Både Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp er tilstede i Irak og nabolandene og har signalisert at de nå vil øke beredskapen på det humanitære feltet i tilfelle en krig. Men ettersom Utenriksdepartementet (UD) ikke vil støtte med midler, må organisasjonene ta penger fra andre prosjekter.

? Vi har fått penger til langsiktige programmer, blant annet et helsesenter. Men vi har ikke fått noe til en humanitær beredskap, derfor bruker vi 15 millioner av våre reservemidler, sier kommunikasjonssjef i Norges Røde Kors Herborg Bryn.

Feil signal

? Hva oppgir UD som begrunnelse for dette?

? Forklaringen er at en beredskapsøkning gir feil signal. Røde Kors håper jo selvfølgelig også på en fredelig løsning, men vi konstaterer at det gjøres militære forberedelser. Det ville være uansvarlig av oss å ikke forberede oss på en humanitær innsats. Det skal ikke mye til før man har en humanitær katastrofe i Irak, påpeker Bryn.

Han forteller at Røde Kors i regionen samarbeider tett med lokale Røde Halvmåne om en beredskap. Norges Røde Kors har bidratt med å utruste nødhjelpslagre inne i Irak.

? Ekko av EU

Heller ikke Norsk Folkehjelp har sett noen nødhjelpskroner fra UD.

? UD sier offisielt de jobber for en fredelig løsning og at å skulle gi nødhjelp ville være et signal om krig, dette er et ekko av holdningen i EU som heller ikke har satt opp noen beredskap. Men det kan jo fort bli en forferdelig humanitær situasjon, da må alle være forberedt, mener Ketil Volden, ansvarlig for Midtøsten-regionen hos Norsk Folkehjelp.

Folkehjelpa er tilstede i de kurdiske områdene i Nord-Irak og jobber tett med lokale organisasjoner der. Volden forteller at det er et problem at FN ikke jobber sammen med organisasjonene og tror dette skyldes en stille overenskomst mellom regimet og FN. Det irakiske regimet ser ikke med blide øyne på organisasjoner som jobber blant kurderne i nord.

Paradoks

? Kurderne er spesielt utsatt. De kurdiske myndighetene er ikke vant til å håndtere krisesituasjoner. De har ingen midler om en krig skulle utløse en katastrofe, sier Volden, og legger til at de pengene Norsk Folkehjelp har fått av UD er gått til prosjekter for å styrke demokratiseringsarbeidet i Nord-Irak.

? Det er en manglende balanse mellom det som nå brukes på militær opptrapping og det som brukes på humanitær beredskap. Dette er et stort paradoks. Man vet jo at det først og fremst er sivilbefolkningen som vil bli skadelidende om en krig bryter løs, men man gjør mye mer for å forberede en krig enn å motvirke en katastrofe, mener Volden

Både Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp er tilstede i Irak og nabolandene og har signalisert at de nå vil øke beredskapen på det humanitære feltet i tilfelle en krig. Men ettersom Utenriksdepartementet (UD) ikke vil støtte med midler, må organisasjonene ta penger fra andre prosjekter.

? Vi har fått penger til langsiktige programmer, blant annet et helsesenter. Men vi har ikke fått noe til en humanitær beredskap, derfor bruker vi 15 millioner av våre reservemidler, sier kommunikasjonssjef i Norges Røde Kors Herborg Bryn.

Feil signal
? Hva oppgir UD som begrunnelse for dette?

? Forklaringen er at en beredskapsøkning gir feil signal. Røde Kors håper jo selvfølgelig også på en fredelig løsning, men vi konstaterer at det gjøres militære forberedelser. Det ville være uansvarlig av oss å ikke forberede oss på en humanitær innsats. Det skal ikke mye til før man har en humanitær katastrofe i Irak, påpeker Bryn.

Han forteller at Røde Kors i regionen samarbeider tett med lokale Røde Halvmåne om en beredskap. Norges Røde Kors har bidratt med å utruste nødhjelpslagre inne i Irak.

? Ekko av EU
Heller ikke Norsk Folkehjelp har sett noen nødhjelpskroner fra UD.

? UD sier offisielt de jobber for en fredelig løsning og at å skulle gi nødhjelp ville være et signal om krig, dette er et ekko av holdningen i EU som heller ikke har satt opp noen beredskap. Men det kan jo fort bli en forferdelig humanitær situasjon, da må alle være forberedt, mener Ketil Volden, ansvarlig for Midtøsten-regionen hos Norsk Folkehjelp.

Folkehjelpa er tilstede i de kurdiske områdene i Nord-Irak og jobber tett med lokale organisasjoner der. Volden forteller at det er et problem at FN ikke jobber sammen med organisasjonene og tror dette skyldes en stille overenskomst mellom regimet og FN. Det irakiske regimet ser ikke med blide øyne på organisasjoner som jobber blant kurderne i nord.

Paradoks
? Kurderne er spesielt utsatt. De kurdiske myndighetene er ikke vant til å håndtere krisesituasjoner. De har ingen midler om en krig skulle utløse en katastrofe, sier Volden, og legger til at de pengene Norsk Folkehjelp har fått av UD er gått til prosjekter for å styrke demokratiseringsarbeidet i Nord-Irak.

? Det er en manglende balanse mellom det som nå brukes på militær opptrapping og det som brukes på humanitær beredskap. Dette er et stort paradoks. Man vet jo at det først og fremst er sivilbefolkningen som vil bli skadelidende om en krig bryter løs, men man gjør mye mer for å forberede en krig enn å motvirke en katastrofe, mener Volden