Berge Furre vil i dag overlevere et opprop til statsminister Kjell Magne Bondeviks statssekretær Odd Josten Sæter og lagtingspresident Lodve Solholm.

Furre overleverer oppropet på vegne av 1800 vitenskapelig ansatte ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Kravet i oppropet er at regjeringen og Stortinget skal ta klar avstand fra krigsforberedelsene mot Irak.

Oppropet som leveres i dag føyer seg inn i rekken av en bevegelse mot Irak-krig som den siste tiden har vært i stor vekst. 17.404 personer har så langt underskrevet et opprop mot krig i regi av Fredsinitiativet Ingen krig mot Irak. 148 organisasjoner har sluttet seg til fredsinitiativet.

Kommende lørdag skal krigsmotstanden synliggjøres på gater og torg. Klassekampen har fått rapporter om demonstrasjoner over 30 forskjellige steder i Norge arrangeres markeringer mot krig som ledd i en global aksjonsdag.

Øystein Meland, sekretær for Fredsinitiativet Ingen krig mot Irak, sier til Klassekampen at arrangørene regner med at det vil bli demonstrasjoner over 40 steder i Norge og at minst 20.000 vil delta i demonstrasjonen i Oslo.

Berge Furre mener dagen vil bli historisk.

? Dette ser ut til å bli en fredsmarkering som vil være enestående i norsk historie, sier teologiprofessoren til Klassekampen.

Kald krig

Furre viser til motstanden mot Vietnam-krigen, og kampen mot krigen mot Algerie før den tid.

? Disse krigene var klemt inn i den kalde krigens mønster. Nå har vi en annen situasjon som åpner for en bredde man ikke hadde den gang, sier Furre og viser til at hele kirken nå støtter opp om kampen mot krig.

Furre begrunner sin krigsmotstand med at fred rett og slett er viktig, og at man ikke vet hva man risikerer med en krig mot Irak. Professoren mener en nærliggende risiko er at en krig kan bli forstått som en kollisjon mellom to sivilisasjoner.

? Dette kan få vide konsekvenser, sier han.

Verdenshegemoni

? Motstanden mot det amerikanske maktmonopolet er svært viktig, sier Furre. USA må ikke få bli et nytt Romerrike, det må være spillerom for andre nasjoner, mener han.

? Det er viktig at vi nå etter den kalde krigen ikke får et amerikansk verdenshegemoni, små stater må kunne følge sin egen vei, sier Furre og fortsetter:

? Noen trekker fram som skrekkperspektiv at vi kan få en dominoeffekt. Først tok de Afghanistan, deretter tar de Irak, med et regime som jeg ikke har den minste sympati for, og dette kan igjen føre til en serie kriger. Jeg er ikke så pessimistisk at jeg tror det vil skje. Men trusselen om dette kan bli en internasjonal faktor som vi helst skulle unngå.

Forskrekket

Berge Furre mener ting er forverret etter at George W. Bush ble president i USA.

? Jeg er nokså forskrekket. Jeg husker at jeg dagen etter at Bush var blitt valgt sa at «det blir vel ikke så stor forskjell», men det ble det, sier Furre.

Bush står ifølge Furre for en amerikansk imperialistisk politikk som er langt mer ekstrem enn forgjengerens.

? Selv om USA gjennom hele det forrige århundre, ikke minst fra 1950-tallet, sto på en imperialistisk politikk er det vi ser nå en mer naken imperialisme, mener Furre.

Kamp om ressurser

Vietnam-krigen var ifølge Furre en forlengelse av koloniveldet, i tillegg til at den var en del av konflikten rundt den kalde krigen.

? Det vi ser nå er en kamp om kontrollen av ressursene, det er jo oljen denne krigen står om. Dette gir et signal om konflikten vi står overfor, sier Furre og legger til:

? Vi står overfor et USA som vil ta kontrollen over verdens ressurser. Dette vil spesielt ressursrike land i den tredje verden merke, men vi skal være på vakt i Norge også fordi vi selv er et ressursrikt land.

Berge Furre vil i dag overlevere et opprop til statsminister Kjell Magne Bondeviks statssekretær Odd Josten Sæter og lagtingspresident Lodve Solholm.

Furre overleverer oppropet på vegne av 1800 vitenskapelig ansatte ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Kravet i oppropet er at regjeringen og Stortinget skal ta klar avstand fra krigsforberedelsene mot Irak.

Oppropet som leveres i dag føyer seg inn i rekken av en bevegelse mot Irak-krig som den siste tiden har vært i stor vekst. 17.404 personer har så langt underskrevet et opprop mot krig i regi av Fredsinitiativet Ingen krig mot Irak. 148 organisasjoner har sluttet seg til fredsinitiativet.

Kommende lørdag skal krigsmotstanden synliggjøres på gater og torg. Klassekampen har fått rapporter om demonstrasjoner over 30 forskjellige steder i Norge arrangeres markeringer mot krig som ledd i en global aksjonsdag.

Øystein Meland, sekretær for Fredsinitiativet Ingen krig mot Irak, sier til Klassekampen at arrangørene regner med at det vil bli demonstrasjoner over 40 steder i Norge og at minst 20.000 vil delta i demonstrasjonen i Oslo.

Berge Furre mener dagen vil bli historisk.

? Dette ser ut til å bli en fredsmarkering som vil være enestående i norsk historie, sier teologiprofessoren til Klassekampen.

Kald krig
Furre viser til motstanden mot Vietnam-krigen, og kampen mot krigen mot Algerie før den tid.

? Disse krigene var klemt inn i den kalde krigens mønster. Nå har vi en annen situasjon som åpner for en bredde man ikke hadde den gang, sier Furre og viser til at hele kirken nå støtter opp om kampen mot krig.

Furre begrunner sin krigsmotstand med at fred rett og slett er viktig, og at man ikke vet hva man risikerer med en krig mot Irak. Professoren mener en nærliggende risiko er at en krig kan bli forstått som en kollisjon mellom to sivilisasjoner.

? Dette kan få vide konsekvenser, sier han.

Verdenshegemoni
? Motstanden mot det amerikanske maktmonopolet er svært viktig, sier Furre. USA må ikke få bli et nytt Romerrike, det må være spillerom for andre nasjoner, mener han.

? Det er viktig at vi nå etter den kalde krigen ikke får et amerikansk verdenshegemoni, små stater må kunne følge sin egen vei, sier Furre og fortsetter:

? Noen trekker fram som skrekkperspektiv at vi kan få en dominoeffekt. Først tok de Afghanistan, deretter tar de Irak, med et regime som jeg ikke har den minste sympati for, og dette kan igjen føre til en serie kriger. Jeg er ikke så pessimistisk at jeg tror det vil skje. Men trusselen om dette kan bli en internasjonal faktor som vi helst skulle unngå.

Forskrekket
Berge Furre mener ting er forverret etter at George W. Bush ble president i USA.

? Jeg er nokså forskrekket. Jeg husker at jeg dagen etter at Bush var blitt valgt sa at «det blir vel ikke så stor forskjell», men det ble det, sier Furre.

Bush står ifølge Furre for en amerikansk imperialistisk politikk som er langt mer ekstrem enn forgjengerens.

? Selv om USA gjennom hele det forrige århundre, ikke minst fra 1950-tallet, sto på en imperialistisk politikk er det vi ser nå en mer naken imperialisme, mener Furre.

Kamp om ressurser
Vietnam-krigen var ifølge Furre en forlengelse av koloniveldet, i tillegg til at den var en del av konflikten rundt den kalde krigen.

? Det vi ser nå er en kamp om kontrollen av ressursene, det er jo oljen denne krigen står om. Dette gir et signal om konflikten vi står overfor, sier Furre og legger til:

? Vi står overfor et USA som vil ta kontrollen over verdens ressurser. Dette vil spesielt ressursrike land i den tredje verden merke, men vi skal være på vakt i Norge også fordi vi selv er et ressursrikt land.