTO må få opp øynene, sier Wahl og legger til:

? Gjennom Gats-forhandlingene begrenses de folkevalgtes makt og den deles ut til kapitalinteressene. Dette skjer systematisk, sier Wahl.

Et av områdene EU stiller vidtgående krav innen er finansielle tjenester som bank og forsikring. Overfor hele 84 land krever EU liberalisering av slike tjenester. Wahl trekker fram dette som et eksempel på hvordan landenes mulighet til styring begrenses dersom EU vinner gjennom.

? Det er det motsatte vi trenger nå, mener Wahl og trekker fram hvordan finansmarkedene preges av spekulasjonsøkonomien.

Aktualiserer krav

Asbjørn Wahl mener lekkasjen av EU-dokumentene aktualiserer kravet om full åpenhet fra den norske regjeringa over hvilke krav Norge stiller overfor hvilke land.

Utenriksdepartementet offentliggjorde nylig et sammendrag over hvilke krav som er stilt overfor Norge. EU har også tidligere offentliggjort et slikt sammendrag.

Dokumentene som nå blir offentliggjort viser ifølge Wahl at sammendraget overhodet ikke dekker realitetene, og at kravet om full åpenhet fra Norge dermed aktualiseres ytterligere.

? Jeg venter også med stor spenning på at representanter for det radikale ja til EU skal stå fram og forklare dette voldsomme angrepet på demokratiet og offentlige tjenester, avslutter Wahl.

EU-kravene

Av de 109 landene EU retter krav mot i Gats-forhandlingene regnes 94 som utviklingsland eller overgangsøkonomier.

EU stiller krav innenfor en rekke sektorer. De viktigste er telekommunikasjon, annen kommunikasjon, byggevirksomhet, distribusjon, miljø (inkludert vanntjenester), finanstjenester, turisme, kultur, transport og energisektoren. Ingen land får krav om å åpne sine helsesektorer for europeiske selskaper, og det er kun USA som får krav på utdanningssektoren.

Mange av de aller fattigste landene, de såkalte LDC-landene, har fått krav mot seg innen flere sektorer. Angola og Tanzania får krav på 7 sektorer, mens Bangladesh, Madagaskar og Mosambik får krav i seks ulike sektorer.

20 LDC-land har fått krav om å åpne sine finansielle sektorer. Til sammen 84 land møtes med slike krav. Sju LDC-land har fått krav innen miljø (som omfatter vann), fem innen turisme og 17 på transportsektoren.

Ett av landene EU vil skal åpne vannforsyning for europeiske selskaper er Brasil. I dag har 3800 av 5517 brasilianske samfunn offentlig vannforsyning, og 25 av 27 provinshovedsteder har offentlig eide vannselskaper. Denne modellen vil være ulovlig innenfor Gats-regelsverket.

Colombia er et av de 106 landene som får krav mot seg på telekommunikasjon, et land der det har stått harde kamper lokalt mot frislipp på denne sektoren. I byen Cali har det sivile samfunnet motsatt seg at den offentlige tilbyderen av tele, vann og strøm bygges ned og markedene liberaliseres. Under EUs Gats-regelverk vil det bli ulovlig å beskytte et slikt selskap.

I sitt krav til Malaysia på forsikringsbransjen angriper EU ordningen der Malaysia verner sine banker og forsikringsselskaper mot utenlandske selskaper. Dette vernet kjempet Malaysia igjennom under Gats-forhandlingene i 1997.

India er et av landene som har regler som setter restriksjoner på utenlandske firmaers virksomhet innen turisme. EU krever at det ikke lenger skal være påkrevd at reiseselskaper opererer gjennom en indisk samarbeidspartner.

En lang rekke land vil måtte endre viktige lover som i dag beskytter det lokale næringslivet og arbeidsplassene. Noen eksempler: Chiles lov som krever at investorer ansetter 85 prosent chilenere når de etablerer seg i landet, den botswanske loven som gir landets innbyggere forrang ved kjøp av verdier i landet som eies av utlendinger, Jordans lov mot at utenlandske firmaer handler med eiendom og Kameruns lov som krever at for hver 10.000 amerikanske dollar som investerer må skape minst en arbeidsplass lokalt.

espen.laukeland@klassekampen.no

EU har avvist alle krav om åpenhet rundt hvilke krav de stiller til hvilke land i Gats-forhandlingene. I dag offentliggjøres de for første gang, på tross av at EU fortsatt nekter offentligheten innsyn.

Det er det kanadiske uavhengige instituttet Polaris Institute som i dag lekker det som ifølge instituttet skal være EUs krav i forhandlingene. Klassekampen sitter med en kopi av dokumentene og kan i dag presentere innholdet.

Gjennom 109 dokumenter beskrives det hvilke krav om forpliktelser for liberalisering som stilles overfor like mange land. 94 av de 109 landene er såkalte utviklingsland og/eller land med strukturelle endringer i økonomien.

Kravene om liberalisering retter seg inn mot en rekke sektorer som finanssektoren, energisektoren, turisme, posttjenester, vannforsyning og transport.

Lover og reguleringer som setter hindre for liberalisering vil bli satt under press. Som for eksempel i Malaysia der lovverket gjør at salg av jordeiendom kan nektes dersom intensjonen er spekulativ og utenlandsk overtakelse av selskaper krever godkjenning fra myndighetene.

? Det som nå blir blottstilt er dramatisk og det er en skam at det må bli kjent på denne måten.

Dette sier Asbjørn Wahl til Klassekampen.

? Avslører hykleri
Wahl er leder av aksjonen For Velferdsstaten og styremedlem i Attac Norge. Han har lest deler av den massive dokumentbunken og sier til Klassekampen at han kan forstå hvorfor EU ønsker å holde kravene hemmelig.

? Dette avslører hykleri, dobbeltmoral og åpne løgner i retorikken fra EU, sier han.

Wahl viser til sitater fra offentlig hold i EU der det heter at offentlig sektor og utviklingsland ikke skal angripes.

? Over 90 prosent av kravene som stilles er mot utviklingsland, påpeker Wahl.

EUs krav om liberalisering retter seg spesielt inn mot energi-, transport- og vannsektoren, sektorer der europeiske selskaper er dominerende internasjonalt.

? Dette er ingenting annet enn et massivt angrep på økonomien i disse landene for å sikre interessene til sterke europeiske selskaper.

Vannforsyning
Wahl peker på at vann i framtida vil bli mangelvare og at det derfor ligger enorme muligheter for profitt dersom den statlige kontrollen over vannet fjernes.

? EU stiller nå krav overfor land som har hatt sterke interne konflikter for å hindre privatisering av vannforsyningen og som har reversert privatsering i sektoren, sier Wahl.

Alle land som deltar i Gats-forhandlingene har mulighet til å legge inn visse begrensninger på eierskap og lignende for liberaliseringen. Wahl viser til at det fra offentlig hold argumenteres positivt for muligheten til å legge inn begrensninger samtidig som EU-dokumentene viser at EU nå krever begrensninger som land la inn ved forrige korsvei fjernet.

De kreves fjernet over en lav sko, slik Wahl uttrykker det. Han legger til:

? Dette står i grotesk motsetning til den handelspolitiske nytalen de har lært seg de siste årene.

Kooperativer
Blant landene EU stiller krav overfor er land som i dag har sterke kooperative virksomheter bygd opp av fagbevegelse og andre folkelige bevegelser.

? Dette er kooperativer som fungerer bra, sier Wahl.

Kooperativene er avhengig av en egen lovbeskyttelse og vil ifølge Wahl få store problemer dersom EU vinner gjennom med sine krav fordi de vil være i strid med Gats-regelverket.

? De som argumenterer for at vi trenger regulering av handel og investeringer gjennom WTO må få opp øynene, sier Wahl og legger til:

? Gjennom Gats-forhandlingene begrenses de folkevalgtes makt og den deles ut til kapitalinteressene. Dette skjer systematisk, sier Wahl.

Et av områdene EU stiller vidtgående krav innen er finansielle tjenester som bank og forsikring. Overfor hele 84 land krever EU liberalisering av slike tjenester. Wahl trekker fram dette som et eksempel på hvordan landenes mulighet til styring begrenses dersom EU vinner gjennom.

? Det er det motsatte vi trenger nå, mener Wahl og trekker fram hvordan finansmarkedene preges av spekulasjonsøkonomien.

Aktualiserer krav
Asbjørn Wahl mener lekkasjen av EU-dokumentene aktualiserer kravet om full åpenhet fra den norske regjeringa over hvilke krav Norge stiller overfor hvilke land.

Utenriksdepartementet offentliggjorde nylig et sammendrag over hvilke krav som er stilt overfor Norge. EU har også tidligere offentliggjort et slikt sammendrag.

Dokumentene som nå blir offentliggjort viser ifølge Wahl at sammendraget overhodet ikke dekker realitetene, og at kravet om full åpenhet fra Norge dermed aktualiseres ytterligere.

? Jeg venter også med stor spenning på at representanter for det radikale ja til EU skal stå fram og forklare dette voldsomme angrepet på demokratiet og offentlige tjenester, avslutter Wahl.
EU-kravene
Av de 109 landene EU retter krav mot i Gats-forhandlingene regnes 94 som utviklingsland eller overgangsøkonomier.
EU stiller krav innenfor en rekke sektorer. De viktigste er telekommunikasjon, annen kommunikasjon, byggevirksomhet, distribusjon, miljø (inkludert vanntjenester), finanstjenester, turisme, kultur, transport og energisektoren. Ingen land får krav om å åpne sine helsesektorer for europeiske selskaper, og det er kun USA som får krav på utdanningssektoren.
Mange av de aller fattigste landene, de såkalte LDC-landene, har fått krav mot seg innen flere sektorer. Angola og Tanzania får krav på 7 sektorer, mens Bangladesh, Madagaskar og Mosambik får krav i seks ulike sektorer.
20 LDC-land har fått krav om å åpne sine finansielle sektorer. Til sammen 84 land møtes med slike krav. Sju LDC-land har fått krav innen miljø (som omfatter vann), fem innen turisme og 17 på transportsektoren.
Ett av landene EU vil skal åpne vannforsyning for europeiske selskaper er Brasil. I dag har 3800 av 5517 brasilianske samfunn offentlig vannforsyning, og 25 av 27 provinshovedsteder har offentlig eide vannselskaper. Denne modellen vil være ulovlig innenfor Gats-regelsverket.
Colombia er et av de 106 landene som får krav mot seg på telekommunikasjon, et land der det har stått harde kamper lokalt mot frislipp på denne sektoren. I byen Cali har det sivile samfunnet motsatt seg at den offentlige tilbyderen av tele, vann og strøm bygges ned og markedene liberaliseres. Under EUs Gats-regelverk vil det bli ulovlig å beskytte et slikt selskap.
I sitt krav til Malaysia på forsikringsbransjen angriper EU ordningen der Malaysia verner sine banker og forsikringsselskaper mot utenlandske selskaper. Dette vernet kjempet Malaysia igjennom under Gats-forhandlingene i 1997.
India er et av landene som har regler som setter restriksjoner på utenlandske firmaers virksomhet innen turisme. EU krever at det ikke lenger skal være påkrevd at reiseselskaper opererer gjennom en indisk samarbeidspartner.
En lang rekke land vil måtte endre viktige lover som i dag beskytter det lokale næringslivet og arbeidsplassene. Noen eksempler: Chiles lov som krever at investorer ansetter 85 prosent chilenere når de etablerer seg i landet, den botswanske loven som gir landets innbyggere forrang ved kjøp av verdier i landet som eies av utlendinger, Jordans lov mot at utenlandske firmaer handler med eiendom og Kameruns lov som krever at for hver 10.000 amerikanske dollar som investerer må skape minst en arbeidsplass lokalt.

espen.laukeland@klassekampen.no