Cappelen Akademisk Forlag lanserte i går boka «Gode formål ? gale følger», et kritisk lys på norsk innvandringspolitikk. Hege Storhaug, Sigurd Skirbekk, Ottar Brox, Olaf B. Halvorsen og Anders Slaatsveen er blant bidragsyterne som utfordrer store deler av den offentlige diskusjonen om innvandrerspørsmål.

? Det norske innvandringsspørsmålet har blitt gjort uløselig gjennom måten vi snakker om det på. Det har vært en konkurranse på begge sider om å være henholdsvis mest innvandrervennlig og -fiendtlig, sier Ottar Brox. På venstresida mener han det har rådet «en absolutt bevisstløshet» om disse spørsmålene.

Flere av forfatterne er sterke tilhengere av å styrke integrasjonen av innvandrere i det norske samfunnet og kritiserer ambisjonen om at Norge skal være et flerkulturelt samfunn.

? Vi vil da ikke ha et flerkulturelt samfunn, slår Hege Storhaug fast med henvisning til kvinneundertrykkende kulturer som finnes i innvandrermiljøer.

Den andre siden

Den skarpeste kritikeren av den norske innvandringsdebatten i boka er likevel Olaf B. Halvorsen som har over 22 års erfaring med undervisning for innvandrere. Han arbeider ved Rosenhof voksenopplæringssenter for innvandrere i Oslo.

? Vi har sammen med Danmark og Sverige det beste opplæringssystemet i verden. Det er urimelig å hevde at integreringsproblemene skyldes dårlig norskopplæring, sier Halvorsen.

Halvorsen mener den offentlige debatten i for stor grad har dreid seg om å påpeke rasistiske og sjåvinistiske holdninger blant nordmenn.

? Det finnes diskriminerende og rasistiske holdninger også på den andre siden, både religiøs og kulturell sjåvinisme og udemokratiske holdninger. Kvinner og ungdom blir holdt utenfor det norske demokratiet. Vi må derfor stille oss bak dem som slåss mot føydale og reaksjonære strømninger i disse miljøene, hevder Olaf B. Halvorsen. Han mener det har vært sterke føringer som har vanskeliggjort en åpen debatt om disse spørsmålene.

? Det er noen i denne debatten som har fått være ordstyrere. Jeg kaller dem politiske korrekturleserne som deler ut røde og gule kort. Disse har spredd en redsel for å si noe av frykt for å si noe galt. Vi har altfor lenge latt dem få styre debatten, slår Halvorsen fast.

Demokratisk problem

Olaf B. Halvorsen mener at det ikke finnes noen steder der innvandrere holdes mer utenfor enn i innvandrermiljøene selv. Konformitetspresset er enormt.

? Når vi påpeker dette, får vi mange motinnlegg. Delvis sier man at dette ikke finnes, eller man sier det er OK, eller at man ikke har tillit til at ikke-vestlige innvandrere kan ta et oppgjør med disse tradisjonene. Jeg for min del mener dette er det største demokratiske problemet i vårt samfunn. Det forringer demokratiet for oss alle. Snart må vi lære våre barn at vi lever i en apartheid-stat, sier Halvorsen.

Han sier han har møtt uttallige mennesker i disse miljøene som ikke får gjøre sine egne livsvalg, for eksempel når det gjelder valg av livsledsager.

? Det er groteske ting som skjer, sier Halvorsen. Han mener mange gjenkjenner situasjonen slik han beskriver den, uten at det fører til noe som helst.

? Hver gang jeg hører motviljen mot å ta inn over seg våre erfaringer, tenker jeg på et sitat av Olav Duun som lyder: «Folk grøssa over slikt uvettig snakk ? dei hadde just tenkt det same sjøl», sier Olaf B. Halvorsen.

Cappelen Akademisk Forlag lanserte i går boka «Gode formål ? gale følger», et kritisk lys på norsk innvandringspolitikk. Hege Storhaug, Sigurd Skirbekk, Ottar Brox, Olaf B. Halvorsen og Anders Slaatsveen er blant bidragsyterne som utfordrer store deler av den offentlige diskusjonen om innvandrerspørsmål.

? Det norske innvandringsspørsmålet har blitt gjort uløselig gjennom måten vi snakker om det på. Det har vært en konkurranse på begge sider om å være henholdsvis mest innvandrervennlig og -fiendtlig, sier Ottar Brox. På venstresida mener han det har rådet «en absolutt bevisstløshet» om disse spørsmålene.

Flere av forfatterne er sterke tilhengere av å styrke integrasjonen av innvandrere i det norske samfunnet og kritiserer ambisjonen om at Norge skal være et flerkulturelt samfunn.

? Vi vil da ikke ha et flerkulturelt samfunn, slår Hege Storhaug fast med henvisning til kvinneundertrykkende kulturer som finnes i innvandrermiljøer.

Den andre siden
Den skarpeste kritikeren av den norske innvandringsdebatten i boka er likevel Olaf B. Halvorsen som har over 22 års erfaring med undervisning for innvandrere. Han arbeider ved Rosenhof voksenopplæringssenter for innvandrere i Oslo.

? Vi har sammen med Danmark og Sverige det beste opplæringssystemet i verden. Det er urimelig å hevde at integreringsproblemene skyldes dårlig norskopplæring, sier Halvorsen.

Halvorsen mener den offentlige debatten i for stor grad har dreid seg om å påpeke rasistiske og sjåvinistiske holdninger blant nordmenn.

? Det finnes diskriminerende og rasistiske holdninger også på den andre siden, både religiøs og kulturell sjåvinisme og udemokratiske holdninger. Kvinner og ungdom blir holdt utenfor det norske demokratiet. Vi må derfor stille oss bak dem som slåss mot føydale og reaksjonære strømninger i disse miljøene, hevder Olaf B. Halvorsen. Han mener det har vært sterke føringer som har vanskeliggjort en åpen debatt om disse spørsmålene.

? Det er noen i denne debatten som har fått være ordstyrere. Jeg kaller dem politiske korrekturleserne som deler ut røde og gule kort. Disse har spredd en redsel for å si noe av frykt for å si noe galt. Vi har altfor lenge latt dem få styre debatten, slår Halvorsen fast.

Demokratisk problem
Olaf B. Halvorsen mener at det ikke finnes noen steder der innvandrere holdes mer utenfor enn i innvandrermiljøene selv. Konformitetspresset er enormt.

? Når vi påpeker dette, får vi mange motinnlegg. Delvis sier man at dette ikke finnes, eller man sier det er OK, eller at man ikke har tillit til at ikke-vestlige innvandrere kan ta et oppgjør med disse tradisjonene. Jeg for min del mener dette er det største demokratiske problemet i vårt samfunn. Det forringer demokratiet for oss alle. Snart må vi lære våre barn at vi lever i en apartheid-stat, sier Halvorsen.

Han sier han har møtt uttallige mennesker i disse miljøene som ikke får gjøre sine egne livsvalg, for eksempel når det gjelder valg av livsledsager.

? Det er groteske ting som skjer, sier Halvorsen. Han mener mange gjenkjenner situasjonen slik han beskriver den, uten at det fører til noe som helst.

? Hver gang jeg hører motviljen mot å ta inn over seg våre erfaringer, tenker jeg på et sitat av Olav Duun som lyder: «Folk grøssa over slikt uvettig snakk ? dei hadde just tenkt det same sjøl», sier Olaf B. Halvorsen.