Torsdag 12. februar la lederen for landbruksforhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO), Stuart Harbinson, fram sitt grunnlag for WTO-forhandlingene om ny verdensordning for handel med landbruksprodukter.

Nå har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) beregnet hvilken virkning dette vil ha for norsk landbruk, og det er katastrofale tall de legger fram.

Hvis Harbinsons forslag blir gjennomført uten tilpasninger vil det medføre at en gjennomsnittsbonde går med 25.000 kroner i underskudd hvert år, viser beregningen markedsdirektør Nils Kristian Nersten i NILF la fram i går.

Men det er de største brukene som vil få hardest medfart av WTO-forslaget.

Landbruket opererer med 25 ulike typer bruk, såkalte referansebruk, som blir brukt i teoretiske modeller når inntektene i landbruket skal vurderes. NILF har brukt disse referansebrukene når de skal vurdere skadevirkningene av WTO-forslaget.

Verst for de store

Det er de store brukene som kommer verst ut. En bonde med 2300 høner og 170 dekar korn vil gå med 175.000 kroner i underskudd i året. En melkebonde med 27,2 kuer vil gå med 49.200 kroner i underskudd, og en bonde med mer enn 400 dekar korn på Østlandet vil gå med 119.000 kroner i underskudd viser beregningene.

De største sauebøndene vil ha en liten oppgang i inntekten om forslaget blir en realitet.

For et gjennomsnittlig bruk vil inntekten falle fra 144.600 kroner til minus 25.100 kroner.

Det norske forslaget i WTO-forhandlingene er adskillig mer moderat, men vil like fullt føre til en inntektsnedgang i forhold til dagens situasjon. Leder i Norsk Bondelag, Bjarne A. Undheim, var da også svært fornøyd med landbruksminister Lars Sponheims innsats så langt i forhandlingene.

? Han har vært en landbruksminister med stor L, men nå er det viktig at han får støtte fra andre utenfor næringa, sa bondelagssjefen.

Tilpasninger

Undheim pekte på at en slik rasering av landbruket ikke bare vil ha betydning for bøndene, men at det vil ha store konsekvenser for leverandører til landbruket, for kulturlandskapet og også at et sammenbrudd i landbruket vil føre til at infrastrukturen i Norge vil forfalle.

Nersten fra NILF understreket under presentasjonen at det var tatt viktige forutsetninger når beregningene er foretatt. Hvis et slikt forslag var blitt vedtatt, ville det skjedd en stor tilpasning i landbruket mot de mest lønnsomme driftsformene.

Norske myndigheter ville hatt anledning til å gjøre noen endringer i tolltariffene. Ingen av disse endringene var med i beregningsgrunnlaget.

EU er også skeptiske til Harbinsons forslag, og mener at det vil favorisere blant annet USA. Men Undheim ville ikke love noen støtte til EU av den grunn. Bondelaget mener at mesteparten av maten Norge importerer, vil komme fra EU, USA og Australia hvis tollbarrierene fjernes.

24. til 28. februar er neste runde i forhandlingene.

Torsdag 12. februar la lederen for landbruksforhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO), Stuart Harbinson, fram sitt grunnlag for WTO-forhandlingene om ny verdensordning for handel med landbruksprodukter.

Nå har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) beregnet hvilken virkning dette vil ha for norsk landbruk, og det er katastrofale tall de legger fram.

Hvis Harbinsons forslag blir gjennomført uten tilpasninger vil det medføre at en gjennomsnittsbonde går med 25.000 kroner i underskudd hvert år, viser beregningen markedsdirektør Nils Kristian Nersten i NILF la fram i går.

Men det er de største brukene som vil få hardest medfart av WTO-forslaget.

Landbruket opererer med 25 ulike typer bruk, såkalte referansebruk, som blir brukt i teoretiske modeller når inntektene i landbruket skal vurderes. NILF har brukt disse referansebrukene når de skal vurdere skadevirkningene av WTO-forslaget.

Verst for de store
Det er de store brukene som kommer verst ut. En bonde med 2300 høner og 170 dekar korn vil gå med 175.000 kroner i underskudd i året. En melkebonde med 27,2 kuer vil gå med 49.200 kroner i underskudd, og en bonde med mer enn 400 dekar korn på Østlandet vil gå med 119.000 kroner i underskudd viser beregningene.

De største sauebøndene vil ha en liten oppgang i inntekten om forslaget blir en realitet.

For et gjennomsnittlig bruk vil inntekten falle fra 144.600 kroner til minus 25.100 kroner.

Det norske forslaget i WTO-forhandlingene er adskillig mer moderat, men vil like fullt føre til en inntektsnedgang i forhold til dagens situasjon. Leder i Norsk Bondelag, Bjarne A. Undheim, var da også svært fornøyd med landbruksminister Lars Sponheims innsats så langt i forhandlingene.

? Han har vært en landbruksminister med stor L, men nå er det viktig at han får støtte fra andre utenfor næringa, sa bondelagssjefen.

Tilpasninger
Undheim pekte på at en slik rasering av landbruket ikke bare vil ha betydning for bøndene, men at det vil ha store konsekvenser for leverandører til landbruket, for kulturlandskapet og også at et sammenbrudd i landbruket vil føre til at infrastrukturen i Norge vil forfalle.

Nersten fra NILF understreket under presentasjonen at det var tatt viktige forutsetninger når beregningene er foretatt. Hvis et slikt forslag var blitt vedtatt, ville det skjedd en stor tilpasning i landbruket mot de mest lønnsomme driftsformene.

Norske myndigheter ville hatt anledning til å gjøre noen endringer i tolltariffene. Ingen av disse endringene var med i beregningsgrunnlaget.

EU er også skeptiske til Harbinsons forslag, og mener at det vil favorisere blant annet USA. Men Undheim ville ikke love noen støtte til EU av den grunn. Bondelaget mener at mesteparten av maten Norge importerer, vil komme fra EU, USA og Australia hvis tollbarrierene fjernes.

24. til 28. februar er neste runde i forhandlingene.