Lars Rise, Kristelig Folkepartis utenrikspolitiske talsmann, slutter seg til SVs Kjetil Bjørklund i synspunktet på våpeneksport til USA. Han går inn for våpenboikott av land som går til krig i strid med folkeretten.

? Norge bør ikke selge våpen til stater som opererer i strid med folkeretten, sier Lars Rise til Klassekampen.

Han tar et lite forbehold om at det finnes en viss uenighet internasjonalt om det faktisk finnes et FN-mandat for en krig mot Irak eller ikke, men mener selv dette ikke foreligger.

? I utgangspunktet selger vi ikke våpen til land som er i krig, med unntak av allierte og muligens kriger der vi selv deltar, sier Rise.

Åslaug Haga, nyvalgt leder av Senterpartiet, mente mandag problemstillingen var uaktuell. Nå mener hun situasjonen er snudd på hodet etter George W. Bush sin tale og signalene om en nært forestående krig uten hjemmel i FNs sikkerhetsråd.

? Går USA til krig nå, uten folkerettslig grunnlag, tar jeg gjerne en grundig diskusjon om våpeneksporten, sier hun.

Nato-medlemskapet

I Sverige går diskusjonen for fullt. Blant annet har Göran Persson tatt til orde for at våpeneksport til USA strider mot svensk utenrikspolitikk. Men Sverige er ikke Nato-medlem.

Norsk politikk i forhold til våpeneksport, har hvilt på prinsippet om at det som hovedregel ikke selges våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig, eller hvor krig truer. For Nato-land er det i utgangspunktet ikke lagt restriksjoner. Det ble imidlertid gjort unntak for Tyrkia mellom 1995 og 1999 etter invasjonen i Nord-Irak og på grunn av den politiske situasjon i landet. Siden har våpeneksporten også til Tyrkia tatt seg opp.

I en rekke uttalelser den siste uken har utenriksdepartementet slått fast at norsk våpensalg til USA og Storbritannia vil fortsette, til tross for krigen.

Også Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talskvinne, Marit Nybakk, har støttet denne linjen.

Støtter regjeringen

Høyre er direkte avvisende til spørsmålet om våpenboikott av USA.

? Dette er et helt unødvendig forslag som kommer opp nå, som tydeligvis skal definere USA som et land som bryter folkeretten. Vi har allerede forskrifter som regulerer våpeneksporten, sier Høyres mann i Forsvarskomiteen, Bjørn Hernæs.

Han vil ikke ta standpunkt til den uenigheten som tydeligvis finnes mellom noen av statene i Sikkerhetsrådet, hvorvidt det foreligger et mandat eller ikke.

KrFU-leder Per Steinar Osmundsnes følger regjeringen, og ikke Lars Rise, i spørsmålet om våpenboikott av USA. Han mener det ikke bør være noen som helst restriksjoner på våpeneksporten til Nato-land.

Brev til Petersen

? Overfor våre allierte bør vi finne andre former enn boikott. Vi blir nok hørt i alle fall, sier Osmundsnes.

Mandag sendte SVs Kjetil Bjørklund et brev til utenriksminister Jan Petersen, med spørsmål om hvilken vurdering som ligger til grunn for at det ikke er restriksjoner i forhold til folkerettslige problemstillinger i eksportpolitkken for våpen til Nato-land.

SV, KrF og Senterpartiet utgjør dermed partier som er åpne for en diskusjon om denne politikken. Klassekampen lyktes ikke i å få kommentarer fra Venstre eller Unge Venstre før vi gikk i trykken i går.

morten.ronning@klassekampen.no

Lars Rise, Kristelig Folkepartis utenrikspolitiske talsmann, slutter seg til SVs Kjetil Bjørklund i synspunktet på våpeneksport til USA. Han går inn for våpenboikott av land som går til krig i strid med folkeretten.

? Norge bør ikke selge våpen til stater som opererer i strid med folkeretten, sier Lars Rise til Klassekampen.

Han tar et lite forbehold om at det finnes en viss uenighet internasjonalt om det faktisk finnes et FN-mandat for en krig mot Irak eller ikke, men mener selv dette ikke foreligger.

? I utgangspunktet selger vi ikke våpen til land som er i krig, med unntak av allierte og muligens kriger der vi selv deltar, sier Rise.

Åslaug Haga, nyvalgt leder av Senterpartiet, mente mandag problemstillingen var uaktuell. Nå mener hun situasjonen er snudd på hodet etter George W. Bush sin tale og signalene om en nært forestående krig uten hjemmel i FNs sikkerhetsråd.

? Går USA til krig nå, uten folkerettslig grunnlag, tar jeg gjerne en grundig diskusjon om våpeneksporten, sier hun.

Nato-medlemskapet
I Sverige går diskusjonen for fullt. Blant annet har Göran Persson tatt til orde for at våpeneksport til USA strider mot svensk utenrikspolitikk. Men Sverige er ikke Nato-medlem.

Norsk politikk i forhold til våpeneksport, har hvilt på prinsippet om at det som hovedregel ikke selges våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig, eller hvor krig truer. For Nato-land er det i utgangspunktet ikke lagt restriksjoner. Det ble imidlertid gjort unntak for Tyrkia mellom 1995 og 1999 etter invasjonen i Nord-Irak og på grunn av den politiske situasjon i landet. Siden har våpeneksporten også til Tyrkia tatt seg opp.

I en rekke uttalelser den siste uken har utenriksdepartementet slått fast at norsk våpensalg til USA og Storbritannia vil fortsette, til tross for krigen.

Også Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talskvinne, Marit Nybakk, har støttet denne linjen.

Støtter regjeringen
Høyre er direkte avvisende til spørsmålet om våpenboikott av USA.

? Dette er et helt unødvendig forslag som kommer opp nå, som tydeligvis skal definere USA som et land som bryter folkeretten. Vi har allerede forskrifter som regulerer våpeneksporten, sier Høyres mann i Forsvarskomiteen, Bjørn Hernæs.

Han vil ikke ta standpunkt til den uenigheten som tydeligvis finnes mellom noen av statene i Sikkerhetsrådet, hvorvidt det foreligger et mandat eller ikke.

KrFU-leder Per Steinar Osmundsnes følger regjeringen, og ikke Lars Rise, i spørsmålet om våpenboikott av USA. Han mener det ikke bør være noen som helst restriksjoner på våpeneksporten til Nato-land.

Brev til Petersen
? Overfor våre allierte bør vi finne andre former enn boikott. Vi blir nok hørt i alle fall, sier Osmundsnes.

Mandag sendte SVs Kjetil Bjørklund et brev til utenriksminister Jan Petersen, med spørsmål om hvilken vurdering som ligger til grunn for at det ikke er restriksjoner i forhold til folkerettslige problemstillinger i eksportpolitkken for våpen til Nato-land.

SV, KrF og Senterpartiet utgjør dermed partier som er åpne for en diskusjon om denne politikken. Klassekampen lyktes ikke i å få kommentarer fra Venstre eller Unge Venstre før vi gikk i trykken i går.

morten.ronning@klassekampen.no