Det har vært uttalt fra militære eksperter gjentatte ganger de siste ukene: Så lenge Norge deltar med F-16-fly i krigen i Afghanistan, har ikke Luftforsvaret kapasitet til å sende bombefly i et angrep på Irak.

Styrkebidraget, som er stasjonert på Manas-basen i Kirgisistan, består av seks F-16, samt piloter og et omfattende støtteapparat på bakken. Flyene inngår i en rotasjonsordning med tre skift, så totalt er store deler av F-16-skvadron 335, som er egnet for internasjonale operasjoner, bundet opp.

Dette har gjort det uaktuelt å diskutere F-16-bidrag til den forestående bombingen av Irak.

Når krigen mot Irak ble utsatt med noen uker, og det går mot en avslutning av F-16-bidraget i Afghanistan-krigen, er dette kapasitetsmessige hinderet fjernet. Regjeringen vil dermed ha flere muligheter å velge mellom, når den skal besvare USAs forespørsel om hva Norge kan bidra med i krigen.

Regjeringen har stilt seg åpen for å bidra, men har valgt å ikke besvare henvendelsen før saken er ferdigbehandlet i FNs sikkerhetsråd.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold besøkte tirsdag denne uken Manas-basen for å inspisere de norske styrkene. Hun slapp samtidig nyheten om at de norske bidragene i krigen vil bli endret.

Spør Stortinget

Som planlagt trekker det norske F-16-detasjementet seg ut av operasjon Enduring Freedom (OEF). Formelt skal det skje 1. april. Reelt kan det kanskje skje noen dager før.

Det norske bidraget er et samarbeid med Danmark og Nederland. Danmark har besluttet å forlenge engasjementet, mens Nederland foreløpig ikke har gitt endelig bekreftelse.

? Da har vi vært i seks måneder, som er hva vi har forpliktet oss til. Nå skal det sies at Stortinget ikke har foretatt den endelige sluttbehandling i dette spørsmålet, men vi har hele tiden planlagt med 1. april som sluttdato. Med tre til seks måneders rotasjon klarer også et lite land som vårt å bidra, sier Krohn Devold i en kommentar på Forsvarets hjemmesider.

Etter det Klassekampen kjenner til, er det ventet at regjeringen vil ta spørsmålet opp med Stortinget i den nærmeste framtid. Om endringene innebærer eksempelvis å sende et større antall norske spesialsoldater til Afghanistan, som skal delta i kamphandlingene i ulike hulekomplekser som pågår nå, trenger dette forberedelser.

Indirekte bidrag?

Klassekampen spurte Kjetil Bjørklund, forsvarspolitisk talsmann i SV, om en kommentar til at de norske F-16-flyene nå skal reise fra Kirgisistan. SV har arbeidet mot det norske bidraget i krigen, og er således positive til at bidraget ikke forlenges. Men gleden er ikke udelt.

? Det er et faktum at når vi avslutter et engasjement som dette, så frigjør vi styrker til mulig bruk i andre konflikter. Men man må ikke glemme at dersom regjeringen velger å gi bidrag til en krig mot Irak, må det være et flertall på Stortinget som gir sin tilslutning til det.

Bjørklund er også spent på hva forsvarsministeren mener skal skje i fortsettelsen.

? Hva er det meningen at Norge skal bidra med i Afghanistan nå? En aktuell problemstilling, er at vi setter inn styrker som kan bidra til å frigjøre amerikanske militære ressurser, som i sin tur brukes mot Irak. Personlig synes jeg det er like galt å bombe mennesker i Afghanistan som å gjøre det i Irak. Men det er betenkelig om vi yter en slags indirekte støtte på denne måten, uten å gjøre det åpent, mener Bjørklund.

Det har vært uttalt fra militære eksperter gjentatte ganger de siste ukene: Så lenge Norge deltar med F-16-fly i krigen i Afghanistan, har ikke Luftforsvaret kapasitet til å sende bombefly i et angrep på Irak.

Styrkebidraget, som er stasjonert på Manas-basen i Kirgisistan, består av seks F-16, samt piloter og et omfattende støtteapparat på bakken. Flyene inngår i en rotasjonsordning med tre skift, så totalt er store deler av F-16-skvadron 335, som er egnet for internasjonale operasjoner, bundet opp.

Dette har gjort det uaktuelt å diskutere F-16-bidrag til den forestående bombingen av Irak.

Når krigen mot Irak ble utsatt med noen uker, og det går mot en avslutning av F-16-bidraget i Afghanistan-krigen, er dette kapasitetsmessige hinderet fjernet. Regjeringen vil dermed ha flere muligheter å velge mellom, når den skal besvare USAs forespørsel om hva Norge kan bidra med i krigen.
Regjeringen har stilt seg åpen for å bidra, men har valgt å ikke besvare henvendelsen før saken er ferdigbehandlet i FNs sikkerhetsråd.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold besøkte tirsdag denne uken Manas-basen for å inspisere de norske styrkene. Hun slapp samtidig nyheten om at de norske bidragene i krigen vil bli endret.

Spør Stortinget
Som planlagt trekker det norske F-16-detasjementet seg ut av operasjon Enduring Freedom (OEF). Formelt skal det skje 1. april. Reelt kan det kanskje skje noen dager før.

Det norske bidraget er et samarbeid med Danmark og Nederland. Danmark har besluttet å forlenge engasjementet, mens Nederland foreløpig ikke har gitt endelig bekreftelse.

? Da har vi vært i seks måneder, som er hva vi har forpliktet oss til. Nå skal det sies at Stortinget ikke har foretatt den endelige sluttbehandling i dette spørsmålet, men vi har hele tiden planlagt med 1. april som sluttdato. Med tre til seks måneders rotasjon klarer også et lite land som vårt å bidra, sier Krohn Devold i en kommentar på Forsvarets hjemmesider.

Etter det Klassekampen kjenner til, er det ventet at regjeringen vil ta spørsmålet opp med Stortinget i den nærmeste framtid. Om endringene innebærer eksempelvis å sende et større antall norske spesialsoldater til Afghanistan, som skal delta i kamphandlingene i ulike hulekomplekser som pågår nå, trenger dette forberedelser.

Indirekte bidrag?
Klassekampen spurte Kjetil Bjørklund, forsvarspolitisk talsmann i SV, om en kommentar til at de norske F-16-flyene nå skal reise fra Kirgisistan. SV har arbeidet mot det norske bidraget i krigen, og er således positive til at bidraget ikke forlenges. Men gleden er ikke udelt.

? Det er et faktum at når vi avslutter et engasjement som dette, så frigjør vi styrker til mulig bruk i andre konflikter. Men man må ikke glemme at dersom regjeringen velger å gi bidrag til en krig mot Irak, må det være et flertall på Stortinget som gir sin tilslutning til det.

Bjørklund er også spent på hva forsvarsministeren mener skal skje i fortsettelsen.

? Hva er det meningen at Norge skal bidra med i Afghanistan nå? En aktuell problemstilling, er at vi setter inn styrker som kan bidra til å frigjøre amerikanske militære ressurser, som i sin tur brukes mot Irak. Personlig synes jeg det er like galt å bombe mennesker i Afghanistan som å gjøre det i Irak. Men det er betenkelig om vi yter en slags indirekte støtte på denne måten, uten å gjøre det åpent, mener Bjørklund.